Spøkelseskreps
Spøkelseskreps (Caprellidae eller Pariambidae) er en familie i overfamilien Caprelloidea («spøkelsesamfipoder») som videre inngår i ordenen amfipoder (Amphipoda), en type marine krepsdyr.[1] Gruppen består totalt av anslagsvis 150 arter. Familien har flere underfamilier og består av minst 88 slekter. Det er flere måter å fremstille fylogenien rundt denne gruppe, som kan defineres som enten overfamilie eller familie.[trenger referanse]
Spøkelseskreps | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Caprellidae Leach, 1814 | |||
Synonymi | |||
Pariambidae, Phtisicidae, Phtisicoidea | |||
Populærnavn | |||
spøkelseskreps | |||
Hører til | |||
Caprelloidea, amfipoder, storkrepser, krepsdyr | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca 150 | ||
Habitat: | marin | ||
Utbredelse: | Stillehavet m.m. | ||
Inndelt i | |||
Undergrupper:
|
I Norge finnes arter av slektene Aeginina, Caprella (flere arter), Metacaprella, Pariambus, Proaeginina, Pseudoprotella og Phtisica. En av disse er den sterkt invasive arten Caprella mutica, som opprinnelig stammer fra Japanhavet men som har spredd seg med skip og drivtang til nesten hele kloden.
Anatomi
redigerArtene i denne gruppen er mangelfullt utforsket. Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter), men noen av de mange artene blir opptil 5 cm lange. Kroppen deles inn i hode, en kropp (thorax) med 7 ledd, og en nesten usynlig eller i alle fall sterkt redusert bakkropp (abdomen). De har to store antenner og to små, og navnet stammer fra at artene har en langstrakt, leddet og skjelettaktig kropp. De kjennes godt på sitt pinneaktige utseende. [2] De har relativt korte lemmer (peripoder), og mange av artene har kraftige klør på korte for- og baklemmer. Forlemmene brukes til å spise, gripe fatt i plankton eller forsvare seg (peripoder nummer 1–2). Gjellene sitter på tredje-fjerde thorax-ledd (peripoder 3–4). Bakbena (peripoder 5–7) brukes til å holde seg fast i underlaget eller i tang. [3] Hunnene bærer eggene ved gjellene, dvs på 3–4 thorax-ledd bak forlemmene. [2]
Økologi og livsforhold
redigerSpøkelseskreps lever utelukkende i havet, og er funnet i nær sagt alle verdenshav, men med sterkere representasjon i Stillehavet, og delvis i Atlanterhavet, enn i andre hav. De fleste arter foretrekker tidevannssonen, mens noen relativt få arter er funnet på dyp helt ned til 4 000 meter. De lever gjerne på mosdyr (bryozoa), alger, eller på tang. De holder seg fast på underlaget med bakbeina.
Artene er altetende, og lever på diatomer, detritus (bunnavfall), protozoer, ulike plankton, og larver av andre krepsdyr. Noen filtrerer mat ut av vannmassene med antennene, andre skraper detritus av underlaget eller fanger mikroorganismer med forlemmene. De fleste av artene er rovdyr som aktivt kan fange annen mat. De kan likne underlaget de sitter på og sitte og vente på byttedyr som strømmer forbi i vannmassene.
Selv er de typisk byttedyr for reker, anemoner, eller maneter. [4] De er ikke en viktig matkilde for fisk, men de utgjør en viss matkilde for brenningsabbor-arten Cymatogaster aggregata i dens paringssesong i Stillehavet. [5]
Taksonomi
redigerGruppens systematikk er beskrevet på ny i 2013.[6] En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[7]
- Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter
- KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
- Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892
- Overorden Peracarida Calman, 1904
- Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9 725 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816
- Underorden Senticaudata - 22 overfamilier, 95 familier Lowry & Myers, 2013
- Infraorden Corophiida
- Parvorden Caprellidira Leach, 1814 (sensu Lowry & Myers, 2013)
- Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814
- Spøkelseskreps (Caprellidae Leach, 1814 eller Pariambidae Laubitz, 1993)
- Underfamilie Caprellinae Leach, 1814
- Slekt Abyssicaprella McCain, 1966
- Slekt Aciconula Mayer, 1903
- Slekt Aeginella Boeck, 1861
- Slekt Aeginellopsis Arimoto, 1970
- Slekt Aeginina Norman, 1905
- Slekt Caprella Lamarck, 1801
- Slekt Caprellaporema Guerra-García, 2003
- Slekt Cubadeutella Ortiz, Guerra-García & Lalana, 2009
- Slekt Deutella Mayer, 1890
- Slekt Eupariambus K.H. Barnard, 1957
- Slekt Hemiaegina Mayer, 1890
- Slekt Heterocaprella Arimoto, 1976
- Slekt Liriarchus Mayer, 1912
- Slekt Liriopes Arimoto, 1978
- Slekt Liropropus Laubitz, 1995
- Slekt Liropus Mayer, 1890
- Slekt Mantacaprella Vázquez-Luis, Guerra-García, Carvalho & PNG-Gonzalez, 2013
- Slekt Mayerella Huntsman, 1915
- Slekt Metacaprella Mayer, 1903
- Slekt Metaprotella Mayer, 1890
- Slekt Monoliropus Mayer, 1903
- Slekt Noculacia Mayer, 1903
- Slekt Orthoprotella Mayer, 1903
- Slekt Paracaprella Mayer, 1890
- Slekt Paradeutella Mayer, 1890
- Slekt Paradicaprella Hirayama, 1990
- Slekt Paraprotella Mayer, 1903
- Slekt Pariambus Stebbing, 1888
- Slekt Parvipalpina Stephensen, 1944
- Slekt Parvipalpus Mayer, 1890
- Slekt Pedoculina Carausu, 1941
- Slekt Pedonculocaprella Kaim-Malka, 1983
- Slekt Pedotrina Arimoto, 1978
- Slekt Postoparacaprella Arimoto, 1981
- Slekt Premohemiaegina Arimoto, 1978
- Slekt Pretritella Arimoto, 1980
- Slekt Proaeginina Stephensen, 1940
- Slekt Proliropus Mayer, 1903
- Slekt Propodalirius Mayer, 1903
- Slekt Protella Dana, 1853
- Slekt Protellina Stephensen, 1944
- Slekt Protellopsis Stebbing, 1888
- Slekt Protoaeginella Laubitz & Mills, 1972
- Slekt Prototritella Arimoto, 1977
- Slekt Pseudaeginella Mayer, 1890
- Slekt Pseudolirius Mayer, 1890
- Slekt Pseudoliropus Laubitz, 1970
- Slekt Pseudoprotella Mayer, 1890
- Slekt Tanzacaprella Guerra-García, 2001
- Slekt Thorina Stephensen, 1944
- Slekt Triantella Mayer, 1903
- Slekt Triliropus Mayer, 1903
- Slekt Triperopus Mayer, 1903
- Slekt Triprotella Arimoto, 1970
- Slekt Tritella Mayer, 1890
- Slekt Tropicaprella Guerra-García & Takeuchi, 2003
- Slekt Verrucaprella Laubitz, 1995
- Slekt Aegina Krøyer, 1843 = Aeginina Norman, 1905
- Slekt Fallotritella McCain, 1968 = Pseudaeginella Mayer, 1890
- Slekt Liparis Bosc, 1801 = Caprella Lamarck, 1801
- Slekt Luconacia Mayer, 1903 = Deutella Mayer, 1890
- Slekt Eugastraulax Schurin, 1935
- Underfamilie Paracercopinae Vassilenko, 1972
- Slekt Cercops Krøyer, 1843
- Slekt Paracercops Vassilenko, 1972
- Slekt Pseudocercops Vassilenko, 1972
- Underfamilie Phtisicinae Vassilenko, 1968
- Slekt Aeginoides Schellenberg, 1926
- Slekt Caprellina Thomson, 1879
- Slekt Caprellinoides Stebbing, 1888
- Slekt Chaka Griffiths, 1974
- Slekt Dodecas Stebbing, 1883
- Slekt Dodecasella K.H. Barnard, 1931
- Slekt Hemiproto McCain, 1968
- Slekt Hircella Mayer, 1882
- Slekt Jigurru Guerra-García, 2006
- Slekt Mayericaprella Guerra-García, 2006
- Slekt Metaproto Mayer, 1903
- Slekt Microtripus Lim, Rahim & Takeuchi, 2012
- Slekt Paedaridium Mayer, 1903
- Slekt Paraproto Mayer, 1903
- Slekt Perotripus Dougherty & Steinberg, 1953
- Slekt Phtisica Slabber, 1769
- Slekt Prellicana Mayer, 1903
- Slekt Protogeton Mayer, 1903
- Slekt Protomima Mayer, 1903
- Slekt Protoplesius Mayer, 1903
- Slekt Pseudocaprellina Sundara Raj, 1927
- Slekt Pseudododecas McCain & Gray, 1971
- Slekt Pseudoprellicana Guerra-García, 2006
- Slekt Pseudoproto Mayer, 1903
- Slekt Pseudoprotomima McCain, 1969
- Slekt Quadrisegmentum Hirayama, 1988
- Slekt Semidodecas Laubitz, 1995
- Slekt Symmetrella Laubitz, 1995
- Slekt Podalirius Krøyer, 1844 = Pariambus Stebbing, 1888
- Slekt Proto Leach, 1814 = Phtisica Slabber, 1769
- Underfamilie Caprellinae Leach, 1814
- Spøkelseskreps (Caprellidae Leach, 1814 eller Pariambidae Laubitz, 1993)
- Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814
- Parvorden Caprellidira Leach, 1814 (sensu Lowry & Myers, 2013)
- Infraorden Corophiida
- Underorden Senticaudata - 22 overfamilier, 95 familier Lowry & Myers, 2013
- Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9 725 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816
- Overorden Peracarida Calman, 1904
- Underklasse Eumalacostraca Grobben, 1892
- KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
Referanser
rediger- ^ Guerra-Garcia, «Caprellidae (Crustacea: Amphipoda) from the Great Barrier Reef and Adjacent Localities Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.», i: Records of the Australian Museum, Vol 58, nr 3, 2006, side 417-458.
- ^ a b Caprellidae Arkivert 4. mai 2013 hos Wayback Machine. - Life Desks, besøkt 12. mars 2014.
- ^ Gail V. Ashton, «Caprella mutica Schurin, 1935» Arkivert 4. januar 2015 hos Wayback Machine., Life Desks, besøkt 12. mars 2014.
- ^ Eugene N. Kozloff, kapitel «Sessile Jellyfish», i: Seashore Life of the Northern Pacific Coast, University of Washington Press 1983. ISBN 0-295-96030-2.
- ^ Edsel A. Caine, «Caprellid amphipods: fast food for the reproductively active », i: Journal of Experimental Marine Biology and Ecology', vol 148, 1991, side 27-33. doi=10.1016/0022-0981(91)90144-L.
- ^ Lowry, J.K. og Myers, A.A, «A Phylogeny and Classification of the Senticaudata subord. nov. (Crustacea: Amphipoda)», i: Zootaxa nr 3610 (1), 2013, side 1-80.
- ^ (en) Spøkelseskreps – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen - WoRMS. Besøkt 11. mars 2014.
Eksterne lenker
rediger- (en) Spøkelseskreps – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Spøkelseskreps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Spøkelseskreps hos Artsdatabanken
- (sv) Spøkelseskreps hos Dyntaxa
- (en) Spøkelseskreps hos ITIS
- (en) Spøkelseskreps hos NCBI
- (en) Kategori:Caprellidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Caprellidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Caprellidae Leach, 1814 - itis.gov
- Caprellidae - Life Desks, besøkt 12. mars 2014.