Otto Hofmann
Otto Ludwig Karl Adam Hofmann (1896-1982)[5] var en tysk nazist og SS-general tilknyttet Waffen-SS. Han var leder av det nazistiske statlige organet Rasse und Siedlungshauptamt (RuSHA). Han deltok også i første verdenskrig.
| Otto Hofmann | |||
|---|---|---|---|
 Otto Hofmann ca 1948 | |||
| Født | 16. mars 1896[1] Innsbruck[2] | ||
| Død | 31. des. 1982 (86 år) Bad Mergentheim[3] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[4] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel[4] | ||
| Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull | ||
Hoffmann ble etter krigen dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men ble benådet i 1954.
Bakgrunn og familie
redigerOtto Ludwig Karl Adam Hofmann ble født 16. mars 1896 i Innsbruck i Tyrol. Foreldrene var Adam Hofmann, kjøpmann, og Hermine Rosmanith. Otto Hofmann gikk på skole i München. Fra han var åtte bodde han hos sin ste-bestefar, en pensjonert major. Han meldte seg frivillig til tjeneste ved utbruddet av den første verdenskrig og ble plassert i feltartilleriet. tjenestegjorde som liasonoffiser for en avdeling det østerrikske flyvåpenet. Han ble skutt ned i 1917 og tatt til fange av russiske styrker, men klarte å rømme etter fem uker og fikk deretter opplæring som pilot. Han fikk Jernkorset i begge klasser og ble dimittert som løytnant i 1919. Hofmann hadde ingen utdanning utover militæret og sluttet seg til Freikorps som kjempet ved grensen mellom Bayern og Tsjekkoslovakia.[5]
Hofmann bodde sammen med familien vest i det det sentrale Berlin på Woyrchstrasse 48 nær Adolf Eichmanns kontor og et par kilometer spasertur fra hans eget kontor rett ved RSHAs kontor i Hedemannstrasse. Han brukte sin stilling til å skaffe arbeid til datteren. I husholdningen hadde de som tjenestejente en ung polsk kvinne som var ansett som rasemessig verdifull og som skulle «germaniseres». I praksis var det tvangsarbeid og Hofmann skaffet slike hushjelper til venner og bekjente. Hofmann var venn av Friedrich Jeckeln, Ludolf-Hermann van Alvensleben, som blant annet var Himmlers adjutant, og Richard Hildebrandt.[5]
Karriere
redigerHan ble tidlig medlem av NSDAP i 1923 (Alte Kämpfer), partiet ble forbudt og i 1929 gjenopprettet Hofmann ble da medlem igjen med nummer 145.729. Han sluttet seg til SS i 1931 med medlemsnummer 7646, noe som innledet hans karriere i nazipartiet og han begynte som stabssjef for sin venn Friedrich Jeckeln i Braunschweig. Hofmann arbeidet deretter ved ulike SS-enheter før han begynte i SS-staben på fulltid fra september 1935. I 1933 ble Hofmann mistenkt for å misbruke sin stilling og ble etterforsket av SS uten at det resulterte i noe.[5]
Fra 1937 ble han leder for RuSHA (Rasse und Siedlungshauptamt, «Sentralkontoret for rase og bosetning») i SS' vestlige region (Düsseldorf) og han arbeidt blant annet med utvelgelse av medlemmer til SS og etnisitetspolitikk. I 1939 ble han sjef for «slektskapskontoret» (Sippenamt) i RuSHA med ansvar for å utstede bevis for SS-medlemmenes avstamning, hvorpå han ble forfremmet til nestleder RuSHAs rasekontor med ansvar for å organisere fysisk vurdering av etnisk tyske i det okkuperte Polen samt andre polakker som kunne «re-germaniseres». Etter begynnelsen på andre verdenskrig fikk Himmler utvidet ansvar som Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums. Omkring 500 eksperter fra RuSHA med registrere de antropologiske detaljene for flere millioner mennesker, opplysningene ble ført på et «rasekort». I de annekterte delene av Polen bestemte RuSHA hvem som skulle deporteres og bosettes lenger øst.[5] Fra 1940 til 1943 var Hofmann øverste leder for RuSHA i SS. Det var i kraft av denne stillingen han deltok på Wannsee-konferansen. Som leder for RuSHA utvidet han stadig etatens ansvarsområde: Selektering av kandidater til SS og Waffen-SS, vurdering av bruder til SS-menn, vurdering av sivile aktuelle for «germanisering», fordrivelse av rasemessig uønskede polakker, bosetting av etniske tyske tilflyttere, avgjøre jødisk identitet inkluder Mischlinge, etablering gårdsbruk for SS i erobrede områder i øst, slektsforskning, og velferd for SS-medlemmenes familiere.[5] I 1943 ble han overført til Stuttgart som SS-und Polizeiführer for det sydvestlige Tyskland. Han nådde graden Gruppenführer i SS.
Rettsoppgjør og ettertid
redigerOtto Hofmann ble tiltalt i den åttende av Nürnbergprosessene kjent som RuSHA-prosessen. Det amerikanske aktoratet søkte å bevise at den tyske bosettings- og germaniseringspolitikken inngikk i et systematisk folkemordsprogram. Til sammen ble 13 personer tiltalt blant andre Richard Hildebrandt, Konrad Meyer og Ulrich Greifelt (de to siste fra rikskommissariatet for styrking av den tyske nasjon). I henhold til Det allierte kontrollrådets lov nr 10:[5]
- Forbrytelser mot menneskeheten
- Krigsforbrytelser
- Medlemskap i en kriminell organisasjon
Anklagen mot Hofmann om folkemord var konkretisert i ni underpunkter:[5]
- bortførting av barn for germanisering
- tvangssterilisering av tvangsarbeidere
- mord på barn av tvangsarbeidere
- straff for seksuelle relasjoner mellom tvangsarbeidere og etnisk tyske kvinner
- hindring av reproduksjon hos noen folkegrupper
- tvungen utvandring og bosetting
- slavearbeid, tvangsrekruttering og tvungen germanisering
- plyndring av eiendommer
- medvirkning til forfølgelse og utryddelse av jøder
Aktoratet underbygget anklagen med omfattende skriftlig dokumentasjon og vitneutsagn. Hofmann hadde ifølge aktoratet et stort ansvar for den tyske okkupasjonsmaktens forflytning, tvangsbosetting og germaniseringspolitikk (i de okkuperte områdene i øst) som i sin tur var en medvirkende årsak til holocaust. Hofmann hadde en effektiv forsvarsstrategi der han ble fremstilt som en forrådt idealist som trodde på SS' idealer for lojalitet, ære og selvoppofrelse; og han forsøkte å leve opp til idealene ved å være ukorrupt og rettferdig leder. I rettssalen fremstilte han seg som en mann av ære og gode intensjoner, og RuSHA som en ubetydelig og avmektig institusjon. Historikerne har i stor grad fulgt antakelse om at RuSHA var svak og uvesentlig. Hofmann skyldte på Himmler, RSHA eller SS-medlemmer som var døde eller forsvunnet. Hofmanns medtiltalte fulgte samme strategi for å forsvare seg. Sammenholdt med sikker skriftlig dokumentasjon av RuSHAs virksomhet baserte en god del av forsvaret seg på tilsiktet forvrenging av fakta.[5]
Hofmanns deltakelse på Wannsee-konferansen ble bagatellisert av forsvaret: Det ble hevdet at Hofmann ble overrasket over invitasjonen som angivelig var et innfall fra Heydrich og Hofmann kunne ikke motsett seg invitasjonen fra den mektige Heydrich. I retten argumenterte forsvaret med at Hofmann ikke støttet tvangssterilisering av mischlinge av 1. grad. Hofmann nektet for at RuSHA hadde en mischlinge-oversikt som var sammenstilt for å kunne oppspore personer av delvis jødisk opphav. Disse påstandene er ikke korrekte eller troverdige: Hofmann ga personlig ordre om å ta beslag i register over jøder i de okkuperte landene Frankrike, Nederland og Norge; og under Wannsee-konferansen var han aktiv, hadde ofte ordet og kom med egne ideer. Det var allmennt kjent i SS at RuSHA hadde en oversikt over mischlinge.[5]
I 1948 ble Hofmann ble funnet skyldig på alle tre hovedpunkter i tiltalen. Han ble frifunnet for punktet om plyndring av eiendom. Han ble ikke dømt for RuSHAs medvirkning til forfølgelse og utryddelse av jøder, og det ble anført at bosettingspolitikken berørte båder jøder og etnisk polske. Bosettingspolitikken og holocaust var sammenfiltrede prosesser der det ene tiltaket radikaliserte det andre. Hofmann ble ikke dømt for medvirkning til holocaust. Han ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. John J. McCloy benådet Hofmann i 1954.[5]
Hofmann var en overbevist rasist og antisemitt med betydelig innflytelse på nazistenes bosettings- og befolkningspolitikk. Den tyske historikeren professor Isabel Heinemann skriver at han slett ikke var en idealist som ble lurt av Himmler. Etter Wannsee-konferansen arbeidet han for å beskytte det rene tyske blodved å gjøre mischlinge «biologisk harmløse».[5]
Etter løslatelsen levde Hofmann et stille liv som kontorist uten å bli særlig forstyrret av fornyet etterforskning. Han ble avhørt av Zentrale Stelle, den sentrale tyske enhet for etterforskning av nazistenes forbrytelser, etter 1959 blant annet i 1962, 1965 og 1966 på grunn av fornyet interesse for Wannsee-konferansen etter rettssaken mot Adolf Eichmann. Hofmann ble selv etterforsket mellom 1959 og 1961 for drap på fanger i Natzweiler og i 1982 for deltakelse i Wannsee; begge sakene ble avvist av retten blant annet fordi han etter tysk lov ikke kunne tiltales på nytt for samme forhold og kunne bare avhøres som vitne.[5]
Han døde som gammel mann 31. desember 1982 i Bad Mergentheim.[5]
I populærkultur
redigerI filmen Conspiracy fra 2001 spilles han av Nicholas Woodeson.
Referanser
rediger- ^ Autorités BnF, BNF-ID 137496818[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n Heinemann, Isabel (2017). Jasch, Hans-Christian; Christoph, Kreuttzmüller, red. «Otto Hofmann, SS Race and Settlement Main Office: A Pragmatic Enforcer of Racial Policy?». The Participants: The Men of the Wannsee Conference (1 utg.). Berghahn Books: 75–94. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.10.