Vinter-OL 2010
- Se også: Paralympiske vinterleker 2010
Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).
Vancouver 2010 De 21. olympiske vinterleker | |||
---|---|---|---|
Fil:Vancouver 2010.svg | |||
Vertsnasjon | Canada | ||
Deltagernasjoner | 82 | ||
Utøvere | 2 566 [1] (1 522 menn og 1 044 kvinner) | ||
Idretter | 7 | ||
Øvelser | 86 | ||
Åpningsseremoni | 12. februar | ||
Avslutningsseremoni | 28. februar | ||
Offisielt åpnet av | Michaëlle Jean | ||
Ildtenner(e) | Catriona Le May Doan Steve Nash Nancy Greene Wayne Gretzky | ||
Deltagernes ed | Hayley Wickenheiser | ||
Dommernes ed | Michel Verrault | ||
Åpningsstadion | BC Place Stadium | ||
← Forrige | |||
Torino 2006 | |||
Neste → | |||
Sotsji 2014 |
Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.
Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL[2] (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002)[3], og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Belarus vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene.[4][5] Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.
Valg av vertsby
redigerVancouver konkurrerte mot sørkoreanske Pyeongchang og østerrikske Salzburg om å få lekene. Bern i Sveits var også valgt ut blant de fire kandidatene til siste avstemningsrunde, men trakk søknaden 27. september 2002. En folkeavstemning viste at Berns innbyggere ikke ønsket at byen skulle arrangere vinterlekene.[6] Pyeongchang fikk flest stemmer i den første avstemningsrunden, hvor Salzburg røk ut. I finalerunden valgte samtlige av de som hadde stemt på Salzburg, med unntak av to, å stemme på Vancouver. Dette var den tetteste avstemningen siden Sydney ble tildelt Sommer-OL 2000 etter å ha slått Beijing med to stemmer. Vancouver ble for øvrig tildelt lekene to år etter at Torontos søknad om å få Sommer-OL 2008 ble avslått til fordel for nevnte Beijing.
Vancouver ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 115. sesjon i Praha i Tsjekkia 2. juli 2003. IOKs evalueringskomité valgte ut fire søkerbyer til den avgjørende avstemningen, tre av søkerbyene deltok i avstemningen.[6][7] Resultatet ble annonsert av IOKs president Jacques Rogge.[8]
Avstemning – arrangør av Vinter-OL 2010 | |||
---|---|---|---|
Kandidat | Nasjon | Stemmer, runde 1 |
Stemmer, runde 2 |
Vancouver | Canada | 40 | 56 |
Pyeongchang | Sør-Korea | 51 | 53 |
Salzburg | Østerrike | 16 | — |
Bern | Sveits | Trakk søknaden før avstemningen[6] | |
Øvrige kandidater | |||
Sarajevo | Bosnia-Hercegovina | ||
Andorra la Vella | Andorra | ||
Jaca | Spania | ||
Harbin | Kina |
Kostnader
redigerOperative kostnader
redigerI 2004 ble de operative kostnadene for Vinter-OL 2010 anslått til å være rundt 1,35 milliarder kanadiske dollar (ca. 7,5 milliarder norske kroner). I midten av 2009 var de anslåtte kostnadene økt til 1,76 milliarder kanadiske dollar (ca. 10,5 milliarder NOK)[9], og pengene skulle skaffes først og fremst gjennom sponsing fra det private og fra salgsinntektene fra kringkastingrettighetene.
Sikkerhet
redigerRundt 200 millioner kanadiske dollar var ventet å bli brukt på sikkerhet i forbindelse med lekene. Arbeidet ble organisert gjennom Integrated Security Unit, hvor Royal Canadian Mounted Police (RCMP) var det ledende sikkerhetsbyrået, men andre offentlige etater, som for eksempel det lokale politiet i Vancouver, det kanadiske Security Intelligence Service (CSIS), det kanadiske forsvaret, politi fra andre byer i Canada og det kanadiske grensepolitiet, spilte også en rolle. Denne summen ble senere avslørt til å være i størrelsesorden 1 milliard kanadiske dollar, altså et beløp i overkant av fem ganger det som opprinnelig ble estimert.[10] I begynnelsen av februar 2010 ble den totale kostnaden av lekene, inkludert alle forbedringer av infrastruktur, anslått til å være rundt 6 milliarder kanadiske dollar, der 600 millioner av dem ble brukt til å arrangere lekene.
Inntekter
redigerDe anslåtte fordelene og inntektene til byen og provinsen rundt ble av noen kilder anslått å være rundt 10 milliarder kanadiske dollar, mens en rapport fra PricewaterhouseCoopers indikerer at de direkte inntektene vil komme opp i størrelsesorden 1 milliard dollar.[11]
Arenaer
redigerKonkurransene under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver og i nabobyen Whistler. Vancouver er den mest folkerike byen som noensinne har arrangert vinterlekene.[12] Enkelte av idrettsanleggene, blant annet skøytehallen Richmond Olympic Oval, ligger på havnivå, noe som er en sjeldenhet i vinter-OL-sammenheng. Åpningsseremonien og avslutningsseremonien ble avholdt på BC Place Stadium. Dette var første gang åpnings- og avslutningsseremoniene til et OL ble avholdt innendørs. Med en gjennomsnittstemperatur på 4,8 °C i februar har Vancouver det mildeste klimaet av de byene som har arrangert vinter-OL. Rapporter om varmerekorder i snøbrett- og fristilanlegget Cypress Mountain skapte bekymring i forkant av lekene,[13] men disse øvelsene ble avholdt som planlagt. Imidlertid ble mennenes utfor i Whistler Creekside utsatt fra 13. til 15. februar grunnet dårlige værforhold.[14] Energiforbruket i ni av anleggene ble kartlagt og gjort tilgjengelig for publikum i sanntid under lekene i Vancouver. Dette var første gang noe slikt fant sted i olympisk sammenheng.[15]
Idrettsanlegg
redigerArena | Beliggenhet | Grener | Kapasitet | Ref. |
---|---|---|---|---|
Canada Hockey Place[16] | Vancouver | Ishockey | 18 630 | [17] |
Cypress Mountain | West Vancouver | Freestyle og snøbrett | 8 000 | [18] |
Pacific Coliseum | Vancouver | Kunstløp og kortbaneløp | 14 239 | [19] |
Richmond Olympic Oval | Richmond | Hurtigløp på skøyter | 8 000 | [20] |
UBC Thunderbird Arena | University of British Columbia | Ishockey | 7 200 | [21] |
Vancouver Olympic/Paralympic Centre | Vancouver | Curling | 6 000 | [22] |
Whistler Creekside | Whistler | Alpint | 7 600 | [23] |
Whistler Olympic Park | Whistler | Nordiske grener og skiskyting | 6 000 | [24] |
Whistler Sliding Centre | Whistler | Aking, bob og skeleton | 12 000 | [25] |
Andre fasiliteter
redigerSom følge av den betydelige avstanden mellom Vancouver og Whistler ble det bygget OL-landsbyer og pressefasiliteter på begge steder. Medaljeseremoniene i Vancouver ble arrangert på BC Place Stadium, mens Whistler Olympic Celebration Plaza ble bygget for å huse medaljeseremoniene i Whistler.[26]
Anlegg | Beliggenhet | Arrangementer/formål | Ref. |
---|---|---|---|
BC Place Stadium | Vancouver | Åpnings- og avslutningsseremoni, medaljeseremonier | [27] |
Vancouver Convention & Exhibition Centre | Vancouver | Pressesenter | [28] |
Vancouver Olympic Village | Vancouver | OL-landsby | [29] |
Whistler Media Centre | Whistler | Pressesenter | [30] |
Whistler Olympic and Paralympic Village | Whistler | OL-landsby | [31] |
Whistler Olympic Celebration Plaza | Whistler | Medaljeseremonier | [32] |
Markedsføring
redigerLeo Obstbaum (1969–2009), den avdøde direktøren for design for vinter-OL 2010, laget mange av de viktigste symbolene for lekene, inkludert maskotene, medaljene og utformingen av den olympiske fakkelen.[33]
Logoen for vinter-OL 2010 ble avduket den 23. april 2005, og er kalt Ilanaaq, det inuittiske ordet for venn. Logoen var basert på Inukshuk, en varde som tidligere har blitt brukt ved andre hendelser, og som nå er et landemerke i Vancouver.
Maskotene for vinter-OL 2010 og de paralympiske vinterlekene 2010 ble introdusert den 27. november 2007.[34] Maskotene, som er inspirert av tradisjonelle First Nations-skapninger, er som følger:
- «Miga» – en mytisk havbjørn som er halvt spekkhogger og halvt kermodebjørn.
- «Quatchi» – en Sasquatch som bærer støvler og øreklokker.
- «Sumi» – et dyr som bærer hode fra en spekkhogger, vinger fra en thunderbird og bein fra en svartbjørn.
- «Mukmuk» – et murmeldyr.
Miga og Quatchi var maskoter for OL, mens Sumi var maskot for de paralympiske vinterlekene. Mukmuk er regnet for å ha vært en slags medhjelper til de tre andre maskotene.
Det er i tillegg gitt ut både videospill, musikkalbumer og mynter for å profilere vinterlekene.
Mediedekning
redigerVinter-OL i Vancouver ble kringkastet over hele verden av en rekke TV-stasjoner. Rettighetene for lekene ble solgt i en pakke sammen med rettighetene til Sommer-OL 2012, så TV-stasjonene vil stort sett være de samme i begge lekene. Hovedkringkasteren var Olympic Broadcasting Services Vancouver, et datterselskap av IOCs nye kringkastingsystem Olympic Broadcasting Services (OBS). Vinter-OL 2010 var de første lekene der kringkastingfasilitetene utelukkende ble formidlet av OBS.[35] Daglig leder i Olympic Broadcasting Service Vancouver var Nancy Lee, tidligere produsent og executive-producer for CBC Sports.[36]
I USA annonserte Associated Press (AP) at de ville sende 120 journalister, fotografer, redaktører og videografer for å dekke vinterlekene på vegne av landets nyhetsmedier. Snarere enn å bidra med innhold samarbeidet de med mer enn 900 aviser og kringkastere som delte AP-produserte multi-media-pakker med video, bilder, statistikk, og artikler.[37]
I Norge ble lekene dekket av NRK, på kanalene NRK1 og NRK2. NRK satte også opp en ny kanal, NRK1-HD, for å sende lekene i HDTV-kvalitet.[38]
Totalt er det estimert at over 3,5 milliarder mennesker så OL på TV i løpet av lekene.[39]
Fakkelstafetten
redigerUtdypende artikkel: Fakkelstafetten til Vinter-OL 2010
Den olympiske fakkelstafetten er en stafett for å levere den olympiske ild fra Olympia i Hellas, der de første olympiske lekene ble holdt, til stadionet som holder de olympiske leker. Flammen kom frem akkurat i tide til åpningsseremonien til Vinter-OL 2010 den 12. februar 2010.
For Vinter-OL 2010 ble flammen tent i Olympia den 22. oktober 2009,[40] før den gikk fra Hellas, over Nordpolen til det Nordlige Canada og videre til vestkysten og Vancouver. Stafetten i Canada startet i Victoria i Britisk Columbia, og gikk ca. 45 000 kilometer over 106 dager, noe som er den lengste fakkelstafetten holdt i ett eneste land i historien. Over 12 000 kanadiere førte fakkelen, og den rakk innom over 1000 kommuner.[41][42]
Flere kjendiser bar fakkelen, blant annet Arnold Schwarzenegger,[43] Steve Nash,[44] Michael Bublé,[45] Shania Twain[46] og hockeyspillerne Sidney Crosby[47] og Wayne Gretzky.[48]
Resultater
redigerFemten vintersporter med til sammen 86 øvelser var en del av Vinter-OL 2010. (Antall øvelser står i parentes.)
- Aking (3)
- Alpint (10)
- Bobsleigh (3)
- Curling (2)
- Freestyle (6)
- Hurtigløp på skøyter (12)
- Ishockey (2)
- Kombinert (3)
- Kortbaneløp på skøyter (8)
- Kunstløp (4)
- Langrenn (12)
- Skeleton (2)
- Skihopping (3)
- Skiskyting (10)
- Snøbrett (6)
Program
redigerÅS | Åpningsseremoni | — | Kvalifisering | ● | Finaler | AS | Aslutningsseremoni |
Februar 2010 | 12. | 13. | 14. | 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. | 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. | 28. | Tot. | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Seremonier | ÅS | AS | |||||||||||||||||||
Aking | ● | ● | ● | 3 | 3 | 3 | 9 | ||||||||||||||
Alpint | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | — | ● | ● | ● | 10 | 10 | 10 | 30 | ||||||
Bobsleigh | — | ● | — | ● | — | ● | 3 | 3 | 3 | 9 | |||||||||||
Curling | — | — | — | — | — | — | — | — | — | — | ● | ● | 2 | 2 | 2 | 6 | |||||
Freestyle | ● | ● | — | ● | — | ● | ● | ● | 6 | 6 | 6 | 18 | |||||||||
Hurtigløp på skøyter | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | — | ● ● | 12 | 12 | 12 | 36 | |||||
Ishockey | — | — | — | — | — | — | — | — | — | — | — | — | ● | — | — | ● | 2 | 2 | 2 | 6 | |
Kombinert | ● | ● | ● | 3 | 3 | 3 | 9 | ||||||||||||||
Kortbaneløp på skøyter | ● | ● | ● ● | ● | ●●● | 8 | 8 | 8 | 24 | ||||||||||||
Kunstløp | — | ● | — | ● | — | — | ● | — | ● | 4 | 4 | 4 | 12 | ||||||||
Langrenn | ● ● | ● ● | ● | ● | ● ● | ● | ● | ● | ● | 12 | 12 | 12 | 36 | ||||||||
Skeleton | ● | ● | 2 | 2 | 2 | 6 | |||||||||||||||
Skihopping | — | ● | — | ● | ● | 3 | 3 | 3 | 9 | ||||||||||||
Skiskyting | ● | ● | ● ● | ● ● | ● ● | ● | ● | 10 | 10 | 10 | 30 | ||||||||||
Snøbrett | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 6 | 6 | 6 | 18 | |||||||||||
Totalt | 1 | 7 | 8 | 5 | 8 | 8 | 7 | 7 | 8 | 8 | 5 | 8 | 9 | 6 | 7 | 8 | 2 | 86 | 86 | 86 | 258 |
Februar 2010 | 12. | 13. | 14. | 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. | 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. | 28. | Tot. |
Deltakelse
rediger82 land stilte med til sammen 2630 utøvere i Vinter-OL 2010.[49] Caymanøyene, Colombia, Ghana, Montenegro, Pakistan, Peru og Serbia deltok i vinter-OL for første gang. Tonga prøvde å delta for første gang og meldte på en utøver i aking, men han krasjet i den siste kvalifiseringen og ble dermed ikke kvalifisert.[50] Luxembourg hadde to kvalifiserte utøvere, men disse deltok ikke – den ene fordi ikke hun oppfylte kriteriene til den luxembourgske olympiske komiteen,[51] og den andre fordi han ble skadet før lekene.[52]
Deltakerland
rediger82 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. Antall deltakere per nasjon i parentes
- Albania (1)
- Algerie (1)
- Andorra (6)
- Argentina (7)
- Armenia (4)
- Aserbajdsjan (2)
- Australia (40)
- Belarus (50)
- Belgia (9)
- Bermuda (1)
- Bosnia-Hercegovina (5)
- Brasil (5)
- Bulgaria (19)
- Canada (206) (vert)
- Caymanøyene (1)
- Chile (3)
- Colombia (1)
- Danmark (18)
- Estland (30)
- Etiopia (1)
- Finland (95)
- Frankrike (108)
- Georgia (8)
- Ghana (1)
- Hellas (7)
- Hongkong (1)
- India (3)
- Iran (4)
- Irland (6)
- Island (4)
- Israel (3)
- Italia (109)
- Jamaica (1)
- Japan (94)
- Kasakhstan (38)
- Kina (90)
- Kinesisk Taipei (1)
- Kirgisistan (2)
- Kroatia (18)
- Kypros (2)
- Latvia (59)
- Libanon (3)
- Liechtenstein (7)
- Litauen (8)
- Nord-Makedonia (4)
- Marokko (1)
- Mexico (1)
- Moldova (7)
- Monaco (6)
- Mongolia (2)
- Montenegro (1)
- Nederland (34)
- Nepal (2)
- New Zealand (16)
- Nord-Korea (2)
- Norge (99)
- Pakistan (1)
- Peru (3)
- Polen (50)
- Portugal (1)
- Romania (29)
- Russland (177)
- San Marino (1)
- Senegal (1)
- Serbia (10)
- Slovakia (73)
- Slovenia (50)
- Spania (18)
- Storbritannia (52)
- Sveits (146)
- Sverige (106)
- Sør-Afrika (2)
- Sør-Korea (46)
- Tadsjikistan (1)
- Tsjekkia (92)
- Tyrkia (1)
- Tyskland (153)
- Ukraina (47)
- Ungarn (16)
- USA (215)
- Usbekistan (3)
- Østerrike (81)
Medaljestatistikk
redigerMarit Bjørgen ble den mestvinnende olympieren i lekene ved å ta fem medaljer: tre gull, ett sølv og én bronse.
Medaljeoversikt
redigerMedaljeoversikt etter 86 av 86 øvelser, alle vinterlekenes øvelser.[53]
Vertsnasjon
Medaljer – Vinter-OL 2010 Vancouver | |||||
---|---|---|---|---|---|
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
1. | Canada (CAN) | 14 | 7 | 5 | 26 |
2. | Tyskland (GER) | 10 | 13 | 7 | 30 |
3. | USA (USA) | 9 | 15 | 13 | 37 |
4. | Norge (NOR) | 9 | 8 | 6 | 23 |
5. | Sør-Korea (KOR) | 6 | 6 | 2 | 14 |
6. | Sveits (SUI) | 6 | 0 | 3 | 9 |
7. | Kina (CHN) | 5 | 2 | 4 | 11 |
Sverige (SWE) | 5 | 2 | 4 | 11 | |
9. | Østerrike (AUT) | 4 | 6 | 6 | 16 |
10. | Nederland (NED) | 4 | 1 | 3 | 8 |
11. | Russland (RUS) | 3 | 5 | 7 | 15 |
12. | Frankrike (FRA) | 2 | 3 | 6 | 11 |
13. | Australia (AUS) | 2 | 1 | 0 | 3 |
14. | Tsjekkia (CZE) | 2 | 0 | 4 | 6 |
15. | Polen (POL) | 1 | 3 | 2 | 6 |
16. | Italia (ITA) | 1 | 1 | 3 | 5 |
17. | Belarus (BLR) | 1 | 1 | 1 | 3 |
Slovakia (SVK) | 1 | 1 | 1 | 3 | |
19. | Storbritannia (GBR) | 1 | 0 | 0 | 1 |
20. | Japan (JPN) | 0 | 3 | 2 | 5 |
21. | Kroatia (CRO) | 0 | 2 | 1 | 3 |
Slovenia (SLO) | 0 | 2 | 1 | 3 | |
23. | Latvia (LAT) | 0 | 2 | 0 | 2 |
24. | Finland (FIN) | 0 | 1 | 4 | 5 |
25. | Estland (EST) | 0 | 1 | 0 | 1 |
Kasakhstan (KAZ) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
Totalt | 86 | 87 | 85 | 258 | |
* | Anmerkninger | (1) | (1) |
* (1) Delt sølvmedalje, 20km skiskyting, menn
Norske medaljer
redigerNorge tok ni gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer.
Hendelser
redigerDødsfall
redigerWhistler Sliding Centre, hvor akeøvelsene ble arrangert, opplevde flere ulykker under treningsløp i oppkjøringen til OL. Under en treningsøkt 12. februar døde den georgiske akeren Nodar Kumaritashvili av skadene han pådro seg i en krasj i banens siste sving. Med en hastighet på 143 km/t krasjet han inn i siden på banen og ble sendt inn i en stålsøyle. Han døde på et lokalt sykehus kort tid etter.[54] Det internasjonale akeforbundet kalte umiddelbart inn til et hastemøte etter hendelsen, og all annen trening ble avblåst for dagen. Kumaritashvilis lagkamerat, Levan Gureshidze, konkurrerte ikke. Han var på den offisielle startlisten for første heat, men trakk seg og fortalte de andre deltagerne at han ikke kunne fortsette. De resterende seks utøverne som representerte Georgia i lekene, ble i Vancouver for å konkurrere til ære for Kumaritashvili, mens Gureshidze fløy tilbake til Georgia for å sørge over tapet.[55]
Doping
redigerDen 11. mars 2010 kom nyheten om at den polske langrennsløperen Kornelia Marek hadde testet positivt på dopingsstoffet EPO. En måned senere, den 7. april, besluttet det polske skiforbundet å utestenge henne i to år for brudd på dopingbestemmelsene.[56]
Marek nektet for å ha tatt ulovlige midler og fremholdt at hun hadde ubegrenset tillit til sin fysioterapeut, og at hun trodde at injeksjonene han ga, inneholdt vitaminer.[57]
Referanser
rediger- ^ «Factsheet: The Olympic Winter Games» (pdf). International Olympic Committee. 14. oktober 2021.
- ^ «U.S. clinches medals mark, Canada ties gold record». The Washington Times. Vancouver. The Associated Press. 27. februar 2010.
- ^ Canadian Press (27. februar 2010). «Canada sets Olympic gold record». CBC Sports. Arkivert fra originalen 3. mars 2010. Besøkt 27. februar 2010.
- ^ «Anastazia Kuzmina wins Slovakia first winter crown». The Australian. 14. februar 2010. Besøkt 21. februar 2010.
- ^ Reuters (26. februar 2010). «Grishin Grabs First Gold For Belarus». The New York Times. New York. Besøkt 26. februar 2010.[død lenke]
- ^ a b c «2010 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ «Vancouver to host 2010 Winter Olympics». CBBC Newsround. 2. juli 2003. Besøkt 7. januar 2009.
- ^ «2010 bid book an Etch-A-Sketch». The Tyee. 2. juli 2009. Besøkt 2. juli 2009.
- ^ «Olympic security estimated to cost $900M». CBC News. 19. februar 2009. Arkivert fra originalen 21. februar 2009.
- ^ «As Olympics near, people in Vancouver are dreading Games, Dave Zirin, Sports Illustrated/CNN, January 25, 2010». Sportsillustrated.cnn.com. 25. januar 2010. Arkivert fra originalen 29. januar 2010. Besøkt 7. februar 2010.
- ^ Mackin, Bob (10. februar 2010). «Vancouver to reduce downtown traffic». Toronto Sun. QMI. Arkivert fra originalen 24. februar 2010. Besøkt 24. februar 2010.
- ^ Mackin, Bob (29. januar 2010). «Varmerekord gir OL-trøbbel». NRK. Archived from the original on 6. juni 2011. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ Mackin, Bob (13. februar 2010). «Varmerekord gir OL-trøbbel». Bygdeposten. Arkivert fra originalen 9. mai 2015. Besøkt 8. mars 2010.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2015. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Measuring the Power of Sport». The Globe and Mail. Besøkt 4. februar 2010.
- ^ Da sponsornavn ikke er tillatt for en olympisk arena, ble GM Place midlertidig omdøpt til Canada Hockey Place under lekene.
- ^ «Venues–Canada Hockey Place». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Cypress Mountain». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Pacific Coliseum». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Richmond Olympic Oval». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–UBC Thunderbird Arena». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Vancouver Olympic/Paralympic Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Whistler Creekside». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Whistler Olympic/Paralympic Park». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–The Whistler Sliding Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juni 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ Lee, Jeff (25. februar 2010). «Spectacle welcomes the world to Vancouver». Vancouver Sun. Besøkt 25. februar 2010.[død lenke]
- ^ «Venues–BC Place». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. februar 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Main Media Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. februar 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Olympic and Paralympic Village Vancouver». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. februar 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Whistler Media Centre». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Olympic and Paralympic Village Whistler». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ «Venues–Whistler Olympic Celebration Plaza». Vancouver Organizing Committee. Arkivert fra originalen 21. september 2008. Besøkt 13. februar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 8. mars 2010.
- ^ Wingrove, Josh (21. august 2009). «Vancouver Olympic designer dies at age 40». Globe and Mail. CTV Television Network. Besøkt 14. februar 2010.
- ^ «2010 Vancouver Olympics' mascots inspired by First Nations creatures». CBC Sports. 27. november 2007. Besøkt 27. november 2007.
- ^ «OBSV Introduction». Obsv.ca. Arkivert fra originalen 20. januar 2010. Besøkt 10. januar 2010. «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. januar 2010. Besøkt 28. april 2010.
- ^ "Nancy Lee leaving CBC Sports", cbc.ca, October 10, 2006.
- ^ About this Vancouver 2010 Winter Games Microsite Arkivert 16. juli 2010 hos Wayback Machine. from wintergames.ap.org
- ^ http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6945889
- ^ OL i tall
- ^ «Olympic flame lit for Vancouver Games». Russia Today. 22. oktober 2009. Arkivert fra originalen 23. oktober 2009. Besøkt 22. oktober 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2009. Besøkt 28. april 2010.
- ^ «Funding for 2010 Olympics torch relay to focus on local events». CBC News. 30. april 2009. Arkivert fra originalen 4. mai 2009. Besøkt 23. desember 2009.
- ^ «2010 Olympic Torch relay general info». CTV. CTV. 11. februar 2010. Arkivert fra originalen 23. oktober 2009. Besøkt 11. februar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. januar 2010. Besøkt 28. april 2010.
- ^ «Governator takes the flame in Stanley Park». Vancouver Sun. Canwest Publishing. 13. februar 2010. Arkivert fra originalen 4. mars 2010. Besøkt 15. februar 2010. «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. mars 2010. Besøkt 28. april 2010.
- ^ «Nash, Rees, Set to Run with Torch». Victoria Times Colonist. Canwest Publishing. 11. februar 2010. Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 28. april 2010.
- ^ «Michael Buble, Jann Arden to join in Olympic torch ceremony». vancouversun.com. Canwest Publishing. 11. februar 2010. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010.
- ^ «Shania Twain carries Olympic torch». The Canadian Press. Canadian Broadcasting Corporation. 1. januar 2010. Arkivert fra originalen 3. januar 2010. Besøkt 12. februar 2010.
- ^ «Reserved, restrained, and rocking with Sid the Kid». ctvolympics.ca. The Globe and Mail. 11. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010.
- ^ «Pressing questions as Olympic hockey beckons». 14. februar 2010. Besøkt 15. februar 2010.
- ^ «Opening Ceremony: 2010 Winter Games declared open». VANOC. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 13. februar 2010.
- ^ "Tongan athlete narrowly misses out on Winter Olympics" Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine., Australian Broadcasting Corporation, February 1, 2010
- ^ «Sport | Kari Peters bleibt zu Hause». wort.lu. Besøkt 7. februar 2010.
- ^ «Sport | Stefano Speck fährt nicht nach Vancouver». wort.lu. Besøkt 7. februar 2010.
- ^ Vinter-OL 2010 – offisiell hjemmeside
- ^ «Døde i akeulykke i OL-anlegget». Dagbladet. 2. desember 2010. Besøkt 3. august 2010.
- ^ «Georgian luger Levan Gureshidze pulls out of event». BBC. 14. februar 2010. Besøkt 3. august 2010.
- ^ http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=595642
- ^ http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=585506
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) 2010 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Official Report, v. 1 hos la84.org
- (en) Official Report, v. 2 hos la84.org
- (en) Official Report, v. 3 hos la84.org
- (en) Official Report, Results hos la84.org
- (en) 2010 Winter Olympics hos olympedia.com
- (en) (fr) Canadas offisielle side
- (en) (fr) Vancouvers offisielle side
- (en) Whistlers offisielle side
Wikinews: Vancouver 2010 Olympic and Paralympic Winter Games – relatert engelskspråklig nyhetssak |