Offertripod
Offertripod er et religiøst møbelobjekt på tre føtter som ble benyttet for ofringer eller andre rituelle handlinger. Som et sete eller bord er tripoden det mest stabile møbelkonstruksjonen for ujevnt underlag, og er således av gammel opprinnelse. Ordet tripod er gresk og betyr trefot.[1] Det er særlig assosiert med orakelet og Apollondyrkelsen ved tempelet i Delfi i antikkens Hellas.
Antikkens Hellas rediger
Den mest kjente tripod i antikkens Hellas er delfitripoden som den pytiske prestinne satte seg på da hun avleverte profetier fra guddommen. Setet var formet som en sirkulær plate på toppen av tripoden, ganske like en krakk, og setet var dekket av en gren med laurbær når gudinnen ikke satt på den. I denne forstand var tripoden i klassisk tid hellig for Apollon. Mytemet for Herakles tevler med Apollon for tripoden slik som det ble framstilt på vasemalerier eldre enn den eldste skrevne litteraturen.[2] Orakelet ved Delfi kan opprinnelig ha vært knyttet til Gaia, primærguddommen for Jorden.
En annen velkjent tripod i Delfi er tripoden fra Plataiai eller slangesøylen som er mest kjent som. Den var gjort fra en tiendedel av krigsbytte som ble tatt fra den persiske hæren etter slaget ved Plataiai i 479 f.Kr. Denne besto av et gyllent fat, støttet av en slange av bronse med tre hoder (eller tre slanger sammenslynget) og på denne en liste inngravert på slangekveilene over de bystater som hadde deltatt i krigen. Gullbollen ble fraktet av sted av fokierne etter den tredje hellige krig (356–346 f.Kr.). Den ble deretter stjålet av keiser Konstantin den store og tatt til Konstantinopel i 324 e.Kr. hvor den i dagens Istanbul kan bli fortsatt sett i hippodromen i byen, skjønt i ødelagt tilstand: slangenes hoder har forsvunnet, men et av dem er i dag utstilt i Istanbuls arkeologiske museum. Kun sokkelen står igjen. Inskripsjonen har blitt restaurert bortimot fullstendig. Slike tripoder hadde vanligvis tre ører (ringer som tjente som håndtak) og ofte også en sentral oppreist stender som støtte i tillegg til de tre beina.
Tripoder er hyppig nevnt av Homer som trofeer i atletiske leker og som gaver. I senere tider var de kunstferdig dekorert og med inskripsjoner, og fylte av samme hensikt. De ble også benyttet som votivgaver til gudene, og ved dramatevlinger i Dionysia mottok det vinnende koret en krone og en tripod. Prisen ble tatt imot av den velstående borgeren som hadde finansiert utstyret og trenet koret. Han ville enten dedikere tripoden til en guddom eller sette det på toppen av en marmorstruktur reist i form av en lite sirkulært tempel i en av Athens gater. En slik gate ble kalt for Tripodgaten, grunnet andre tilsvarende minnesmerker av samme slag.[3] En av disse var Lysikrates' kormonumentet som ble reist av ham for å minnes hans seier i dramatevling i 335 f.Kr. og den står der fortsatt.[4] Formen på seierstripoden, som i dag mangler på toppen av Lysikratesmonumentet, har blitt forsøkt gjengitt av ulike forskere siden 1700-tallet. Siden 1800-tallet ble dette monumentet populært i vestlig kultur som et symbol på antikkens greske kultur. Det har blitt benyttet som en modell i bygninger, blant annet i amerikanske Merchants' Exchange i Philadelphia, og inspirert en rekke monumenter som Dugald Stewart-monumentet i Edinburgh. Det finnes også en nøyaktig kopi i den kongelige botaniske hage i Sydney, Australia.[5]
Forskeren Martin L. West har skrevet at sibyllen i Delfi har mange trekk fra sjamanisme, sannsynligvis arvet eller påvirket fra Sentral-Asia. Han siterer at hun satt på en kaldron, en bolle av metall, som sto på en tripod mens hun kom med sine profetier. Hun var da i en ekstatisk tilstand, tilsvarende sjamaner, og hennes ytringer var ofte uforståelige, men ble tolket av prestene.[6]
I henhold til Herodot,[7] ble seiertripodene ikke tatt fra tempelets område, men etterlatt der som dedikasjoner. Tidvis ble tripoder også benyttet som støtte for en lebes eller kaldron.
Antikkens Kina rediger
Keramikk formet som tripod har vært en del av de arkeologiske funnene i Kina siden tidlig neolittiske kulturer i Cishan og Peiligang på 700- og 600-tallet f.Kr.[8] Offertripoder ble også funnet i bruk i antikkens Kina i form av støpt bronse, men også i keramisk form.[9] Disse er ofte referert til som «dinger» og har vanligvis tre føtter, men i en del tilfeller har de også fire føtter.
Kineserne har også benyttet seg av offertripoder i moderne tid, blant annet i 2005 da en «Nasjonal enhetstripod» gjort av bronse ble gitt av sentralmyndighetene til lokalmyndighetene i nordvestlige Kinas selvstyrte region i Xinjiang for å markere dets 50. årsjubileum. Den ble beskrevet som en tradisjonell kinesisk offerbeholder som symboliserte nasjonal enhet.[10]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Bokmålsordboka: «Tripod», av tri- og gresk pous, genitiv podos «fot». Se også Online Etymology Dictionary: «Tripod»
- ^ Vasemalerier med dette mytiske motivet begynte innenfor geometrisk stil, men identifiseringen av Herakles og Apollon ble først sikkert på 500-tallet f.Kr., jf. Burkert, Walter (1982): Homo Necans, University of California Press, s. 121, og bibliografiske note.
- ^ Harrison, Jane Ellen; Verrall, Margaret de G. (1890): Mythology and Monuments of Ancient Athens being a Translation of a Portion of the Attica of Pausanias, London and New York : Macmillan, s. 243[død lenke]
- ^ Monument of Lysicrates
- ^ Monument of Lysicrates, A View on Cities
- ^ West, Martin Litchfield (1983): The Orphic Poems, Clarendon Press, s. 147: «The Pythia resembles a shaman at least to the extent that she communicates with her god while in a state of trance, and conveys as much to those present by uttering unintelligible words. It is particularly striking that she sits on a cauldron supported by a tripod. This eccentric perch can hardly be explained except as a symbolic boiling, and, as such, it looks very much like a reminiscence of the initiatory boiling of the shaman translated from hallucinatory experience into concrete visual terms. It was in this same cauldron, probably, that the Titans boiled Dionysus in the version of the story known to Callimachus and Euphorion, and his remains were interred close by.» Se også Eliade, Mircea: Spirit Language.
- ^ Herodot: Historier, I.144; bok I.CXLIV
- ^ Stark, Miriam T. (2006): Archaeology of Asia. Blackwell Publishing. ISBN 978-1-4051-0213-1. s. 44.
- ^ Eberhard, Wolfram (1969): A History of China, Berkeley and Los Angeles : University of California Press, 3. utg. Cf. s. 49 for illustrasjon av en antikk bronsetripod funnet ved Anyang.
- ^ «National Unity Tripod» presented to mark Xinjiang's 50th birthday, People's Daily, Kina, 1. oktober 2005
Litteratur rediger
- Benton, Sylvia (1934/1935): «The Evolution of the Tripod-Lebes» i: The Annual of the British School at Athens, Vol. 35, s. 74–130.
- Smith, William (1870): A Dictionary of Greek and Roman Antiquities, s. 1162, artikkel om tripoder
- West, Martin Litchfield (1983): The Orphic Poems, Oxford.
- Wilson, Peter (2000): The Athenian Institution of the Khoregia: the Chorus, the City, the Stage, kapittel V: «Monumentalising Victory», s. 198- for diskusjon og tripodplater som trofeer.
Eksterne lenker rediger
- Lysikrates-monumentet og Tripodgaten i Athen Arkivert 28. november 2012 hos Wayback Machine.
- Fotografier av Lysikrates-monumentet og Tripodgaten i Athen Arkivert 16. juli 2012 hos Wayback Machine.