José Ramos-Horta

José Ramos-Horta
EastTimor.JoseRamosHorta.01.jpg
José Ramos-Horta
FødtJosé Ramos-Horta
26. desember 1949[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Portugal Dili, Portugisisk Timor
(nå Øst-Timor)
Ektefelle Ana Pessoa PintoRediger på Wikidata
Utdannet ved School of International and Public Affairs, Columbia University (–1983), The Hague Academy of International Law (–1983), Antioch College (–1984), Fondation René-CassinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse jurist, politiker
Parti ingen, FRETILINRediger på Wikidata
Nasjonalitet Øst-TimorRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Nobels fredspris (1996)[2][3], Honorary Companion of the Order of Australia (2013)[4], José Marti-ordenen (2010)[5], Rio Branco-ordenen, storkjede av Infante Dom Henriks orden (2007)[6], æresdoktor ved Universidade do Porto, storkors av Frihetsordenen (1998)[6], Order of Amilcar Cabral 1st Class (2011)[7]Rediger på Wikidata
Nettstedhttp://ramoshorta.com
Øst-Timors president
20. mai 2007 – 20. mai 2012
ForgjengerXanana Gusmão
EtterfølgerTaur Matan Ruak
Øst-Timors statsminister
26. juni 2006 – 19. mai 2007
ForgjengerMari Alkatiri
EtterfølgerEstanislau da Silva
Signatur
José Ramos-Hortas signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1996

José Ramos-Horta (født 26. desember 1949 i Dili, Øst-Timor) er en politiker fra Øst-Timor. Han var landets president fra 2007 til 2012.

BakgrunnRediger

José Ramos-Hortas far var en deportert portugisisk aktivist og moren timoresisk. Han fikk sin første skolegang på en katolsk misjonsskole i den lille landsbyen Soibada. Ramos-Horta studerte en periode jus i USA før han returnerte til Øst-Timors frigjøringskamp fra kolonimakten Portugal i 1968. Han arbeidet som journalist og korrespondent. Etter frigjøringen i 1975, var han utenriksminister i ni dager, før Indonesia okkuperte landet.

José Ramos-Horta studerte internasjonal jus i Haag i Nederland i 1983 og tok master i fredsstudier ved Antioch University i Ohio i USA året etter.

Politisk fredsaktivistRediger

Han flyktet til Sydney (Australia) og arbeidet ved Universitetet i New South Wales en periode. Ramos-Horta fungerte som talsmann for motstandsbevegelsen, og gjennom å grunnlegge The Revolutionary Front for an Independet East Timor (FRETILIN) kjempet han mot okkupasjonsmakten Indonesia. I 1993 ble Raftoprisen gitt til det timoresiske folk, representert ved Ramos-Horta. I 1996 mottok han Nobels fredspris sammen med biskop Carlos Filipe Ximenes Belo for sitt arbeide for menneskerettigheter i hjemlandet.

Politisk karriereRediger

José Ramos-Horta har siden vært utenriksminister i hjemlandet fra 2002 til 2006, og statsminister i perioden fra 2006 til 2007. Ramos-Horta stilte til valg som landets nye president i 2007, der han etter å ha blitt nummer to i første runde, i andre runde vant en overlegen seier med 69 prosent av stemmene. Han tiltrådte 20. mai.

Ramos-Horta ble skutt i magen under et attentat 11. februar 2008, men overlevde angrepet. Alvorlig skadet ble han sendt til Darwin i Australia for medisinsk behandling, og returnerte først til Øst-Timor 17. april.[8]

Ramos-Horta stilte til valget som ble avholdt 17. mars 2012 for å fortsette en periode til som president. Han fikk imidlertid tredjeplass i første valgomgang med 19,43% av stemmene, bak kandidatene Francisco Guterres med 27,28 % og Taur Matan Ruak med 24,17 %. Ramos-Horta annonserte at han hadde tapt og kom til å gå av.[9] Taur Matan Ruak vant andre valgomgang og overtok som president 20. mai 2012.[10][11]

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som José Ramos-Horta, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ramos-horta-jose
  2. ^ www.wikidata.org
  3. ^ www.nobelprize.org
  4. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian honours ID 1148642
  5. ^ www.rtp.pt
  6. ^ a b www.ordens.presidencia.pt
  7. ^ kiosk.incv.cv
  8. ^ (no) Dagbladet: Tilbake som helt etter attentatet, 17. april 2007
  9. ^ «East Timor President Jose Ramos-Horta admits poll defeat» (engelsk). BBC News. 19. mars 2012. Besøkt 13. oktober 2013. 
  10. ^ Kingsbury, Damien (17. april 2012). «Timor election a key test of stability» (engelsk). Sydney Morning Herald. Besøkt 13. oktober 2013. 
  11. ^ Powles, Anna (27. april 2012). «Nationalism and nostalgia win in Timor Leste» (engelsk). Asia Times. Besøkt 13. oktober 2013. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Mari Alkatiri 
Øst-Timors statsminister
Etterfølger:
 Estanislau da Silva 
Forgjenger:
 Xanana Gusmão 
Øst-Timors president
Etterfølger:
 Taur Matan Ruak