Kratér

«Borghese-vasen», et stort kratér i marmor fra det første århundret før Kristus ble laget som hagedekor for det romerske markedet. Kratéret er nå utstilt i Louvre-museet i Paris.

Kratér (gresk: Κρατήρας, kratēr, fra verbet κεράννυμι, keránnymi, «å blande»)^[1] er i gresk keramikk et stort blandekar for vann og vin i antikkens Hellas. Under et symposion ble et kratér plassert midt i rommet. Karet er gjerne stort, så man øste vin opp i mindre mugger, for eksempel en oinokhoe, og helte så i gjestenes kopper. Kratérer er gjerne rikt dekorert på utsiden, og glasert på innsiden.

Det finnes flere hovedtyper av kratérer:

Søylekratér: Korintisk form, som athenerne også tok i bruk. Vanligvis dekorert med svartfigurmaleri.
Kalyxkratér: Antagelig først laget av Exekias omkring 525 f.Kr.
Voluttkratér: Attisk form, brukt gjennom 300-tallet f.Kr.
Klokkekratér: Alltid dekorert med rødfigurmaleri.

BilledgalleriRediger

«Krigervasen», mykensk krater, 1200–1100 f.Kr.
Korintisk søylekratér, 575–550 f.Kr.
Attisk klokkekrater, ca. 440–400 f.kr.
Puglisk klokkekrater, ca. 330 f.Kr.

ReferanserRediger

^ Det moderne greske ordet som brukes for ublandet vin, krasi (κρασί), har sin opprinnelse fra krasis (κράσις, det vil si å blande. Se oppslagsord κράσις hos A Greek–English Lexicon

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Kraters – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] Det moderne greske ordet som brukes for ublandet vin, krasi (κρασί), har sin opprinnelse fra krasis (κράσις, det vil si å blande. Se oppslagsord κράσις hos A Greek–English Lexicon

[1]