Patrioten (illegal avis)

Patrioten var en illegal avis som kom ut i Stavanger under den andre verdenskrig. Avisa kom ut med til sammen 24 nummer, fra april til juni 1942. Gestapo rullet opp organisasjonen bak avisutgivelsen, og mange ble arrestert og sendt til Grini fangeleir eller til krigsfangenskap i Tyskland.

Oppstart

Idéen til avisa Patrioten kom fra Ola Horve i fra Stavanger. Han var allerede sterk involvert i mange typer illegal virksomhet, blant annet oppretting av en etterretningstjeneste mellom Flekkefjord og Stavanger. Han arbeidet også med å planlegge fluktruter for personer som måtte flykte til England.

Einar Andreassen i den illegale avisa Stritt folk hadde kontaktet Horve med tanke på at det kunne bli aktuelt for avismedarbeidere å flykte. Seinere kontaktet Horve på sin side Andreassen for å kunne publisere forskjellige meldinger. Horve arbeidet deretter en stund med begge avisene Stritt folk og Frihet. Da Horve ønsket å bli mer aktivt med i utgivelsene av avisene, fikk han imidlertid avslag.

I Det Norske Misjonsselskap ble Horve kjent med Sophus Jørgensen, som var trykkeribestyrer på Madagaskar, men hjemme på permisjon. Sammen med Børre Børresen hadde Sophus Jørgensen benyttet utstyr hos Misjonsselskapet for å trykke parolebrevet Kirkens grunn. I en ny avis Patrioten så de en mulighet til å fortsette støttearbeidet for prestene, og også for lærerne.

På det første møtet ble det bestemt at Erling Berg Pedersen, Sophus Jørgensen og Børre Børresen skulle skrive og redigere avisa. Mangor Larsen og John Hilmar Evertsen skulle stå for distribusjonen. Ola Horve skulle skaffe nyheter, gjennom et nettverk som ikke var kjent for resten av redaksjonsgruppa.

Ønsket var en avis som kunne formidle nytt fra London samt advare folk mot nazister og angivere. I motsetning til den illegale avisa Frihet, utgitt av personer med bakgrunn i arbeiderbevegelsen, så ville en ha en avis som skulle være borgerlig eller mest mulig partipolitisk nøytral. Etter at Sovjetunionen var kommet med i krigen, mente Ola Horve at noen var mer interessert i storpolitikk enn i rent norske forhold. Innholdet i avisa skulle være nyheter fra krigen, nyheter fra Hjemmefronten samt lokale meldinger.

Organisasjon og drift

Patrioten ble skrevet og stensilert i Stavanger, av en liten gruppe personer med forretnings- og industribakgrunn.

Redaksjonen

I redaksjonen medvirket Børre Børresen, Erling Berg Pedersen og Sohus Jørgensen, med Ola Horve som leder. Erling Berg Pedersen fungerte som hovedskribent og redaktør.

Ola Horve skrev artikler under navnet «Press Telegraph», men da han ble arrestert i slutten av april, måtte andre overta skrivingen under dette pseudonymet. Horve kunne bruke sterke ord om fienden og benyttet ord som «sjakaler» og «liklukt». Horve var også opphavsmann til et takketelegram til Adolf Hitler fra Gamle-Erik.

Nyhetene som ble formidlet i avisa kom fra mange kilder: Nyheter fra London ble skaffet av Solveig Bergslien, Otto Olsen og Knut Holmboe. I et lite arkivrom innenfor malersalen i Stavanger Teater hadde Patrioten en fast lytterpost på BBC-nyhetene. Radiolyttingen skjedde når teateret var mørkt og tomt så vel som når forestillinger pågikk med salen full av tyske soldater! Fra Strand leverte også Håkon Barkve nyheter samlet opp ved ulovlig radiolytting. Bjørn Hagen og Otto Olsen leverte informasjon fra Hjemmefronten.

Lokale meldinger var et viktig innslag i Patrioten. Dette kunne være opplysninger om personer en ikke kunne stole på eller historier om hvordan nazist-innsatte ledere hadde dummet seg ut.

I Strand kommune var det Trygve Holst som tok initiativ til å hjelpe med avisarbeidet, sammen med Ivar Fiskå og Malvin Amdal. Trygve Holst var reklamesjef ved stålverket på Jørpeland og ledet hjemmefrontsarbeidet i Strand fra 1940 til han ble arrestert 25. november 1942.

Øverst på første side stod alltid en parole, forfattet i fellesskap av redaksjonen. Dette var en kort appell om hvordan gode nordmenn burde oppføre seg og forholde seg. Det var en viktig oppgave å heve og styrke moralen.

Avisa kom ut to ganger i uken, først i 700 - 800 eksemplarer, men opplaget økte etter hver til om lag 2000. I alt ble det gitt ut 24 nummer, vanligvis som et folieark trykket på to sider. Et spesielt 17. mai-nummer var på fire sider.

Trykking

Trykking foregikk hjemme hos John Hilmar Evertsen i Murgaten i Stavanger, men også to ganger på stålverket på Jørpeland. Sammen med John arbeidet Mangor Larsen med trykkingen. Sophus Jørgensen hadde tilgang på stensiler og papir gjennom Misjonselskapet.

Noe seinere flyttet trykkeriet hjem til Michael Haaland i Madlaveien, mens leiligheten i Murgaten ble brukt som fordelingssentral, til pakking og distribusjon. Trykkerigjengen var da utvidet til også å omfatte Gard Paulsen. Trykkingen ble i starten utført på en sveiveduplikator, men denne ble etter hvert utslitt. Gjennom en firmaforbindelse og Per Magne Gilsvik greide en så å skaffe en flunkende ny Gestetner stensilmaskin

Distribusjon

Avispakking og distribusjon ble ledet av Ingeborg Evertsen. Ola Horve hadde gitt henne tilnavnet «Pillarguri». Mange av avisene brakte hun selv rundt i byen, gjemt under varene i en gammeldags handlekurv. Avisa ble distribuert ut over hele Nord-Jæren.

Noen av pakkene ble levert til kaptein Ole Hagen på rutebåten «Jøsenfjord», som gikk til Årdal, Fister og Hjelmeland. Pakken til Jørpeland ble brakt med Stålverkets frakteskøyte «Idsal».

Utdrag fra første nummer

Samtlige nummer av Patrioten er gjengitt i Per Asbjørn Holsts bok om avisa. Det første nummeret av Patrioten i april 1942 inneholdt følgende parole, skrevet av Erling Berg Pedersen:

Tiden er nå inne for en mer aktiv kamp for vår frihet. Og all ekte nordmenn må føle det som sin plikt å gå inn for denne vår felles kamp.

Lærere og prester står samlet til vern om vår frihet og selvstendighet. Siden 1. mars har 18 000 lærere meldt seg ut av Lærersambandet, og i påsken har alle landets prester (i Stavanger med en unntagelse) sagt fra seg sine embeder. Det er en åndelig krig uten sidestykke, og den vil få verdenshistorisk betydning.

Vi må derfor slutte opp om våre prester og lærere, og vi må ta kampen opp sammen med dem skal vi bestå som folk og kristen nasjon. La det være slik i dag at alle ekte nordmenn lover å gjøre det han kan selv om det går ut over ens personlige velvære og økonomi. Uten offer, ingen seier!

Altså til kamp for friheten under parolen "Alt for Norge". Når appeller kommer til deg venter Norge at du vil handle. Og husk, alt det du gjør i vår felles kamp teller, om du synes det er betydningsløst.

Opprulling og arrestasjoner

Sommeren 1942 startet Gestapo opprulling av organisasjonen bak Patrioten og også de tre andre illegale avisene i Stavanger, Frihet, Jøssing og Stritt folk. En lang rekke involverte personer ble arrestert og gitt harde straffer. Sentral i opprullingen på tysk side var SS-Hauptscharführer Arnold Hölscher. Etter dette var den illegale avisvirksomheten i Stavanger stoppet.

En av de første som ble arrestert var hovedmannen Ola Horve. Han ble flyttet fram og tilbake mellom fengsel i Haugesund, Bergen, Stavanger og Kristiansand og gjennomgikk svært harde forhør. Horve holdt tett med det han visste, men ble aldri helt frisk igjen etter torturen. Han satt på Grini inntil freden kom.

Hovedmennene bak avisvirksomheten ble sendt til Tyskland, til NN-leiren Natzweiler og til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Andre medvirkende ble dømt til fengsel i Grini fangeleir. Den følgende listen inneholder personer som ble arrestert helt eller delvis på grunn av tilknytning til Patrioten:

• Malvin Amdal. Arrestert 29. november 1942. Anklaget for spionasje. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler.
• John Aske. Arrestert 1. august 1942. Dømt til fengsel i Grini. Satt fri 21. april 1943.
• Håkon Barkve. Arrestert 19. november 1942. Anklaget for spionasje og Milorg-virksomhet. Sendt til Grini og deretter til Sachsenhausen.
• Solveig Bergslien. Arrestert 21. november 1943, anklaget for Milorg-viksomhet. Død i fengsel fire dager senere.
• Johan Friis Bjellan. Arrestert 3. august 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet. Sendt til Sachsenhausen.
• Otto Bjelland. Arrestert 5. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir. Satt fri 7. juni 1944.
• Lars Nicolai Blestad. Døde i Sachsenhausen 23. april 1943.
• Børre Børresen. Arrestert 26. mai 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet. Dømt til fengsel i Grini fangeleir og satt fengslet til freden kom i 1945.
• Einar Ellingsen. Arrestert for avisdistribusjon.
• Ingeborg Evensen. Arrestert for avisdistribusjon.
• John Hilmar Evertsen. Arrestert 31. juli 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet og deltakelse i Milorg. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler.
• Per Magne Gilsvik. Arrestert 5. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir. Satt fri 20. desember 1943.
• Per Johan Græsli. Arrestert 31. juli 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet og deltakelse i Milorg. Sendt først til Grini, deretter til Sachsenhausen. Døde på svensk sykehus få måneder etter freden i 1945.
• Otto Juel Haga. Arrestert 1. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir. Satt fri 20. september 1943.
• Ole Hagen. Arrestert for avistransport.
• Bjørn Bjørnson Hagen. Arrestert første gang 18. juli 1942, andre gang 26. august 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet og deltakelse i Milorg. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler.
• Knut S. Holmboe. Anklaget for illegal avisvirksomhet og deltakelse i Milorg. Sendt til Natzweiler.
• Trygve Holst. Arrestert 25. november 1942. Anklaget for illegalt avisarbeid og deltakelse i Milorg. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler. Døde i Danmark 10. april 1945 på vei hjem.
• Ola Horve. Arrestert 28. april 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet. Dømt til fengsel i Grini fangeleir og satt fengslet til freden kom i 1945.
• Jørgen K Hviding. Arrestert 12. november 1942. Anklaget for spionasje. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler.
• Louis Bernt Hviding. Arrestert 12. november 1942. Anklaget for spionasje. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler.
• Aasta Haaland. Arrestert for avisdistribusjon. Fengsel på Lagård.
• Michael Haaland. Arrestert 31. juli 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet. Sendt til Tyskland, døde i Natzweiler 1. februar 1944.
• Bertinius Jacobsen. Arrestert 5. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir for avisdistribusjon. Satt fri 20. desember 1943.
• Bertram Jacobsen. Arrestert 7. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir for avisdistribusjon. Satt fri 17. juli 1943.
• Sophus Jørgensen. Arrestert 1. august 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet. Dømt til konsentrasjonleir i Sachsenhausen.
• Mangor Larsen. Arrestert 31. juli 1942. Dømt for avistrykking og pakking og sendt til Sachsenhausen.
• Finn Larsen. Arrestert november 1942. Dømt for avisdistribusjon og sendt til Sachsenhausen.
• Engel Lea. Dømt for avisdistribusjon og Milorg-virksomhet. Sendt til Sachsenhausen.
• John Martinsen. Dømt for avisdistribusjon. Satt på Grini til 17. juli 1943.
• Otto Olsen. Dømt for nyhetsinnsamling og Milorg-virksomhet.
• Gard Paulsen. Arrestert 31. juli 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet og deltakelse i Milorg. Sendt først til Grini, deretter til Tyskland, døde i Natzweiler 24. april 1944.
• Olav Paulsen. Arrestert november 1942. Dømt for avisdistribusjon og sendt til Sachsenhausen.
• Erling Berg Pedersen. Arrestert 31. juli 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet. Sendt først til Grini, deretter til Natzweiler.
• Knut Phil. Avisdistribusjon.
• Ragnvald Rugland. Arrestert 6. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir. Satt fri 24. mai 1943.
• Lauritz Stokkedal.
• Arnt B Ulvebne. Arrestert 4. august 1942. Dømt til fengsel i Grini fangeleir. Satt fri 20. desember 1943.

Litteratur

• Per Asbjørn Holst (1995). Patrioten. Illegal avis i 1942. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-0-2. 

• Per Asbjørn Holst (1995). Død om så det gjelder. Trygve Holst 1907 - 1945. Falt for sitt land. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-993520-1-0. 

• Per Asbjørn Holst (2009). Strand under krigen. Motstand, Milorg og det daglige liv 1940-1945. Stavanger: Forlag Per A. Holst. ISBN 82-91947-53-8. 

• Hans Luihn (1960). De illegale avisene. Universitetsforlaget. 

• Hans Luihn (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-1945, en fortellende bibliografi. Nasjonalbiblioteket. ISBN 82-7965-010-5. 

• Erling Berg Pedersen (2000). Sterkere enn natt og tåke. Stavanger: Dreyer bok. ISBN 82-7096-324-0. 

• Knut Stahl (1962). Motstandskampen 1940 - 1945. Stavanger: Stavanger kommune i samarbeid med Stabenfeldt forlag.