Lysikratesmonumentet

Lysikratesmonumentet nær Akropolis i Athen, Hellas, ble reist av choregos Lysikrates, en velstående mesén som ga økonomisk støtte til musikalske oppsetninger i Dionysosteateret. Han lot monumentet reise til minne om at en oppsetning vant første pris i år 335/334 f.Kr. En choregos var en sponsor som betalte for, og ledet opplæring av greske sangere, skuespillere og dansere. Monumentet befinner seg i en liten hage i Tripodongaten («Tripodenes gate»), som følger samme løp som den gjorde i antikken. Gaten ledet da frem til Dionysosteateret og var tidligere flankert med koragiske monumenter. Disse monumentenes fundament ble gjenfunnet under utgravninger i 1980-årene. Monumentet er kjent for at det var den første gangen korintiske søyler ble brukt på utsiden av en bygning. Bygningen ble brukt i designen av bronseminiatyren som deles ut til vinnere av Driehaus' pris i arkitektur.[1]

Lysikratesmonumentet, illustrasjon fra The Antiquities of Athens, 1762.
Lysikratesmonumentet
Lysikratesmonumentet i 1900

Historie rediger

Den sirkulære konstruksjonen som er plassert på et høyt, kvadratisk podium, er det første greske monument som har søyler i den korintiske søyleorden utvendig. Opprinnelig var monumentet kronet tripod i bronse, som var plassert på en base rikt dekorert med blomster. Bronsetripoden var premien som Lysikrates' kor vant. I frisene vises episoder fra myten om Dionysos. Ritualene i tilbedelsen av ham utviklet seg til det greske teateret.[2]

I 1658 ble et fransk kloster i Kapusinerordenen grunnlagt like ved monumentet, og i 1669 kjøpte de området der Lysikratesmonumentet står. Det var den gang kjent som «Demosthenes' lanterne»[3] En tolkning av en inskripsjon på monumentet, foretatt av Jacob Spon fastslo hva dets opprinnelige betydning var.[4] De unge britiske arkitektenen James Stuart og Nicholas Revett foretok oppmålinger og publiserte i 1762 de første tegningene av monumentet i verket Antiquities of Athens, utgitt i London. Takket være gravyrene de publiserte ble monumentet berømt i Frankrike og England, og de «forbedrede» versjonene ble bygget og brukt som fokuspunkt i mange engelske landskapshager. Da Lord Byron besøkte Hellas for andre gang overnattet han i klosteret. I 1818 plantet broder Francis Hellas' første tomatplanter i klosterhagen. I 1821 ble klosteret brent ned under den ottomanske okkupasjonen av Athen, og deretter revet. Monumentet overlevde og ble etter dette utsatt for vær og vind.[5] Munkene prøvde i 1829 å selge det til en engelskmann på reise, men det var for tungvint å demontere og frakte, så handelen ble avlyst. Lysikratesmonumentet hadde nå fått status som et ikon i gjenoppdagelsen av gresk kultur.

Franske arkeologer gravde monumentet frem fra ruinene av klosteret og lette etter manglende arkitektur-elementer. Det ble restaurert i 1876–1887 under ledelse av arkitektene François Boulanger og E. Loviot og tilsyn fra den franske regjeringen.

Andre versjoner av monumentet rediger

 
St. John the Evangelist i Chichester.

Berømte britiske versjoner av monumentet er blant annet Dugald Stewart-monumentet og monumentet over Burns, begge reist på Calton Hill i Edinburgh. Andre er for eksempel tårnet til St. Giles-kirken i Elgin og i hageanleggene i Shugborough, Staffordshire og Alton Towers. Den grade I-vernede kirken St. John the Evangelist i Chichester har en «meningsløs miniatyr» av monumentet som kroner taket.[6][7]

I USA brukte arkitekten William Strickland Lysistratesmonumentet som modell for kuppelen på Merchants' Exchange i Philadelphia. Han brukte den på nytt til kuppelen på Tennessee State Capitol-bygningen i Nashville.[8]

 
Merchants' Exchange Building i Philadelphia.

I Maine lot designeren bak Portland Breakwater-fyrlykten seg inspirere av monumentet. Varianter av det ble også brukt i modnumenter reist etter den amerikanske borgerkrigen, og plassert øverst på mange Beaux-Arts-tårn, som tårnene på The San Remo (145 Central Park West i New York). Det mest fremtredende eksempelet på hvordan Lysistratesmonumentet har blitt brukt i arkitekturen er monumentet over soldater og sjømenn som ble reist på Riverside Drive i New York City i 1902. Det ble tegnet av arkitektene Charles og Arthur Stoughton.

I Australia finnes en versjon av monumentet i botanisk have i Sydney, New South Wales. Det kroner også det pyramideformede taket på Melbournes Shrine of Remembrance.

Referanser rediger

  1. ^ NDUA: Choragic Monument, bronseminiatyr til Driehaus' pris i arkitektur
  2. ^ Herbert F.
  3. ^ J.
  4. ^ Spon, Voyage d'Italie, de Dalmatie, de Grèce et du Levant, (1678) vol.
  5. ^ Cou 1893.
  6. ^ Nairn, Ian (1965). The Buildings of England: Sussex. Harmondsworth: Penguin Books. s. 170. ISBN 0-14-071028-0. 
  7. ^ Salzman, L. F. (ed) (1935). «A History of the County of Sussex: Volume 3. The City of Chichester: Churches (Anglican)». Victoria County History of Sussex. British History Online. s. 160–164. Besøkt 29. april 2011. 
  8. ^ "Cupolas of Capitalism Picture Gallery"

Eksterne lenker rediger