Robert Bergsaker
Født6. mars 1914
Død18. september 2009 (95 år)
Beskjeftigelse Misjonær
NasjonalitetNorge

Robert Bergsaker (født 6. mars 1914, i Minneapolis, USA men oppvokst på Lillehammer, død 18. september 2009) var forfatter og predikant. Bergsaker var misjonær i India, Bangladesh, Thailand og Nepal, hvor han særlig var engasjert med helse- og omsorgsarbeid. Bergsaker er omtalt som «misjonens Thor Heyerdahl» og som «oppdagelsesmisjonær av klasse»[1], særlig etter sine reiser til Nepal i 1949 og 1950.

Bergsaker vokste opp og gikk på skole på Lillehammer. Senere flyttet han til Oslo. Han utdannet seg til gullsmed, tegner og faglærer. Han har studert ved Kunst og Hådverksskolen i Oslo.

I 1943 ble Bergsaker frelst, døpt og tillagt pinsemenigheten Salem Oslo. Han kjente kallet til å bli misjonær og tok både misjonskurs og bibelskole i Oslo / London. Han var gift med misjonær Gerd Bergsaker som døde i 2000.

Robert Bergsaker døde på Harestua 18. september 2009 og ble gravlagt fra Vestre Gravlund kapell (Oslo), 6. oktober.

Innhold

IndiaRediger

I 1947 reiste han og ektefellen Gerd Bergsaker til India. Familien Bergsaker var to perioder (sju år) som misjonærer i India, frem til 1956. Bergsaker underviste ved misjonens bibelskole.

NepalRediger

Første gang Bergsaker var i Nepal, var i 1949 til 1950. Nepal var da et «lukket» land for kristen misjon. Han fikk anledning til å arbeide i landet, som medarbeider på en amerikansk vitenskapelig forskningsekspidisjon.

I 1957 ble Nepal åpnet for kristen misjonvirksomhet som drev sosialt og humanitært arbeid. Bergsaker var blant de første misjonærene som reiste ut. Senere ble det fire perioder over flere år i Nepal som misjonær. Han fikk følge utviklingen i landet på nært hold og hans oppgaver var å lede byggearbeider innen helse og omsorg. Blant annet sykehus og attføringshjem for spedalske.

Da Bergsaker kom til Nepal i 1949, var han den første kristne misjonær (pionermisjonær) i Nepal. Det hadde ikke tidligere vært noen kristen misjon, og det regnes derfor med at det ikke var noen kristne i landet. Senere har flere misjonsorganisasjoner hatt misjonærer i landet og i 2004 regnes det med at det er omtrent 700 000 kristne i Nepal.[2]

Krigsår i NorgeRediger

Under den andre verdenskrig satt Bergsaker en tid i fangenskap i Grini fangeleir. Sammen med andre kristne hadde de i levende kristent fellessakp. Blant annet satt han der sammen med Ole Hallesby. Sine opplevelser fra Grini dlere Bergsaker i boken Spenningens år, der han forteller om de dødsdømtes salmesang og om nattverdsgudstjeneste i dysenteribrakka.

Bangladesh og ThailandRediger

I 1971 var Bergsaker en kort tid i Bangladesh, der han hadde tilsyn med byggingen av et barnehjem. Han har også en periode undervist ved misjonene bibelskole i Thailand.

Predikant og lærerRediger

Under hjemmeoppholdene i Norge, mellom periodene som misjonær, var Bergsaker engasjert som lærer i skolen. Han er også brukt som predikant, og regnes for å være en god forkynner med stor fortellerglede. Dette beriker og gjør hans taler levende[2].

ForfatterenRediger

Bergsaker har skrevet 23 bøker, de fleste ble utgitt på Filadelfiaforlaget som senere endret navn til Rex forlag. Noen bøker inngikk i Den kristen bokringen, og Tenår-ringen, som var forlagets bokklubb. Flere er oversatt til andre språk. De fleste bøkene er fortellende, der Bergsaker deler av sine mange opplevelser som misjonær. I bøkene kommer Bergsakers interesse for antropologi og historie, kanskje særlig bibelhistorie fram. Noen av bøkene er skrevet som reisebøker fra profeter og apostlers fotspor, blant annet Peter, Paulus, Moses og Thomas. Bøkene er solgt i 250 000 eksemplar og enkelte bøker er oversatt til seks språk[1]. I boken Spenningens år (1970), deler Bergsaker av sine opplevelser i krigsfangenskap på Grini. Boken skiller seg fra andre tilsvarende bøker ved at den forteller om et levende kristent fellesskap mellom enkelte av fangene.

BibliografiRediger

Bergsaker har skrevet 23 bøker. Flere av dem er oversatt til andre språk.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Østby, David André. 2009.
  2. ^ a b Delia, Tore. 2004.

LitteraturRediger