Norskveps
Norskveps (Dolichovespula norwegica) er en art i familien stikkeveps.
| Norskveps | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dolichovespula norwegica Fabricius, 1781 | |||
| Populærnavn | |||
| norskveps[1] (riksmål også norskhveps)[2] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Dolichovespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa ? | ||
Utbredelse
redigerNorskveps er utbredt i Europa. I Norge finnes den over hele landet, og er en av de vanligste norske stikkevepsene.[1]
Utseende
redigerNorskveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 12-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkevepser, gult og svart. De fine hårene på brystets sider er svartfarget. Bakkroppen kan ha antydning til rødfarge, særlig på de første leddene. Vingene er svakt brunlige.
Norskveps hører til i slekten av langkinnet stikkeveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Norskveps kan være vanskelig å skille fra engveps. Men avstanden fra de bakerste punktøyne til hodets bakkant er mindre enn avstanden mellom de to bakerste punktøynene.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Levevis
redigerNorskveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Norskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger kulerunde, lysegrå bol, som ligner på bolet til engveps. Bolet henger ned og bygges i trær, men også i fuglekasser, under takutstikk og hulrom i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Referanser
rediger- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020.
- ^ Tor Guttu, red. (2015). Riksmålsordlisten (8 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 9788257322151. [Utgitt av Riksmålsforbundet og godkjent av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]
Litteratur
rediger- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
Eksterne lenker
rediger- (en) norskveps i Encyclopedia of Life
- (en) norskveps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) norskveps hos Artsdatabanken
- (sv) norskveps hos Dyntaxa
- (en) norskveps hos Fauna Europaea
- (en) norskveps hos NCBI
- (en) Kategori:Dolichovespula norwegica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dolichovespula norwegica – detaljert informasjon på Wikispecies
