Papilioninae

Papilioninae er sommerfugler som utgjør en underfamilie av svalestjerter. Papilioninae er vanligvis store og gjerne fargerike sommerfugler. De aller fleste lever i tropiske strøk. Men det er fem arter i Europa, hvorav bare en finnes i Norge.

Papilioninae
Papilio peranthus Bakvingene har en tydelig stjert og antennene virker korte i forhold til de store vingene. Foto: C. Felder
Nomenklatur
Papilioninae Latreille, 1802
Populærnavn
Papilioninae
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Svalestjerter
Økologi
Antall arter:		485 i verden 5 i Europa 1 i Norge
Habitat:		i åpen skog og mark
Utbredelse:		særlig i tropiske områder
Inndelt i
Atrophaneura Battus Byasa Chilasa Cressida Euryades Eurytides Graphium Iphiclides Lamproptera Losaria Meandrusa Mimoides Ornithoptera Pachliopta Papilio Parides Pharmacophagus Protesilaus Protographium Ripponia Teinopalpus Troides Trogonoptera

Utseende

Papilioninae er en gruppe med store sommerfugler med store og ganske skjøre vinger. Framvingene er trekantet, spisse og større enn bakvingene. Vingene hos de fleste arter er mørke, ofte med en eller flere flekker på bakvingene. Bakvingene hos flere av artene har en stjert, som er en forlengelse av en av vingens ribber. Antennene er virker korte i forhold til de store vingene.

Fuglevingene utgjør noen av slektene og er store flotte sommerfugler som lever i tropiske strøk. Navnet har de fått fordi framvingene er større enn bakvingene og at flukten derfor kan minne fugler.

Levevis

Når sommerfuglen besøker blomster sitter den med vibrerende vinger. Flukten er rettlinjet og rask.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven lever som plantespiser. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Eldre larvene har kamuflasjefarger og kan skyte ut et gaffelformet organ (osmaterium) like bak hodet. Dette organet utsondrer en skarp lukt og larven bruker det som et forsvarsmiddel for ikke å bli spist av andre dyr.

Papilioninae tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Puppene er festet i analenden (bakenden) og står oppreist, festet til underlager med et magebelte. De har to spisser i hodeenden. Puppen kan ha ulik farge, den etterligner fargen på underlaget. Alle de nordiske artene overvintrer i puppestadiet.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Troides helena er en typisk representant for gruppen fuglevinger

Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje.

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie svalestjerter (Papilionidae)
      • Papilioninae
        • stamme Leptocircini
          • slekten Eurytides Hübner, 1819
          • slekten Graphium Scopoli, 1777
          • slekt Iphiclides Hübner, 1819 – 2 europeiske arter
            • Iphiclides feisthamelii (Duponchel, 1832)
            • Iphiclides podalirius (Linnaeus, 1758)
          • slekten Lamproptera Gray, 1832
          • slekten Mimoides Brown, 1991
          • slekten Protesilaus Swainson, 1832
          • slekten Protographium Munroe, 1961
        • stamme Papilionini
          • slekten Chilasa Moore, 1881 - noen ganger plassert som en underslekt av Papilio
          • slekten Meandrusa Moore, 1888
          • slekten Papilio Linnaeus, 1758 – artsrik slekt med 3 europeiske arter:
            • Papilio alexanor Esper, 1800
            • Papilio hospiton Guenée, 1839
            • Svalestjert (Papilio machaon Linnaeus, 1758)
        • stamme Teinopalpini - bare én slekt
          • slekten Teinopalpus Hope, 1843
        • stamme Troidini
          • slekten Atrophaneura Reakirt, 1865
          • slekten Battus Scopoli, 1777
          • slekten Byasa Moore, 1882
          • slekten Cressida Swainson, 1832
          • slekten Euryades Felder & Felder, 1864
          • slekten Losaria Moore, 1902
          • slekten Pachliopta Reakirt, 1865
          • slekten Parides Hübner, 1819
          • slekten Pharmacophagus Haase, 1892
          • gruppen fuglevinger (Troidini i snever forstand eller Troides i vid forstand)
            • slekten Ornithoptera Boisduval, 1832
            • slekten Trogonoptera Rippon, 1890
            • slekten Troides Hübner, 1819

Kilder

• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine..
• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7

Eksterne lenker

• (no) Papilioninae hos Artsdatabanken
• (sv) Papilioninae hos Dyntaxa
• (en) Papilioninae hos Fauna Europaea
• (en) Papilioninae hos Fossilworks
• (en) Papilioninae hos ITIS
• (en) Papilioninae hos NCBI
• (en) Kategori:Papilioninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Papilioninae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist Arkivert 9. september 2010 hos Wayback Machine. Sjekkliste – svalestjerter (hele verden)
• Papilionidae Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.