Adam Bodnar

polsk advokat og aktivist

Adam Piotr Bodnar (født 1977)[5] er en polsk advokat, pedagog, politiker og menneskerettighetsaktivist. Han er fra 13. desember 2023 justisminister i Polen.[6]

Adam Bodnar
Født6. jan. 1977[1]Rediger på Wikidata (47 år)
Trzebiatów[2][3]
BeskjeftigelseJurist, jurist, politiker, menneskerettsaktivist, universitetslærer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Polsk sivilombud (2015–2021)
  • Senator i Polen (2023–)
  • Polens justisminister (2023–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss (2006) (utdannet ved: Universitetet i Warszawa, studieretning: juss)
habilitasjon (2019) (utdannet ved: Universitetet i Warszawa, studieretning: juss)
Utdannet vedUniversitetet i Warszawa (–2000) (akademisk grad: Magister, studieretning: lov og rett)
Central European University (–2001)
Doktorgrads-
veileder
Mirosław Wyrzykowski
NasjonalitetPolen[3]
Medlem avStowarzyszenie im. Prof. Zbigniewa Hołdy[4]
Utmerkelser
7 oppføringer
Professor Thorolf Raftos Minnepris (2018)
Ridder av Æreslegionen (2020)
Anna Laszuk Award granted by Radio TOK FM (2016)
Pontifici (2020)
Nagroda Fundacji im. Janiny Paradowskiej i Jerzego Zimowskiego (2020)
Odznaka Honorowa Gryfa Zachodniopomorskiego (2022)
Medal „Za zasługi dla Ruchu Ludowego” im. Wincentego Witosa (2023)

Han var den polske ombudsmannen for borgerrettigheter fra 2015 til han ble kastet ut etter en avgjørelse i forfatningsdomstolen 15. april 2021. Bodnar har blitt tildelt en rekke priser for hans menneskerettighetsarbeid. I 2018 ble han blant annet tildelt Thorolf Rafto-minneprisen for å fremme de grunnleggende menneskerettighetene.[7] Senator.[8]

Liv og karriere rediger

I 2000 ble han utdannet jurist fra Universitetet i Warszawa, og i 2001 oppnådde han en Master of Law-grad innen komparativ forfatningsrett fra det sentraleuropeiske universitetet i Budapest.[9] Han fullførte også et kurs i europeisk lov som var samorganisert med Cambridge University, samt amerikansk lov som var samorganisert med University of Florida ved fakultetet for rettsvitenskap og administrasjon ved universitetet i Warszawa.[10] I 2006 mottok han en doktorgrad fra universitetet i Warszawa med en avhandling med tittelen Multi-level Citizenship in the European Constitutional Sphere.[11]

Han jobbet som assisterende professor ved Institutt for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Warszawa, og som akademisk lærer ved SWPS University of Social Sciences and Humanities i Warszawa.[12]

På 1990-tallet samarbeidet han med anti-rasist stiftelsen Never Again Foundation.[13] Fram til 2004 jobbet han ved Weil, Gotshal & Manges advokatkontor. Han ble deretter medlem av Helsinki Human Rights Foundation. I 2008 fungerte han som ekspert i European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) hvor han spesialiserte seg på opprettholdelse av menneskerettighetene i Polen.[10] I 2010 ble han utnevnt til nestleder i Helsinki Human Rights Foundation. Han fungerte også som styreleder i Panoptykon-stiftelsen og direktør for Zbigniew Hołda Association.[10] Han var også medlem av styret i FNs fond for torturofre. I 2011 ble han tildelt Toleranseprisen av de polske LHBT-organisasjonene, og i 2013 mottok han et stipend innenfor rammen av det tyske Marshall Memorial Fellowship-programmet.[9]

I 2015 ble han utnevnt til den polske ombudsmannen etter å ha mottatt tilslutning til Civic Platform, Democratic Left Alliance og Polish People's Party.[10] I løpet av sin periode tok han en rekke lokale myndigheter for retten for deres innføring av de kontroversielle LHBT-frie sonene, [14] som møtte kritikk fra det regjerende konservative lov- og rettighetspartiet.[15] I 2018 ble han tildelt Thorolf Rafto-minneprisen for å fremme de grunnleggende menneskerettighetene.[16]

I 2019 ble han tildelt Rule of Law Award tildelt av World Justice Project for sin "fremragende innsats for å styrke rettsstaten under vanskelige omstendigheter".[17] Samme år mottok han Human Dignity Award fra Roland Berger Foundation; imidlertid avviste han prisen som motiverte sin beslutning av den nazistiske fortiden til prisstiftelsen sin grunnlegger.[17] I september 2020 ble han tildelt den franske æreslegionen for å bevare borgerrettighetene og verdiene i Polen.[18]

Bodnars fem-årige periode gikk ut i september 2020.[19] De to kamrene i det polske parlamentet, kunne imidlertid ikke bli enige om en etterfølger. Derfor bestemte Bodnar seg lovlig for å bli sittende.[19] 15. april 2021 avsa The Constitutional Tribunal en avgjørelse om at han kunne forbli som en midlertidig løsning, men i høyst tre måneder til.

Referanser rediger

  1. ^ Sten Lundbo, «Adam Bodnar», utgitt 9. januar 2024, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Dr. Adam Bodnar | Commissioner for Human Rights», besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 124891896, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ bip.brpo.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Lundbo, Sten (21. april 2023). «Adam Bodnar». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  6. ^ «Chancellery of the Prime Minister - The Chancellery of the Prime Minister - Gov.pl website». The Chancellery of the Prime Minister (engelsk). Besøkt 13. desember 2023. 
  7. ^ «Raftoprisen til polsk menneskerettighetsforkjemper». dagbladet.no (norsk). 27. september 2018. Besøkt 27. mai 2021. 
  8. ^ Arkadiusz Gruszczyński (17. oktober 2023). «Nowi senatorowie z Warszawy i okolic. Rekordowy wynik Adama Bodnara». warszawa.wyborcza.pl (polsk). Besøkt 8. november 2023. 
  9. ^ a b «Dr. Adam Bodnar». Commissioner for Human Rights (engelsk). 8. september 2015. Besøkt 27. mai 2021. 
  10. ^ a b c d «Lista kandydatów na Rzecznika Praw Obywatelskich» (PDF). Sejm Rzeczypospolitej Polskiej. Besøkt 27. mai 2021. «Druk nr 3535» 
  11. ^ «dr hab. Adam Piotr Bodnar». Nauka Polska. 
  12. ^ «Pracownicy - Uniwersytet SWPS». web.archive.org. 11. mai 2020. Archived from the original on 11. mai 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  13. ^ «Che Guevara z korporacji». www.rp.pl (polsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  14. ^ «Bodnar nie odpuszcza ws. uchwał anty-LGBT. Skarży wyrok sądu». Do Rzeczy (polsk). 31. juli 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  15. ^ «Posłowie skrajnie oceniają pracę RPO Adama Bodnara. PiS i Kukiz'15 krytykują, PO i Nowoczesna uważają za wzór». www.gazetaprawna.pl (polsk). 5. september 2016. Besøkt 27. mai 2021. 
  16. ^ «The 2018 Rafto Prize to Ombudsman Adam Bodnar». The Rafto Foundation (engelsk). Arkivert fra originalen 23. august 2020. Besøkt 27. mai 2021. 
  17. ^ a b «Dr Adam Bodnar i Biuro Rzecznika Praw Obywatelskich uhonorowani prestiżową Nagrodą Praworządności przez World Justice Project». Rzecznik Praw Obywatelskich (polsk). 29. april 2019. Besøkt 27. mai 2021. 
  18. ^ «Adam Bodnar kawalerem francuskiego Orderu Legii Honorowej». www.rp.pl (polsk). Besøkt 27. mai 2021. 
  19. ^ a b «Polish court pushes out critical ombudsman». EUobserver (engelsk). Besøkt 27. mai 2021.