Einar Andreassen

norsk motstandsmann og NKU-leder
Einar Andreassen
Einar Andreassen.jpg
Einar Andreassen,
trolig portrettert rett etter krigen.
Født6. mars 1918[1]Rediger på Wikidata
Død10. juli 1990[2]Rediger på Wikidata (72 år)
Beskjeftigelse Politiker, redaktørRediger på Wikidata
Parti Norges Kommunistiske Parti, ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Einar Andreassen (født 6. mars 1918, død 10. juli 1990) var en norsk motstandsmann, under krigen sentral i arbeidet med illegale aviser. Etter krigen ble han leder av NKPs ungdomsorganisasjon Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, før han senere gikk over til Arbeiderpartiet blant annet som formann i Stavanger Arbeiderparti og representant i Stavanger bystyre.

Andre verdenskrigRediger

Han hadde gått i mekanikerlære og tatt teknisk skole, og før krigen arbeidet han ved sykkelfabrikken på Sandnes.[3] Der var han sekretær i fagforeningen. Sammen med to andre ungdommer ved fabrikken, Per Ellingsen og Leif Ånestad, tok han i 1940 initiativet til å starte en av landets første illegale aviser, Stritt folk.[4] Avisnavnet var et pek til NS´ egen avis «Fritt Folk».[4] Gjennom fagforeningen hadde ungdommene tilgang til skrivemaskin og en liten, flat duplikator. Det første nummeret ble laget i fabrikkens gamle spisesal i et opplag på 500 eksemplarer.

Andreassen hadde i mange år hadde vært aktivt medlem i AUF, og rekrutteringen av medarbeidere kom i hovedsak fra arbeiderungdommens organisasjoner, AUF og avholdslaget Frisinn. Blant de første som var med i arbeidet var også hans forlovede, Ada Olsen. Andreassen både skrev og tegnet, og Stritt folk var velredigert. Andreassens hjem i Nedstrandsgaten 45 var et sentrum for arbeidet.

Sommeren 1942 rullet tyskerne opp mye av det illegale avisapparatet rundt Stavanger. Andreassen selv kom med båten tilbake fra en Oslo-tur, med kofferten full av illegalt materiale. Han ble møtt på brygga av Gabriel Nising og advart. Han klarte å lage et siste nummer av Stritt folk før han sammen med Nising flyktet til Sverige.

Blant norske motstandsfolk der fikk han opplæring i sabotasje, og vendte senere tilbake til Sandnes og Stavanger for å organisere en aktiv sabotasjegruppe. Han hadde nå sluttet seg til kommunistene. Han ble medlem i NKP og i partiets ungdomsorganisasjon, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.[5]

Senere livRediger

Andreassen ble valgt til leder i NKU på landsmøtet i 1947.[6] I årene 1948 til 1950 satt han som redaktør for NKUs avis Avant-Garden. Senere i livet brøt Andreassen fullstendig med NKP. Han gikk over til Arbeiderpartiet, der han blant annet var formann i Stavanger Arbeiderparti og representant i Stavanger bystyre. Han arbeidet også en periode som journalist ved Ap-avisen 1ste Mai.[3][7]

I etterkrigsårene arbeidet Andreassen som yrkesveileder, konsulent ved fylkesarbeidskontoret, journalist og kontorleder i AOF. I 1968 ble han ansatt som forretningsfører i Stavanger Samvirkelag Økonom, en stilling han hadde resten av sin aktive yrkeskarriere. Han var også i seks år styremedlem i Norges Kooperative Landsforening.[3][7]

Andreassen var formann i Stavanger Boligbyggelag i åtte år, med i næringsrådet for Rogaland, og også nestformann i Rogaland Teaters styre.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, 25. aug. 2019, https://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=3780746
  2. ^ Stavanger Aftenblad, 13. jul. 1990, 15, dødsannonse
  3. ^ a b c d «Einar Andreassen er død». Stavanger Aftenblad, 13. juli 1990.
  4. ^ a b Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen..., s.135
  5. ^ Birger Bakken, Åge Fjeld, Arne Jørgensen og Reidar T. Larsen (1998). Død over de tyske okkupanter. De norske kommunistenes motstandskamp 1940 - 1945. Informasjonsforlaget. ISBN 82-994859-0-8. , s.117, s.183
  6. ^ Unge Viljer nr 3-4 1947, side 2
  7. ^ a b «Illegale aviser». Rogalands Avis, 28. januar 2019.