Paul I. Paulsen

Paul I. Paulsen
Født		13. februar 1868
Død		12. oktober 1938 (70 år)
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Beskjeftigelse		Dommer, jurist
Nasjonalitet		Norge

Paul Ivar Paulsen (født 13. februar 1868 i Kristiania, død 12. oktober 1938 i Oslo) var en norsk jurist.

Paul I. Paulsen var sønn av overrettssakfører Martin Peter Paulsen. Han gikk ut av Kristiania katedralskole i 1886 og ble cand. juris i 1892. 1894 ble han ansatt han i Justisdepartementet, fra 1899 som byråsjef, fra 1908 konstituert og fra 1910 som fast ekspedisjonssjef i lovavdelingen. 6. juni 1905 ble han sendt av Christian Michelsens regjering med nattoget til Stockholm for å overrekke kong Oscar II brevet hvor regjeringen erklærte at den gikk av, og dermed i praksis erklærte unionen mellom Sverige og Norge for oppløst (unionsoppløsningen). I 1913 ble han utnevnt til sorenskriver i Aker. Han ble ekstraordinær assessor i Høyesterett i 1918, og var fast høyesterettsdommer fra 1921 til 1938.

Norges lover. Paul I. Paulsens utgave i tre bind.

Paulsen var medlem av flere offentlige kommisjoner og komitéer. I 1921 og 1922 var han riksmeglingsmann. Sammen med J. E. Thomle og C. S. Thomle utga han en stor samling av norske lover i ti bind. Han fikk også utgitt en lovsamling over de faktisk gjeldende lovene i tre bind, Norges lover, som siden har kommet i stadig nye utgaver i ett bind.

Litteratur

• Chr. Ebbell: «Paulsen, Paul Ivar», i Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo: Aschehoug, 1949.