Enrico Enríquez
Enrico Enríquez (født 30. september 1701 i Campi Salentina i Puglia i Kongedømmet Napoli, død 25. april 1756 i Ravenna i Kirkestaten) var pavelig guvernør, diplomat, erkebiskop og kardinal.
| Enrico Enríquez | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1701[1] Campi Salentina | ||
| Død | 25. apr. 1756[1] (54 år) Ravenna | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, diakon (1743–) | ||
| Embete | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Enrico Enríquez studerte kirkerett og sivilrett ved La Sapienza i Roma. Han ble senere guvernør av en rekke byer frem til 1743, da han mottok de lavere vielser og ble kleriker.
San Marino rediger
Som legat til Perugia gjenopprettet han formelt Republikken San Marinos selvstendighet, som Ravenna-legaten kardinal Giulio Alberoni hadde opphevet i og med den alberonianske okkupasjon i 1739-1740. Alberoni hadde under sin militæraksjon innført en ny forfatning og forsøkte å tvinge San Marinos innbyggere til å underkaste seg Kirkestatens overherredømme. Alberoni handlet for egen regning og ikke på pave Klemens XIIs ordre. Beboerne benyttet sivil ulydighet for å protestere mot tvangen, og klagebrev ble sendt til paven. Paven sendte Enriquez for å gi rapport om San Marinos situasjon, og basert på dennes informasjon opphevet paven okkupasjonen. Selvstendigheten ble offisielt gjenopprettet 5. februar 1740.
Erkebiskop rediger
Den 16. desember 1743 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Nazianzo og ble sendt som apostolisk nuntius til Spania den 8. januar 1744. Det oppdraget hadde han frem til 1753.
Kardinal rediger
Pave Benedikt XIV kreerte ham til kardinalprest i det pavelige konsistorium den 16. november 1753, med Sant'Eusebio som tittelkirke. Han vendte tilbake til Romagna dom pavelig legat i Ravenna den 16. september 1754. Kardinal Enriquez døde i 1756 i Ravenna.
Enrico Enríquez er oversetteren av en godt mottatt italiensk versjon av Thomas à Kempis' andaktsverk De imitatione Christi (=Imitazione di Cristo).
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743[2]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org enri, lest 20. november 2020