Norsk nærradioforening

Norsk nærradioforening var en forening som ble stiftet med mål om å oppheve NRK- monopolet. Foreningen ble stiftet i 1980 i Stavanger av blant annet Rolf Pedersen og Robin Kirkhus. Det ble gitt ut en egen avis, Radio & TV Expressen, igangsatt piratradioer blant annet på Talgje, en øy utenfor Stavanger samt stands på torget i Stavanger om lørdagene. De lokale avisene Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis skrev mye om radiosendingene, og var spesielt opptatt av piratsendingene. Medlemmene i radioligaen ble bøtlagt og senderen ble beslaglagt.

Norsk nærradioforening var av de første i landet som fikk en permanent konsesjon til nærradiodrift etter at NRK fikk monopol på radiokringkasting i 1933. NRK sitt monopol på radiokringkasting ble opphevet i 1981. I 1980-81 var fremdeles mange sterkt for et fortsatt NRK monopol, og det var også skepsis blant aviser og ikke minst NRK ansatte.

Historie rediger

Foreningen og Rolf Pedersen stod også bak Aage Samuelsens kjente piratradio i Skien, samt at de overførte direkte på FM-båndet tale fra predikant Jan Pedersen fra møte på Stavanger torg. Alt for å vise folk og myndigheter hvor langt den tekniske utviklingen var kommet. Senderne var hjemmelaget men av høy kvalitet. Det ble aldri rapportert om interferens. De frekvensene som ble valgt lå langt fra sendere til NRK og stort sett over 100 Mhz hvor det da ikke var andre aktive sendere enn nærradioer. Deler til senderne ble smuglet inn til Norge fra Amsterdam i bil. Den første piratsendingen på Ullandhaug var våren 1981, med en sender på rundt 60 W. Den ble laget av Håvard Olsen som den gang drev Vigo elektronikk i Strandgata i Stavanger.

Olsen var livredd for å bli tatt fordi han drev en butikk som solgte og reparerte radioutstyr med godkjenning fra Post- og teletilsynet. Håvard Olsen var svært glad i radio og ønsket å støtte til i all hemmelighet. Foreningen ble etterhvert oppløst ettersom medlemmene gikk hver til sitt. Flere startet egne radioer: Radio Kos, RFM, Radio Lanternen, Radio Signal og flere andre. Etter hvert ble alle nedlagt på grunn av manglende reklameinntekter.

Politisk arbeid rediger

Rolf Pedersen hadde møte med stortingsrepresentant Lars Roar LangsletStortinget 6 måneder før valget i 1981. Der ble han lovet at Høyre ville gå inn for nærradio dersom de dannet Regjering. Også Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre var positive. Rolf besøkte også Kirke- og undervisningsdepartementet, Teledirektoratet og andre i arbeidet, og det ble skrevet om nærradioarbeidet i Aftenposten, VG, og Dagbladet samt en rekke andre aviser i Norge.

Nærradio ble utover i 1981 et hett tema i valgkampen, og NRK hadde flere debattprogrammer om temaet både i radio og TV. Høyre dannet Regjering høsten 1981 og i desember samme år ble det kjent at det var utdelt konsesjoner til å drive nærradio. Kulturminister Lars Roar Langslet leste opp navnet på konsesjonshaverne i en direktesending på NRK P2. Den første som ble lest opp var Norsk Nærradioforening, og 15. mars 1982 gikk de på lufta med Siddis radio fra Rolf Pedersens soverom. Stavanger kommune ville ikke bidra med NOK 20 000 i støtte til husleie.

Økonomi rediger

For å bedre foreningens økonomi ble det sendt ut brev til flere foreninger i Stavanger, som så fikk leie sendtid. Hele 15 foreninger meldte seg på og dermed økte sendeflaten og økonomien ble bedret. På denne måten skaffet radioen midler til å flytte inn i nye lokaler på Madla i Stavanger. Deretter ble det trykket et eget programblad med annonser for flere tusen kroner måneden. Reklame var forbudt på radio, men ikke i programbladet. Deretter ble det frivillig lisens og i løpet av et år kom det inn rundt NOK 3-400 000 i lisens.

I 1985 ble det tillatt med radiobingo, dette var også noe Rolf Pedersen ivret for. Uten denne inntekten ville 80 % av landets nærradioer blitt nedlagt.