Pokkenholt
Pukkenholt, pokkenholt eller lignum vitæ er den meget harde og tunge veden fra de tropiske Guaiacum-trærne, særlig Guaiacum officinale og Guaiacum sanctum som ble mye brukt til taljer, foringer og redskap som krevde særlig slitestyrke.[1][2] Disse harde tresortene er meget seige, med tette årringer, og inneholder mye harpiks og olje. Den er derfor vannavstøtende og brenner dårlig, tåler slitasje, korrosjon og syre.
Guaiacum-træerne er en gruppe vekster som noen ganger kalles «kreosotbusker» i leddbladfamilien, etter de store mengdene kreosotaktige stoffene trevirket inneholder. Disse plantene er sentvoksende, små, buskede løvtrær, som vokser på Jamaica, sydlige Florida og Mexico, i Vestindia og tropiske skoger i Mellom-Amerika og nordlige deler av Sør-Amerika.[3] Kjerneveden er brun med grønnlig skjær og vekslende fiberretning, slik at radialsnittet gir et stripete inntrykk. Veden er meget tung, densiteten ved 15 % fuktighet er ca. 1,15–1,50 g/cm³. Det vil si at det ikke flyter i vann. Den er seig og hard, og inneholder store mengder harpiks og fett. Dette hindrer vannabsorpsjon og gjør den «selvsmørende».[4]
Blomsterne av Guaiacum officinale er offisiell nasjonalblomst for Jamaica.[5] og Guaiacum sanctum er nasjonaltre på Bahamas.[6]
rediger
Navnet «pukkenholt» kommer fra det tyske navnet Puckerholz - «pokkertre», da man dengang mente, at treet kunne kurere syfilis.[7] Tresorten ble også kalt lignum vitæ (livets tre) og Holywood på engelsk, Palo Santo på spansk. Den ble også kaldt ironwood pga. sin hardhet, tyngde og slitestyrke. Det lett grønnlige skjæret på den mørke kjerneveden har også gitt tresorten navnet greenheart på engelsk, da heartwood betyr kjerneved.
Navn som lignum vitæ (livets træ), palo santo (hellige træ) og Holywood kommer fra trevirkets antatte store nytteverdi, særlig i medisin, da avkok og deler av treet ble brukt som kur mot forskjellige sykdommer fra hoste til gikt og syfilis.
Egenskaper og bruk av treet rediger
Pukkenholt er en verdifull tresort, tidligere eksportert i store mengder som kolonivare fra Vestindia til Europa fra det 17. århundre. Veden var verdsatt pga. sin hardhed, slitstyrke, robusthet og tyngde. Det er en av de hardeste og tyngeste tresorter i verden. Treet inneholder en meget stor andel av harpiks og opp til 25% oljeindhold, hvilket gjør at gjenstander og bevegelige deler slik som propeller lagd av pukkholt ikke behøver smøring. Tettheten i virket gjør at det synker i vann.[8]
Veden ble blant annet brukt til å bygge propeller, skipsskruer og båtdeler,[9] maskindeler, tannhjul, foringer, glideklosser, sviller for togskinner samt forskjellige typer dreide genstander, som britiske politikøller, støtere til mortere, knivskaft eller krokketkøller. Ved bygningen av Panama-jernbanen var svillene av pukkenholt så harde, at de måtte forbores før man kunne slå inn skinnespiker. Den dag i dag brukes den til maskindeler som skal brukes under vann og ikke skal smøres eller beskyttes, for eksempel ved hydroelektriske demninger[10]. Treet ble også brukt til å lage mekaniske deler av store skipsklokker, da trevevet pga. sitt store innhold av naturlig olje og harpiks ikke trenger å smøres og er bedre beskyttet mot rust enn tilsvarende deler laget av metall.
Samtidig ble treets ved, blomster og blader brukt til medisinsk avkok og barken til at brygge te av. Disse remediene ble brukt som prevensjon. Harpiksen blir den dag i dag brukt til framstilling guaiacpapir, som brukes i tester for å påvise om det finnes blod i pasienters avføring.[11]
Trærne er sentvoksende og har alltid vært sjeldne, og er i dag fortsatt sterkt truet på grunn av rovdrift under kolonitiden. Trærne fra Guaiacfamilien ble erklært utrydningstruede av IUCN i 1998, da de kom på listen over truede arter, CITES appendix II. Dette gjør at handel og import av pukkenholt er forbudt i en del land (som Mexico) og meget begrenset ellers i verden.[1]
Referanser rediger
- ^ a b Americas Regional Workshop (Conservation & Sustainable Management of Trees, Costa Rica) 1998. Guaiacum sanctum[død lenke]. 2006 IUCN Red List of Threatened Species.
- ^ Guaiacum sanctum (TSN 29041). Integrated Taxonomic Information System. Hentet ut 3. oktober 2010.
- ^ «Guaiacum officinale L.». Germplasm Resources Information Network. United States Department of Agriculture. 5. mars 2003. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. oktober 2010. «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. september 2009. Besøkt 15. mai 2019.
- ^ http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Botanik/Udenlandske_tr%C3%A6sorter/pokkenholt.
- ^ «National Symbols of Jamaica». Emancipation & Independence. Jamaica Information Service. Arkivert fra originalen 8. august 2011. Besøkt 15. mai 2019.
- ^ «National Symbols of the Bahamas». Bahamas Facts and Figures. TheBahamasGuide. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. januar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. desember 2009. Besøkt 15. mai 2019.
- ^ De morbo gallico, 16. århundre, Jean Chéradames oversettelse av et verk om syfilis skrevet av Ulrich von Hutten (1488-1523). "All the inhabitauntes of that ylonde somtyme be diseased with the french pockes, lykewyse as we be with the mesels, & small pockes. Nor they haue no other re∣medy for it but this." (Kapitel VI)
- ^ density heaviest wood – WolframAlpha, WolframAlpha, http://www.wolframalpha.com/input/?i=density+heaviest+wood, besøkt 2012-10-26
- ^ "Fitting Ships With Wooden Bearings". Popular Mechanics, April 1952, pp. 156–157
- ^ Columbia-dæmningen
- ^ «Chapter 46.2b. Upper Gastrointestinal Bleeding». Walker's Pediatric Gastrointestinal Disease (5te utg.).