Professor Thorolf Raftos Minnepris
Professor Thorolf Raftos Minnepris (også kjent som Raftoprisen) er en pris som utdeles av Raftostiftelsen til enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som kjemper for ideer og prinsipper som underbygger FNs charter om menneskerettighetene. Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.
| Professor Thorolf Raftos Minnepris | |||
|---|---|---|---|
 Thorolf Rafto (1922–1986). | |||
| Utdeler | Raftostiftelsen | ||
| Oppkalt etter | Thorolf Rafto | ||
| Innstiftet | 1987 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utdelinger | 1987– | ||
Raftoprisen deles ut hvert år den første søndagen i november på Den Nationale Scene i Bergen.
Raftoprisen har vært delt ut hvert år siden 1987[1], og har etter hvert oppnådd stor internasjonal oppmerksomhet og prestisje. Prisen blir gitt til personer, grupper eller organisasjoner som ikke er kjent på verdensbasis. Meningen er å skape fokus rundt dem slik at arbeidet de gjør blir lettere. Fire av mottakerne eller sakene som har fått Raftoprisen, er senere blitt tildelt Nobels fredspris – Aung San Suu Kyi, José Ramos-Horta, Kim Dae-jung, Shirin Ebadi.
Prismottakere rediger
- 1987 – Jiří Hájek, Tsjekkoslovakia
- 1988 – Trivimi Velliste, Estland
- 1989 – Doina Cornea, Romania og Fidesz, Ungarn
- 1990 – Aung San Suu Kyi, Burma
- 1991 – Jelena Bonner, Russland
- 1992 – Preah Maha Ghosananda, Kambodsja
- 1993 – Folket på Øst-Timor (Prisen ble mottatt av José Ramos-Horta)
- 1994 – Leyla Zana,Tyrkia
- 1995 – Komiteen for Soldatmødre i Russland, Russland / Tsjetsjenia
- 1996 – Palermo Anno Uno, Italia
- 1997 – Sigøynerne/Romanifolket representert ved Ian Hancock
- 1998 – ECPAT, Thailand
- 1999 – Gennadij Grusjevoj, Belarus
- 2000 – Kim Dae-jung, Sør-Korea
- 2001 – Shirin Ebadi, Iran
- 2002 – Mohammed Daddach, Vest-Sahara
- 2003 – Paulos Tesfagiorgis, Eritrea
- 2004 – Rebiya Kadeer, fra den uighuriske minoriteten i Kina
- 2005 – Lidija Jusupova, Tsjetsjenia, Russland
- 2006 – Thich Quang Do, Vietnam
- 2007 – The National Campaign on Dalit Human Rights, India
- 2008 – Bulambo Lembelembe Josué,[2][3] Den demokratiske republikken Kongo
- 2009 – Malahat Nasibova, Aserbajdsjan
- 2010 – José Raúl Vera López, Mexico
- 2011 – Sexual Minorities Uganda (SMUG), representert ved Frank Mugisha, Uganda
- 2012 – Nnimmo Bassey, Nigeria
- 2013 – Bahrain Centre for Human Rights, Bahrain
- 2014 – Agora, Russland[4]
- 2015 – Padre Melo, Honduras[5]
- 2016 – Yanar Mohammed, Irak[6]
- 2017 – Parveena Ahangar og Imroz Parvez, Kashmir
- 2018 – Adam Bodnar, Polen[7]
- 2019 – Rouba Mhaissen, Syria/Libanon[8]
- 2020 – Egyptian Commission for Rights and Freedom (ECRF), Egypt[9]
- 2021 – Human Rights Data Analysis Group, USA[10]
- 2022 – Nodjigoto Charbonnel, Tsjad[11]
- 2023 – Defence for Children International – Palestine (DCIP), Palestina[12]
Referanser rediger
- ^ «History - Raftostiftelsen». archive.rafto.no. Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 24. september 2015.
- ^ «Prestigious human rights prize to Eastern Congo». Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Norway.org. 3. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008.
- ^ Berglund, Nina (25. september 2008). «Congo church leader wins Rafto Prize». Aftenposten. Besøkt 25. september 2008.
- ^ aftenposten.no Raftoprisen til russisk menneskerettsorganisasjon 25.09.2014
- ^ NRK. «Årets raftopris til honduransk prest». Besøkt 24. september 2015.
- ^ NRK. «Raftoprisvinnaren må leva i skjul». Besøkt 29. september 2016.
- ^ «Raftoprisen til Adam Bodnar». NHH. 27. september 2018. Besøkt 30. september 2018.
- ^ «Rouba Mhaissen (31) får Raftoprisen». NRK. 26. september 2019. Besøkt 26. september 2019.
- ^ «Raftoprisen 2020 går til Den egyptiske kommisjon for rettigheter og frihet». NRK. 24. september 2020. Besøkt 24. september 2020.
- ^ «Raftoprisen til Human Rights Data» (norsk). NRK. 23. september 2021. Besøkt 23. september 2021.
- ^ «Raftoprisen til Nodjigoto Charbonnel» (norsk). rafto.no. 22. september 2021. Besøkt 22. september 2022.
- ^ «Raftoprisen til Defence for Children International – Palestine og kampen for palestinske barn». Vårt Land (norsk). 21. september 2023. Besøkt 21. september 2023.