Åpne hovedmenyen

Postdoktor (av de latinske ordene post, etter, og doctor, dvs. doktor(grad)) er en mangetydig betegnelse på en midlertidig stilling for en forsker som har som formål å kvalifisere seg videre etter avlagt doktorgrad. Stillingstypen stammer fra USA, der den blir betegnet som postdoctoral fellow og forkortet postdoc. I de fleste land er postdoktor en stilling man har før man oppnår ordinær vitenskapelig stilling på begynnertrinnet, i USA som assistant professor (universitetslektor). Lengden på postdoktorstipend kan internasjonalt variere betydelig, fra noen måneder til flere år, og i USA og mange andre land har ordningen mer karakter av studentstipend enn av vitenskapelig stilling, med betydelig lavere lønn. Postdoktorstipend ble innført i Norge i 1980-årene, men stillingstypen fikk først større utbredelse etter årtusenskiftet. Norge har gått lengre enn andre land i retning av å formalisere postdoktor som en vitenskapelig stilling. Det er store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes internasjonalt. I European Framework for Research Careers tilhører postdoktorstillinger kategorien R2.

Innhold

NorgeRediger

I Norge er postdoktor en midlertidig kvalifiseringsstilling for en forsker med doktorgrad som ønsker å kvalifisere seg videre med sikte på å senere oppnå professorkompetanse; det er ikke vanlig å oppnå professorkompetanse i selve postdoktorperioden, slik at stillingen som regel bare er et skritt på veien mot dette. Dette formålet skiller seg internasjonalt fra det som er formålet med postdoktorstillinger i andre land, som stort sett har fokus på å oppnå ordinær vitenskapelig stilling på begynnertrinnet (typisk assistant professor eller lecturer i engelskspråklige land). En postdoktor i Norge ansettes på åremål. I løpet av ansettelsesperioden vil en postdoktor ofte gjennomføre forskning minst av samme omfang som en vanlig doktorgrad. Det formelle minstekravet til vitenskapelig kompetanse for ansettelse som postdoktor ligger på samme nivå som kravet for ansettelse som førsteamanuensis, men førsteamanuensisstillingen er i regelen fast og kan ha krav utover dette minstekravet.

Spesielt innen naturvitenskap og innen grunnforskning finner en ofte postdoktor-stillinger i stedet for faste ansettelser. Det kan være flere begrunnelser for dette:

  1. en mulighet til øket fordypning og ferdighetsforbedring for en forsker og mulighet til å bygge opp en mer omfattende publikasjonsliste.
  2. mulighet til å arbeide i andre forskningsmiljøer, gjerne i et annet land.

Et annet aspekt er at det tidvis har vært få faste stillinger ved universitetene. Postdoktor-stillinger har dermed blitt en mulighet til å drive meritterende forskning for å bedre sine kvalifikasjoner. Bare doktorgrad er normalt ikke tilstrekkelig for å oppnå professorkompetanse; i Norge er det kvantitative minstekravet til publisering for å oppnå professorkompetanse definert som publisering tilsvarende tre doktorgrader i de fleste fag.

Postdoktorer vil i regelen gjennomføre selvstendig forskning, men kan også inngå i større forskningsprosjekter.

Ulike typer postdoktorstillinger i Norge og internasjonaltRediger

Ulike typer postdoktorstillinger er langt vanligere i USA enn i Europa, men de siste tiårene har europeiske land i ulik grad kopiert den amerikanske ordningen. Det er likevel store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes. En ordning med postdoktorstipend ble i Norge innført av forskningsrådene på 1980-tallet, og i 1998 fikk lærestedene rett til selv å opprette postdoktorstillinger. Internasjonalt er Norge et av de land som har gått lengst i retning av å formalisere postdoktornivået.[1] I Norge ansettes postdoktorer med stillingsbetegnelsen postdoktor, som har stillingskode 1352. Internasjonalt varierer de formelle titlene for personer med denne type stillinger, og nivået kan også variere. Norske postdoktorstillinger ligger nivåmessig i den øvre enden av skalaen siden norske postdoktorer allerede minst er på nivå med førsteamanuensis, eller Associate Professor i mange engelsktalende land, mens i USA er postdoctoral fellow e.l. noe man er før man blir Assistant Professor (universitetslektor). Den norske postdoktortittelen oversettes til engelsk som regel som Postdoctoral Fellow, men har tidligere også blitt oversatt som Senior Research Fellow (Research Fellow er den normale oversettelsen av doktorgradsstipendiat). Noe av årsaken til diskrepansen i bruken av postdoktorbetegnelsen i Norge og USA er at selve doktorgraden, særlig på 1900-tallet, ble brukt svært ulikt i de to systemene; i USA var doktorgraden inngangsbilletten til en vitenskapelig karriere, mens i Norge fylte andre grader denne rollen og doktorgraden var lenge en grad som allerede veletablerte akademikere tok.

Postdoktorer i det norske akademiske hierarkiRediger

Formalnivå
(European Framework
for Research Careers
)[2]
Forskerstigen
(hovedsakelig
i instituttsektoren)
Forsknings- og
undervisningsstigen
(hovedsakelig
ved universiteter)
Professornivå
R4 Leading Researcher
Forsker I
(SKO 1183)
(Research Professor)
Professor
(SKO 1013/1404)
(SKO 8013/9301 – II-stillinger)
(Professor)
Felles kompetansekrav: Professorkompetanse
Førsteamanuensisnivå
R3 Established Researcher
Forsker II/seniorforsker
(SKO 1109/1110)
(Senior Researcher)
Førsteamanuensis
(SKO 1011)
(Associate Professor)
Felles kompetansekrav: Doktorgrad
normalt krav utover dette
Utdanningsstilling
med doktorgrad
R2 Recognised Researcher
Postdoktor
(SKO 1352)
(Postdoctoral Fellow)
Amanuensisnivå Forsker III/forsker
(SKO 1108)
(Researcher)
Amanuensis (SKO 1010)´
Universitetslektor (SKO 1009)
(Assistant Professor)
Felles kompetansekrav: Høyere grad
Utdanningsstillinger
uten doktorgrad
R1 First Stage Researcher
Stipendiat (SKO 1017/1378)
(Research Fellow)
Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019)
(Research Assistant)

Antall postdoktorer i NorgeRediger

Fagområde 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Antall personer 1991–2001
Humaniora - 1 2 5 12 38 52
Samfunnsvitenskap 11 10 10 17 20 45 92
Matnat 18 77 61 84 99 161 408
Teknologi 7 3 4 26 34 50 115
Medisin 38 73 91 97 139 212 461
Landbruks- og fiskerifag
samt veterinærmedisin
- 2 7 3 9 19 36
Totalt[1] 74 166 175 232 313 525 1154

ReferanserRediger

  1. ^ a b Postdoktorordningen. NIFU Skriftserie, 37 2003 Arkivert 14. januar 2006 hos Wayback Machine.
  2. ^ Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU.