Musøre (Salix herbacea) er en plante i pilefamilien, også kalt vierfamilien. Den er en tresort, og regnes som "verdens minste tresort". Den blir 1 til 5 cm høy og blomstrer i juni til juli. Bladene er grønne, en til to cm brede, med nedbøyde sagtenner. Hannraklen er gulfarget, mens hunnblomsterens kjønnsorgan er røde. Den likner på polarvier. Hunnblomstenes frukter (kapsler) er derimot større og mer iøynefallende hos rynkevier - hvor de ofte svært framtredende spesielt om høsten. Musørens hunnblomster er også rød-fiolette, men langt mer unnselige.

Musøre
Salix herbacea
Salix herbacea
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix herbacea
Norsk(e) navn: musøre
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Vierordenen
Familie: Vierfamilien
Slekt: Salix
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Musøre er ganske vanlig i Skandinavia, og kan sees på frisk til fuktig, mager jord oppe på snaufjell, eksempelvis snøleier, vindutsatte steder, strender og berghyller. Vokser sjelden i skog, men kan også sees på åpne lyngheier i nærheten av skogsterreng. Brer seg til snaufjellet i Norge, Sverige, Island og Færøyene. I Norge vokser den i sør fra høyder på over 1 500 meter, mens den i arktiske strøk vokser helt ned til havet, f.eks. i Nord-Norge. Den vokser også på Bjørnøya og konsentrert rundt IsfjordenSvalbard.

Musøre er tilpasset å overleve i harde arktiske og sub-arktiske miljøer, og har en bred utbredelse på begge sider av Nord-Atlanteren, i arktiske delen av Nordvest-Asia, Nord-Europa, Grønland og østlige Canada. Finnes også lenger sør på høyfjellet i Europa – sør for Pyreneene, Alpene og Rila – samt ned til de nordlige Appalachene i New York, USA.

HybriderRediger

Musøre danner en rekke hybrider med ulike arter av Salix, blant annet:

  • Trippelvier (Salix x arctogena) (for eksempel Salix herbacea x phylicifolia x polaris) - hybrid av musøre, grønnvier og polarvier, tidvis også med sølvvier, blekvier eller lappvier. Den er 10–100 cm høy og opprett krypende, sjelden på fuktig fjellmark. Greinene kan slå rot i bakken, med opprette blader og rakler. De bredt eliptiske bladene har spiss, er 2–5 cm lange og med små tenner. Bladene er under blekgrønne med gulgrønn midtnerve og 5–7 par med sidenerver fra denne. Bladskaftene er bare om lag 2 mm lange. Hunnraklene er om lag 2–3 cm lange, på nesten like lange skaft og har 2–5 store blad. Kapselen er godt synlig og grå-rød med tett behåring. Den vokser i grensetraktene i indre Trøndelag, Jämtland og Härjedalen, samt spredt i nord i indre Nordland, Troms, og svensk nordvestre Norrland mot norskegrensen.

KilderRediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenkerRediger