Otto Skirstad

norsk advokat og politiker

Otto Benjamin Andreas Skirstad (født 17. februar 1882 i Kristiania, død 6. oktober 1942 i Falstadskogen) var en norsk overrettssakfører og politiker (H). Han ble henrettet som et av sonofrene i Trøndelag under den andre verdenskrig.

Otto Skirstad
Født17. feb. 1882[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død6. okt. 1942Rediger på Wikidata (60 år)
Falstad fangeleir
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
BarnOle Skirstad
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Medlem avDen Norske Advokatforening
Fedrelandslaget

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han ble født i Vestre Aker i Kristiania som sønn av tollkasserer Ole Skirstad og Anna Hallén. Han giftet seg i 1913 med Johanna Goltermann, som han fikk fire barn med, deriblant overrettssakfører Ole Skirstad. Han var svoger av ordfører Einar Dahl. Skirstad hadde studentereksamen fra 1900, juridisk embedseksamen fra 1905 og sakførerbevilling fra 1910.[2]

Karriere rediger

Før han begynte å praktisere som overrettssakfører i Trondheim i 1911, var han dommerfullmektig ved Kristiansund byfogdembede i 1906, dommerfullmektig i Lofoten sorenskriverembete fra 1908 til 1910 og politifullmektig i Trondheim i 1911. Etter å ha vært fast forsvarer i Orkdal sorenskriverembete, var han fast forsvarer i Trondheim byrett fra 1928.[2]

Skirstad var medlem av Trondheim bystyre og formannskap for Høyre[3] 1925–1936, og deltok aktivt i organisasjoner som Den Norske Advokatforening, Fedrelandslaget[4] og Arbeidsfylkingen.[5] Han var styremedlem i blant andre trikkeselskapet AS Graakalbanen og hermetikkfabrikken AS Bjugn Fabrikker.[6]

Andre verdenskrig rediger

Etter angrepet på Norge i 1940 ble Skirstad oppnevnt til sekretær for byens offentlige organ som skulle besørge forsyninger og praktisk samarbeid med tyskerne.[7] Han ble offentlig takket av okkupasjonsstyret for innsatsen, men svarte at innsatsen hadde vært som nordmann, og ble beordret på vedhogst som straff.[5]

Skirstad ble senere mistenkt for illegal virksomhet og arrestert uten begrunnelse på sitt kontor den 6. oktober 1942. Han ble bragt til Gestapos hovedkvarter på Misjonshotellet i Trondheim, senere til Falstad om kvelden. Samme dag hadde Josef Terboven erklært unntakstilstand i store deler av Trøndelag. De ti trønderske sonofrene ble brukt som avskrekking mot sabotasjeaksjoner, og henrettet i Falstadskogen ved daggry den 7. oktober. Levningene etter sonofrene ble fjernet av tyskerne i mai 1945 og senket med en lastebåt i Trondheimsfjorden.[5][8]

Otto Skirstads veiByåsen og hytteområdet Ottobyen ved Lianvatnet i Trondheim er oppkalt etter ham.[9]

Otto Skirstads privatarkiv oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket.[10]

Referanser rediger

  1. ^ a b Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Halbo, Sverre M. (1933). Norges advokater og sakførere 1932. Oslo: Aschehoug. s. 426. 
  3. ^ Christiansen, Haakon Odd (red.) (1973). Trondheim bys historie. Trondheim i går og i dag 1914-1964. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 304. 
  4. ^ Norland, Andreas (1973). Hårde tider. Fedrelandslaget i norsk politikk. Oslo: Dreyer. s. 22–23. 
  5. ^ a b c Leraand, Dag. «Otto Skirstad». Store norske leksikon. Besøkt 16. mai 2014. 
  6. ^ Hoffstad, Einar (1935). Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: Yrkesforlaget. s. 696. 
  7. ^ Christiansen, Haakon Odd (red.) (1973). Trondheim bys historie. Trondheim i går og i dag 1914-1964. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 254–257. 
  8. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (6. oktober 2012). «Da Terboven kastet silkehanskene». Trønder-Avisa: 8–9.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  9. ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Et topografisk-historisk leksikon. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 241. 
  10. ^ «L0001 - Personalia vedr. O. Skirstad: ass, attester, karakterbøker, skjøter m.m.». NTNU - Arkivportalen. Besøkt 6. mai 2021.