Rago nasjonalpark

Rago nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i vilt fjell- og bre-landskap i Sørfold kommune i Nordland; ved utspringet og det øvre løpet av Storskogelva øst til grensen mot Sverige. Landskapsområdet kalles også Storskog-Rago.

Rago nasjonalpark
Land		Norge
Ligger i		Sørfold
Område		Nordland
Nærmeste bosetning		Bodø
Areal		171 km²
Opprettet		1971
Rago nasjonalpark 67°26′00″N 15°59′00″Ø
Rago nasjonalpark på Commons

Parken ble opprettet i 1971, for å «representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark Padjelanta» og den dekker et område på 171 km².

Nasjonalparken ligger i Sørfold kommunene i midtre Nordland; og den grenser opp til de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet, og tilsammen utgjør de fire parkene et verneareal på 5 400 km².

Besøkssenter nasjonalpark Nordland ved E6 i Saltdal kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke.

Geografi, landskap, geologi

Storskog-Rago preges av vilt, storslagent fjellandskap med dype kløfter – og utallige store steinblokker av granitt som ble avsatt i istiden. Her er også dype skoger og åpent fjell, klipper, fosser, og tre isbreer. Høyeste punkt er Austre Gaulis helt i nordøst med drøyt 1 320 moh., mens fjellet Rago (Rágo- eller Ráhkotjåhkkå) når opp til 1 312 moh. De største innsjøene er Litlverivatnet og Storskogvatnet.

Rago har et typisk nordnorsk kystklima med mye nedbør, kalde somrer og milde vintrer. Dette atskiller parken fra de svenske verneområdene lengre øst, som har innlandsklima med iskalde vintre.

Storskogdalen fra Lakshol i vest går nordøstover fram til Storskogvatnet. Storskogelva renner gjennom furuskog fra vatnet og nedover Storskogdalen, med flere fine fosser og stryk underveis. Øst for vannet fortsetter dalen et stykke innover og møtes av bratte, grå fjell lengst nord i nasjonalparken – mot den isolerte Trolldalen.

I de sørlige deler av nasjonalparken dominerer Lappfjellet og Flatkjølen langs en delvis bredekket fjellrygg som strekker seg inn mot Sverige. Nord for Lappfjellet ligger Litlverivatnet, med stupbratte fjellsider og et skar mot vest hvor vannet renner ut i en rundt 200 meter høy foss og ned i Storskogelva.

Flora og fauna

Floraen er generelt karrig, men sjeldne fjellplanter finnes noen steder. Jordsmonnet er karrig og klimaet ugjestmildt. I og langs Storskogdalen råder furu grunnen, men oppover mot skoggrensa overtar fjellbjørka. I nordenden av Storskogvatnet er det noe innslag av selje og rogn, samt blomsterplantene turt, ballblom og kranskonvall.

Kalde somre gir grobunn for slike fjellplanter som rosenrot, fjellmarikåpe, fjellfiol, og den østlige arten kongsspir i skogstraktene. En kystart som skrubbær forekommer en god del i bjørkeskogene. Granitten gir lite næring og myrområdene er lite artsrike – sveltstarr er her typisk. Myrplantene blåtopp, bjønnskjegg og rome trives også i det fuktige kystklimaet.

Aller høyest finner vi greplyng, fjellpryd, krekling og stivstarr, fjellmarikåpe, trefingerurt, musøre og hestespreng. I sørøst er det sjeldnere arter å finne, med skiferinnslag som gir grobunn for gullrublom, dvergrublom, polararve, sølvkattefot og snøsoleie.

Fuglelivet er smalt, særlig i høyereliggende strøk. Viktigst er snøspurv, steinskvett, heipiplerke og fjellrype. Langs Ragoelva finner man måltrost, rødvingetrost og gråtrost, samt løvsanger og hagesanger. Nord for Storskogvatnet er det mer insekter og mygg, med noe flere arter av troster, sangere, finker og meiser.

I Trolldalselva trives fossekallen, og blåstrupe holder til i vierkrattet langs denne elva. Det er ikke mange vadefugler å se, men kvinand, smålom og fiskemåke streifer innom. Storskogselva har årviss hekking av strandsnipe. Bjørkeskogen i Rago har enkelte år forholdsvis mye lirype, og i furuskogen i lavereliggende strøk finnes både orrfugl og storfugl.

Den karrige vegetasjonen medfører et lite framtredende dyreliv. Jerven har fast tilhold i området mens gaupe her er et streifdyr. Elgen er ganske nylig innvandret, og er det eneste hjortedyret som har tilhold her.

I de store svenske nasjonalparkene over riksgrensen er det mye bjørn, men det er ikke registrert bjørn på norsk side siden sent på 1940-tallet. Av mindre rovdyr er rødrev, mink og røyskatt vanlig, mens fjellrev og mår er sjelden å treffe på. Verneområdet har også svingende bestander av byttedyr som hare, ekorn og andre smågnagere.

Området var tradisjonelt fisketomt på grunn av de mange og store fossene Storskogelva. I mellom- og etterkrigstiden ble det likevel satt ut ørret og røye, som det i dag er store bestander av i flere vann.

Kulturminner

Dagens Rago nasjonalpark ble i eldre tider brukt til jakt, fangst, og reinbeite. Samenes tamrein ble tradisjonelt drevet gjennom Rago på vei fra Sverige til sommerbeite i Norge, og folk i Sørfold har ofte måttet hogge tømmer i den fjerntliggende Storskogdalen. Rundt første verdenskrig ble det utvunnet sølv og bly ved Rago-toppen, som spredte og ulønnsomme forsøksprosjekter.

Sørfold Jeger- og Fiskeforenings hytte ved Storskogvatnet ble brukt av nazistenes grensepoliti under krigen. Inskripsjoner på tømmerveggen inne i hytta.

Forvaltning og bruk av området

Det ligger to åpne hytter med enkel standard inne i nasjonalparken: Storskogvasshytta (Statskog) og Ragohytta. I tillegg finnes Fauske og Sørfold jeger- og fiskeforening sin hytte Storskoghytta, som leies ut. Det er gode bestander av ørret og røye i flere vann i parken, og man kan jakte småvilt. Det er nødvendig med jaktkort og fiskekort.

Verdensarv

I 2002 ble Rago nasjonalpark foreslått til UNESCOs verdensarvliste sammen med Tysfjord og Hellmofjorden i en oppføring kalt «Det lulesamiske området» i henhold til de kulturelle og naturlige kriteriene III, V, VII, VIII og IX.

Eksterne lenker

• (no) Rago nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
• (no) Rago nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase