Petar Antun Rajič
Petar Antun Rajič (født 12. juni 1959 i Toronto i Canada) er en katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
| Petar Antun Rajič | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1959[1] (64 år)Toronto[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1987–), diakon (1986–), diplomat, katolsk biskop (2010–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Toronto Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Petar Rajič kommer fra en kroatisk familie som emigrerte til Canada fra den hercegovinske kommunen Doljani på 1900-tallet.
Prest rediger
Erkebiskopen av Vrhbosna, Marko Jozinović, diakonviet ham 30. november 1986, og biskopen av Mostar-Duvno-Trebinje-Mrkan, Pavao Žanić, presteviet ham den 29. juni 1987. Han var deretter aktiv i sjelesorgen, og begynte ved University of Toronto. I 1991 ble han flyttet til Roma for å studere ved Det pavelige diplomatakademi.
Hans tidligere posteriner i Pavestolens utenrikstjeneste var fra 1993 til nuntiaturene i Iran og til Litauen. Så virket han ved Statssekreteriatet i Vatikanet.
Erkebiskop, apostolisk nuntius til Kuwait og andre gulfstater rediger
Pave Benedikt XVI utnevnte Petar Rajič den 2. desember 2009 til titulærerkebiskop av Sarsenterum og apostolisk nuntius til Kuwait, Oman, Bahrain og Qatar og apostolisk delegat for den arabiske halvøy. Statssekreteriatets kardinal Tarcisio Bertone S.D.B. bispeviet ham den 23. januar 2010; medkonsekratorer var kardinal Vinko Puljić, erkebiskop av Vrhbosna, og Ratko Perić, biskop av Mostar-Duvno. Den 27. mars samme år ble han også utnevnt til apostolisk nuntius til Jemen og De forente arabiske emirater.
Nuntius til Angola og til São Tomé og Príncipe rediger
Den 15. juni 2015 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Angola og São Tomé og Príncipe.[2]
Der utviklet han forskjellige pastorale aktiviteter, besøkte forskjellige menigheter, samhandlet med de troende og observerte de eksisterende forholdene i de mest varierte lokale religiøse samfunn. Den oppmuntret for eksempel også den angolanske lederen til å realisere programmer som tar sikte på å dempe virkningene av tørken som påvirket den sørlige regionen av Angola. Han arbeidet på en avtale mellom Den hellige stol og Angola, hovedsakelig sentrert om sendingene fra den katolske radiostasjonen Rádio Ecclesia og om tilstanden til helligdommen Muxima. I mange år hadde Radio Ecclesia-sendinger, som rapporterte uønskede fakta til regjeringen, spesielt om borgerkrigen i Cabinda-provinsen, bare vært autorisert i Luanda-regionen. Avtalen var det første skrittet mot statens anerkjennelse av den katolske kirkes juridiske personlighet, som til slutt fant sted i 2019.
Nuntius til Litauen, Latvia og Estland rediger
Den 15. juni 2019 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Litauen av pave Frans.[3] Den 6. august samme år utnevnte paven ham også til apostolisk nuntius i Latvia og Estland.[4]
Nuntius til Italia og San Marino rediger
Den 11. mars 2024 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Italia og til San Marino av pave Frans.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761–1830) *1816
- Pave Pius IX (1797–1878) *1827
- Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823–1896) *1857
- Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806–1892) *1868
- Kardinal Gaetano Alimonda (1818–1891) *1877
- Kardinal Agostino Richelmy (1850–1923) *1886
- Biskop Giuseppe Castelli (1871–1943) *1911
- Biskop Gaudenzio Binaschi (1883–1968) *1930
- Erkebiskop Albino Mensa (1916–1998) *1960
- Kardinal Tarcisio Bertone (1934–) *1991
- Erkebiskop Petar Antun Rajič (1959–) *2010[5]
Referanser rediger
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 65534, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Angola e São Tomé e Príncipe». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. juni 2015. Besøkt 15. juni 2015.
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Lituania». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. juni 2019. Besøkt 15. juni 2019.
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Estonia e Lettonia». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 6. august 2019. Besøkt 6. august 2019.
- ^ rajic, lest 23. april 2023
Eksterne lenker rediger
- (en) Petar Rajič – kategori av bilder, video eller lyd på Commons