Rabarbra
Rabarbraplanten (Rheum rhabarbarum) er en gammel, hardfør, mat- og medisinplante (staude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia (Sør-Sibir og Kina). Planten ble dyrket i Europa fra 1600-tallet[3] og kom til Norge på 1700-tallet.[trenger referanse]
| Rabarbra | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rheum rhabarbarum L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| rabarbra[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Slireknefamilien | ||
| Slekt | Rheum | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra nordlige og sentrale deler av Asia | ||
Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre (eplesyre), men stilkene inneholder også en del oksalsyre som kan gi økt risiko for nyrestein.[trenger referanse] Melk kan forhindre dette til en viss grad.[trenger referanse] Rabarbra kan også virke som avføringsmiddel.[trenger referanse]
Rabarbra kan brukes til å lage desserter som suppe eller grøt ved koking sammen med sukker og jevning. Saften kan brukes som en aromatisk og syrlig ingrediens i drikke som brus og saft. Det finnes også flere kommersielle alkoholholdige drikker med rabarbra. Avhengig av landsdelen, høstes rabarbraen vanligvis frem til omkring Sankthans. Etter Sankthans blir planten stadig mer trevlete når den bygger opp næring til neste sesong.[trenger referanse]
Bladene inneholder særlig mye oksalsyre og regnes som giftige ved at oksalsyren hindrer kroppens evne til opptak av kalsium og jern.[3] Etter at rabarbrablader ble anbefalt brukt som grønnsak i England under første verdenskrig, ble de spist i betydelige mengder, og det skal ha kommet inn rapporter om akutte forgiftninger, og til og med dødsfall.[trenger referanse]
Utvalgte typer av rabarbra rediger
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 19. september 2023. Besøkt 19. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hagerabarbra Rheum rhabarbarum som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 19. september 2023.
- ^ a b Oppslagsord Rhubarb i Kiple (red.) The Cambridge World History of Food Cambridge University Press 2000
Eksterne lenker rediger
- (en) rabarbra i Encyclopedia of Life
- (en) rabarbra i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rabarbra hos Artsdatabanken
- (sv) rabarbra hos Dyntaxa
- (en) rabarbra hos ITIS
- (en) rabarbra hos NCBI
- (en) rabarbra hos The International Plant Names Index
- (en) rabarbra hos Tropicos
- (en) Kategori:Rheum rhabarbarum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rheum rhabarbarum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rheum rhabarbarum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Bioforsk Rabarbra Eit litteraturoversyn med vekt på innhald av eplesyre og oksalsyre[død lenke] (pdf) av Gunhild Børtnes
- Stor variasjon i norsk rabarbra
- The Rhubarb Compendium, Poison Information Arkivert 20. juni 2013 hos Wayback Machine.
- The Canadian Poisonous Plant Information System, Rhubarb
- Rabarbrarot brukt i urtemedisin (engelsk) Arkivert 21. mai 2013 hos Wayback Machine.
- TINE: rabarbraoppskrifter[død lenke]
