Omar Bradley

Omar Bradley
The GI's General
(«soldatenes general»)
Omar Bradley, official military photo, 1949.JPEG
Født12. februar 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ClarkRediger på Wikidata
Død8. april 1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
New YorkRediger på Wikidata
Gravlagt Æresgravlunden i ArlingtonRediger på Wikidata
Utdannet ved U.S. Army Command and General Staff College, United States Military Academy, US Army War CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, funksjonær, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av The class the stars fell onRediger på Wikidata
Utmerkelser
20 oppføringer
TroskapUSA USA
VåpenartUnited States Army
Tjenestetid19151953
Militær gradArmégeneral, General of the Army
KommandoerDen militære sjefsnemnd
StillingChairman of the Joint Chiefs of Staff (19. august 1949 – 15. august 1953)
Deltok iAndre verdenskrig, første verdenskrig, Koreakrigen
Signatur
Omar Bradleys signatur

Omar Nelson Bradley (født 12. februar 1893 i Clark i Missouri, død 8. april 1981 i New York City) var en amerikansk offiser (general) under andre verdenskrig og Koreakrigen. Da det amerikanske postvesen 5. mai 2000 utstedte en serie frimerker med «Distinguished Soldiers», var Bradley inkludert i denne. Han hadde kallenavnet «The G.I.'s General» («soldatenes general»).[trenger referanse]

Han ble uteksaminert fra United States Military Academy i West Point i 1915, en årgang som skulle levere en rekke generaler, også omtalt av militærhistorikere som «årgangen som stjernene falt på».[trenger referanse] Bradley fikk etterhvert graden General of the Army, som er den nest høyeste i USA.

Bradley var en av USAs fremste generaler under andre verdenskrig og var blant annet sjef for 2. armekorps under kampene i Nord-Afrika og invasjonen av Sicilia i 1943. Videre var han sjef for Den amerikanske 1. armé ved invasjonen i Normandie og fra 1. august 1944 sjef for 12. armégruppe.

Det var under Bradleys ledelse at de allierte stoppet den tyske Ardenneroffensiven i desember 1944-januar 1945.

Etter andre verdenskrig var han i perioden 1949-53 den første Chairman of the Joint Chiefs of Staff, og han ble utnevnt til fem stjernes general (General of the Army) 1950 som den siste av totalt fem.[trenger referanse] Som leder for forsvarsstaben ledet han den amerikanske krigføringen under Koreakrigen 1950-53 og det var han som drev igjennom beslutningen og å avskjedige general Douglas MacArthur fra stillingen som øverstkommanderende i Korea.[trenger referanse]

Han offentliggjorde sine memoarer i 1951, og fant der anledning til å kritisere Field Marshal (feltmarskalk) Montgomerys påstander i 1945 om at det var han som hadde sikret seieren over tyskerne i Ardenneroffensiven.[trenger referanse]

Bradley tilbragte sine siste år ved William Beaumont Army Medical Center ved Fort Bliss i Texas.

Den 1. desember 1965 døde Bradleys hustru Mary av leukemi. Han møtte Esther Dora «Kitty» Buhler, og giftet seg med henne den 12. september 1966.

I 1970 var Bradley konsulent for filmskaperne av filmen Patton – menneske og soldat. I filmen blir Bradley selv spilt av skuespilleren Karl Malden. Den stemmer godt overens med Bradleys syn på general Patton: Beundring av hans aggressive pågangsmot og seiersvilje, men implisitt kritisk til hans egoisme og påståtte likegyldighet til tapene under Sicilia-felttoget.[trenger referanse]

Bradley ble i 1977 tildelt Presidentens frihetsmedalje.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Omar Nelson Bradley, biography/Omar-Nelson-Bradley
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Omar Nelson Bradley, bradley-omar-nelson
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Omar N. Bradley, 00000001355
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Omar Nelson Bradley, 125

Eksterne lenkerRediger