Reidar Stavseth
Reidar Stavseth (1907–1991) var en norsk avisredaktør og politiker (H) fra Trondheim. Han var politisk redaktør, senere sjefredaktør i Adresseavisen i Trondheim. Han tilhørte en gruppe av pressefolk med «en klar konservativ holdning og akademisk utdannelse».[3]
| Reidar Stavseth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. mai 1907[1] Trondheim | ||
| Død | 12. apr. 1991[1] (83 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Gunnar Stavseth | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Tilfredshet kirkegård[2] | ||
Familie og utdannelse rediger
Han vokste opp i Trondheim som sønn av overlærer Julius August Stavseth og hustru Rikke Andreasdatter Thorland, fra Lauga og Torland i Nærøy.[4][5][6] Han tok artium ved Trondheim katedralskole i 1927, studerte ett semester ved NTH, deretter ved Det Kongelige Frederiks Universitet, hvor han tok statsøkonomisk eksamen i 1929. Han hadde samtidig verv i riksmålsbevegelsen.[4]
Han giftet seg i 1939 med Ragnhild Julie Eik fra Borre i Vestfold.[4] Deres sønn Gunnar Stavseth ble også journalist og politiker.[7]
Journalistisk og politisk arbeid rediger
Han ble redaktør i Finnmarksposten i Hammerfest i 1930. Året etter ble han redaktør i Namdalens Folkeblad i Namsos og Rørvik, og ledet Namsos Unge Høyre fra 1932 til 1934.[4] Han utgav Innherreds Avis i Steinkjer fra 1933 til 1934.[8] Deretter var han redaktør i Møre Dagblad i Kristiansund fra 1934 til 1935 og reisesekretær i Vestfold Unge Høyre fra 1936 til 1939.[4]
Ved utbruddet av den andre verdenskrig var han tilbake på Møre som formann i Ålesund Unge Høyre og redaktør i Aalesunds Avis,[4] og «utgav denne som en av de siste frie aviser i Norge».[3] Han gav likevel ikke opp for pressesensuren; han var med på å utgi illegale aviser i det tyskokkuperte Norge.
Etter frigjøringen i 1945 ble han ansatt som sekretær i Unge Høyre og redaktør i medlemsbladet med samme navn. Året etter kom han til Bodø som fylkessekretær i Nordland Høyre og redaktør i Nordlandsposten. Stavseth var også formann i Bodø Høyre fra 1947 til 1949. Han var redaktør Fylkesavisen i Skien fra 1950 til 1953.
I 1953 kom han tilbake til hjembyen Trondheim som politisk redaktør i Adresseavisen.[4] Han avsluttet sitt yrkesliv som avisens sjefredaktør fra 1969 til 1974. Sjefredaktøransvaret var delt mellom Stavseth og Fritjof M. Åldstedt, som hadde ansvar for henholdsvis politikk og nyhetsdekning.[3][9] Stavseth var i mange år styremedlem i Norsk Redaktørforening.[4]
Stavseth var medlem av Høyres programkomité foran stortingsvalgene i 1945, 1961, 1965 og 1969. Han var formann i Sør-Trøndelag Høyre fra 1958 til 1962.[4]
Han forestod en rekke utgivelser om lokal- og bedriftshistorie.[3][4]
Bibliografi rediger
- 1941 – Til heder for stripen i seilet. Ulabrands livssaga.
- 1943 – Nordover med hurtigruten. Historie og hverdagsbilder gjennom femti år.
- 1946 – Arven fra Bjørn Farmann. Tønsberg Sjømannsforening gjennom 100 år.
- 1951 – Handelshuset J. M. Johansen gjennom 75 år.
- 1977 – Avisen først og fremst – tilbakeblikk og randbemerkninger. ISBN 82-7164-006-2.
- 1981 – Sjøbad og tradisjoner kysten rundt. ISBN 82-523-0276-9.
Referanser rediger
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.disnorge.no, besøkt 31. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Norland, Andreas (13. april 1991). «Reidar Stavseth». Aftenposten (morgen utg.): 19.
- ^ a b c d e f g h i j Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). «Stavseth, Reidar». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 525–526.
- ^ Leirvik, Sveinung (1989). Nærøy bygdebok. Bind IV. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. s. 276 og 396.
- ^ «Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad. Reidar Stavseth». Digitalarkivet. Besøkt 23. april 2016.
- ^ Halvorsen, Stein (2. april 2008). «Kunnskapsrik pressemann». Asker og Bærums Budstikke: 52.
- ^ «Innherreds avis». Steinkjerleksikonet. Besøkt 23. april 2016.
- ^ Amdahl, Kjell Einar og Uv, Oscar Eilert (red.) (1992). Adresseavisen 225 år: 1767–1992. Trondheim. s. 28.