Wikipedia

Michael Bublé

kanadisk sanger

Michael Steven Bublé (uttales Bu-blei) (født 9. september 1975) er en canadisk storbandsanger, crooner og entertainer. Han er kjent for å fremføre gamle standards på en relativt ny og moderne måte. Debutalbumet hans, Michael Bublé, kom ut i 2003, men større kommersiell suksess fikk han med albumet It’s Time. Hans tredje album, Call Me Irresponsible, ble gitt ut 1. mai 2007 og har solgt 3,4 millioner.[5] Til sammen har han solgt elleve millioner album.[6]

Michael Bublé
FødtMichael Steven Bublé
9. sep. 1975[1][2]Rediger på Wikidata (48 år)
Burnaby (Britisk Columbia, Canada)
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, komponist, jazzmusiker, birøkter, låtskriver, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSchool District 41 Burnaby
EktefelleLuisana Lopilato (2011–)
NasjonalitetCanada
Italia (2005–)[3]
Utmerkelser
7 oppføringer
Grammy Award
Canada’s Walk of Fame (2015)
Juno Fan Choice (2015)[4]
Juno Fan Choice (2010)[4]
Juno Fan Choice (2008)[4]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Offiser av Order of Canada
Musikalsk karriere
SjangerJazz, storband, swing, standardrepertoar
InstrumentPiano, vokal
StemmetypeBaryton
Aktive år1996–
PlateselskapWarner Music Group, Reprise Records
Nettstedhttp://www.michaelbuble.com
IMDbIMDb
Michael Bublé på Commons
Michael Bublé i New Zealand i 2004.

Bublé synger jazz og pop, han er kjent for å synge standardene med et mer moderne preg og gi dem nytt liv. Hans egne sanger er mer lik popsjangeren enn de andre standardene og er mer pop med et countrypreg.

Biografi rediger

Tidlige år rediger

Michael Bublé ble født i den canadiske byen Burnaby, med italienske røtter.[7] Han vokste opp med å høre på bestefarens jazzmusikk. Bestefaren har vært en stor mann og et forbilde for ham i livet. Han har selv uttalt «bestefaren min var virkelig min beste venn i oppveksten. Han var den som åpnet en verden av musikk som visst har blitt glemt av min generasjon. Selv om jeg liker rock and roll og moderne musikk, skjedde det noe magisk da bestefaren min spilte Mills Brothers for meg. Tekstene var så romantiske, så ekte … Akkurat slik en sang skal være i mine øyne. Det var som å se hele fremtiden foran meg. Jeg ville bli en sanger og visste at det var denne musikken jeg ville synge.»[8]

Bestefaren hans oppmuntret han til å lære sangene han elsket. Han spurte Michael for eksempel «Hey, Sunshine – kan du lære denne sangen før bestefar dør?» Michael lærte sangene utenat og de sang de sammen ved middagsbordet. Sanger som «Stardust» (Nat King Cole) og «Everybody Loves Somebody Sometimes» (Dean Martin) … Bestefaren gjorde jobbet gratis som rørlegger for artister, mot at barnebarnet hans fikk opptre med dem.

Bublé vant en talentkonkurranse i Vancouver, men ble diskvalifisert fordi han var for ung. Senere, i en alder av 17, vant han en canadisk ungdomstalentkonkurranse og ble kjent over hele Canada. Han hadde allerede en del erfaring og en klar målsetning om å bli stor innen jazzmusikken.

I de neste årene hadde Bublé en lokal karriere i teateret der han fremførte Elvis i «Red Rock Diner» over hele Nord-Amerika. Han var også stjerne i revyen «Forever Swing» og var i en episode av «Pleth Game» i 1996. Han spilte inn tre selvstendige album der det ene var som en gave til bestefaren. I 2000 fikk Michael to Genie Award-nominasjoner for sangene han skrev for filmen Here’s to Life.

Hans gjennombrudd kom da Michael McSweeney, partneren til den tidligere statsministeren av Canada, Brian Mulroney, så Michael fremføre på en konsert i forbindelse med jobben. McSweeney likte det han hørte og de to ble kjent med hverandre. Bublé gav McSweeney et album, som han igjen gav til Mulroney og hans kone som gave. Mulroney inviterte så Bublé til å synge i hans datter bryllup i 2000, der han sang «Mack the Knife». I bryllupet ble Bublé kjent med David Foster, en svært anerkjent og prisbelønnet produsent. Bublé signerte platekontrakt med Foster og sammen produserte de debutalbumet kalt Michael Bublé.

Debutalbumet ble lansert tidlig i februar 2003 og kom raskt inn på hitlistene i hjemlandet Canada. Han oppnådde også suksess i USA, Storbritannia og Australia. I Australia nådde albumet helt til topps og det kom på førsteplass på den canadiske hitlisten. Albumet kom på topp-50 på Billboardlisten. Bublé vant «Beste Nye Talent»-prisen på Juno Awards 2004, men ble kun nominert for «Årets Album».

Sangene «For Once in My Life» og «Kissing a Fool» fra debutalbumet ble gitt ut på soundtracket til filmen Down with Love med blant annet Renée Zellweger.

Ved juletider i 2003 gav Bublé ut en jule-EP kalt Let It Snow. Albumet nådde topp førti på den Australske hitlisten, ironisk nok på midten av sommeren i Australia. I 2004 gav han ut Come Fly with Me, et album med sanger spilt inn live og en live-dvd. Come Fly with Me er for det meste sanger sunget av Frank Sinatra tidligere (Sinatra gav ut et album ved samme navn i 1958). Disse to solgte ikke særlig mye, men albumet nådde topp ti på Billboardlisten for video. Det nådde topp femti på den australske hitlisten og på Billboard topp 200 for album. Let it Snow ble relansert i USA 9. oktober 2007.

Senere år rediger

Bublés andre album, It’s Time, ble en enorm suksess. Han gav ut albumet 15. februar 2005 og solgte det året 5 328 100 eksemplarer[9](nå er det passert 5,5 mill. pr. des 2007[10]). Albumet nådde nummer syv på billboard albumlisten, nummer to på Australias tilsvarende liste og nummer fire i Storbritannia. Albumet består av tretten sanger av blant annet Ray Charles og The Beatles, på spesielle bonusversjoner er det flere sanger. Her er også «Quando, Quando, Quando», en duett med Nelly Furtado, begge fra Canada. Han stjal showet på Juno Awards og vant fire Juno-priser for «Årets Popalbum», «Årets Singel» (med sangen «Home»), «Årets Album» og «Årets Artist». Samme år slo han også rekorden for antall salg på en dag i Operahuset i Sydney.

Bublé har uttalt at han var livredd for å lage en oppfølger til den enorme suksessen. Han forteller om forventningene om at han måtte vise at han har utviklet seg og selge mer. Hans første singel fra albumet var «Everything» og kom nådde opp til 46.-plass på Billboard Hot 100-listen, hans beste plassering sålangt. Singelen ble også tredje mest spilte på radio i Canada, noe som også er hans beste plassering. Albumet har hittil solgt litt over en million kopier. I USA gikk albumet rett inn på andreplass på Billboard topp to hundre-liste for album.[11] Michael Jackson, Hilary Duff og NWA er de eneste som har gjort dette før ham. I Australia gikk han rett inn på førsteplass for albumlistene og solgte over 37 000 kopier den første uken, noe som er det beste for 2007. Han solgte også over 30 000 album andre uken. I Storbritannia solgte albumet til gull (100 000) og nådde andreplassen på albumlistene.[12] I Norge var beste plassering på VG-lista trettendeplass.[13]

Han har tildels oppfylt forventningene – selv om mange fans fortsatt har It’s Time som sin favoritt – og albumet har gitt han mange nye fans takket være hans selvskrevne ballader «Everything» og «Lost». «Everything» er ikke jazz, men vanlig pop, og er kanskje derfor blitt mer populær blant det unge publikum. Sangen var skrevet for Bublés kjæreste, Emily Blunt. Den har nådd 46.-plass på Billboardlisten, nummer ti i Canada og nummer to i Italia. Hans andre singel, «Lost», skrev han da hans forhold med den tidligere forloveden Debbie Timuss gikk mot slutten.

4. april 2007 var Michael Bublé med på Idol, som erstatning for Tony Bennett som meldte forfall. Han fremførte Frank Sinatras «Call Me Irresponsible». I 2007 har han vært åtte uker på VG-lista i Norge. I oktober 2007 gav Westlife ut en coverversjon av hans singel «Home». R&B-stjernen Toni Braxton har uttalt at hun vil jobbe med Bublé på hans neste album. Bublé hadde mange jern i ilden i 2007, særlig med tanke på hans meget omfattende verdensturne tilknyttet det nye albumet. Bublé giftet seg med Luisana Lopilato den 31. mars 2011, og de fikk sønnen Noah 27. august 2013.

Diskografi rediger

 
Michael Bublé, Randy Napoleon, Caught In The Act
  • First Dance
  • Babalu (2001)
  • Dream (2002)
  • Down With Love (Soundtrack) (2003)
  • Michael Bublé (2003)
  • Let it Snow (2003)
  • Come Fly With Me (2004)
  • It's Time (2005) (1,894,515 solgt i USA, 4 millioner totalt)
  • Caught In The Act (CD + DVD, 2005)
  • With Love (EP, 2006)
  • Call Me Irresponsible (2007)
  • Michael Bublé Meets Madison Square Garden (CD + DVD, 2009)
  • Crazy Love (2009)
  • Special Delivery (EP, 2010)
  • Crazy Love: Hollywood Edition (2010)
  • Christmas (2011)
  • To Be Loved (2013)
  • Nobody but Me (2016)
  • Love (2018)
 
Bublé på scenen i februar 2011

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Buble-Canadian-singer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Cittadinanza italiana per Michael Bublé», utgitt 26. november 2005, besøkt 24. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c junoawards.ca, besøkt 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kilde: Mediatraffic.de
  6. ^ Kilde: Michael Bublés offisielle hjememside Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ Kilde: The Florentine «Singer Bublé Tours Italy as New Citizen» Arkivert 19. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  8. ^ Kilde: Frank Erwin Center «Michael Bublé is Irresistible!»
  9. ^ Kilde: Geocities
  10. ^ Kilde: Michael Bublés offisielle hjemmeside Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine.
  11. ^ Kilde: Billboard.com[død lenke]
  12. ^ Kilde: Acharts.us
  13. ^ Kilde: VG-lista

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Bublé&oldid=23089747»