Wikipedia

Connect Bus Norgesbuss

norsk busselskap, del av Torghatten-konsernet
(Omdirigert fra «Norgesbuss»)

Connect Bus Norgesbuss AS er en del av busskonsernet Connect Bus og driver i hovedsak rute- og skolekjøring i Oslo og Viken på kontrakt for Ruter og i Rogaland for Kolumbus. Fram til 2021 var selskapet en del av Torghattenkonsernet.

Connect Bus Norgesbuss
Buss i trafikk for Ruter
Offisielt navnConnect Bus Norge AS
Tidligere navnNorgesbuss Invest AS (1995–1997)
Norgesbuss AS (1997–2022)
Org.formAksjeselskap
Org.nummer971654007
BransjeKollektivtransport
Etablert6. januar 1995 (Bergen)
Forgjenger(e)Oslo og Follo Busstrafikk, Connect Bus Nord, Connect Bus Sørlandsruta, Connect Bus Trønderbilene
MorselskapTorghatten (–2021)
Connect Bus (2021–)
DatterselskapFirda Billag Buss (2013–)
Norgesbuss Ekspress
Omniservice
HovedkontorKolbotn (2000–)
Bergen (1995–2000)
LandNorge
Nettsted Offisielt nettsted

Selskapet har datterselskapene Norgesbuss Ekspress AS, som kjører fire flybussruter i Oslo-området under merkevaren Flybussen Connect, og Omniservice AS, som driver tungbilverksteder. Norgesbuss eier også 50 % i selskapet Firda Billag Buss AS, sammen med Firda Billag, som kjører på kontrakt for Kringom i Vestland.

Sammen med datterselskapene har Norgesbuss om lag 1 600 ansatte, 800 busser og omsetter for 1 700 millioner kroner (2018-tall). Hovedkontoret ligger på Rosenholm ved Kolbotn, i Nordre Follo som samtidig er en av garasjene til Norgesbuss. Norgesbuss har per mars 2021 driftsgarasjer i Drøbak, Lommedalen (kun flybuss), Ulven, Rommen, Nittedal, Grorud, Forus og Rennesøy.

Historie

rediger

Allianseselskapet Norgesbuss

rediger

18. august 1993 ble allianseselksapet Norgesbuss AS etablert med seks større rutebil- og transportselskaper som eiere.[1] Formålet med selskapet var å skape en sterk allianse som kunne konkurrere mot internasjonale selskaper om bussanbud og bussoppdrag i Norge, og oppnå stordriftsfordeler på for eksempel innkjøpsavtaler,[2] men med en motsatt struktur sammenlignet med et konsern. Tanken var at selskapene skulle kjøpe seg opp i Norgesbuss, mens eierselskapene skulle fortsette som selvstendige selskaper i sine regioner. I de påfølgende årene ble flere lignende allianseselskaper etablert i norsk bussbransje, med Nordenbuss i 1994 og Din buss Samarbeidende Busselskaper og Norbuss i 1996.

Hovedkontoret til Norgesbuss var i starten i Bergen, fordi siviløkonom Knut Per Grini, tidligere direktør i Åsane Billag og hjemmehørende i Bergen, ble tilsatt som administrerende direktør.[3]

Ved etableringen i august 1993 var følgende selskaper aksjonærer i Norgesbuss:[4]

I løpet av høsten 1993 og våren 1994 hadde tre selskaper til meldt seg på:

Før TTS ble med hadde selskapene tilknyttet Norgesbuss samlet rundt 1 600 ansatte, 800 busser og en omsetning på 720 millioner kroner.[5]

I januar 1995 søkte selskapet Samferdselsdepartementet om konsesjon på tre omfattende turistruter rundt i landet. Rutene var rettet mot utenlandske turister, og bestod av 7–9 dager langer rundreiser med hotellopphold inkludert i sesong mellom 1. mai og 1. oktober.[7] Samferdselsutvalget i Telemark fylkeskommune var positive til konsesjonen under forutsetning at minste reisemulighet var to reisedager og én overnatting.[8] Rutene ble aldri en realitet.

Selskapet endret navn til Norgesbuss Nettverk AS i forbindelse med omstruktureringen i de øvrige selskapene 1. oktober 1997.[9] I løpet av årene gikk de fleste alliansepartnerne enten inn i det nye Norgesbuss-konsernet eller i andre konsern, og selskapet ble til slutt oppløst i 2001.

Norgesbuss Invest og ekspansjon

rediger
 
Veteranbuss fra Rutebilene Farmand, et av selskapene som Norgesbuss Invest overtok i perioden 1995–1997.
Foto: Halvard Hatlen

6. januar 1995 ble Norgesbuss Invest AS (NBI) etablert, og er det selskapet som vi i ettertid kjenner som Norgesbuss. Med dette selskapet endret man til en konsern-orientert strategi, og målet var å kjøpe opp selskaper. Fra starten var fem av eierne i allianseselskapet med som eiere i NBI. Dette var T.K. Brøvig, Farmand, Haugaland Billag, HOB og SOT.[10] Etter hvert kom flere av alliansepartnerne med og i 1996 også noen eksterne, som Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Rogaland Investering.[11] Ved starten av 1997 var Orkla-selskapet HOB største eier med 25,1 % foran SND med 18,3 %, SOT med 16,4 %, Nordtrafikk med 15,0 %, TTS med 7,7 %, Rogaland Investering med 6,1 % og T.K. Brøvig og Haugaland Billag som begge hadde 5,7 %.[12]

Det nye konsernets første kjøp, i januar 1995, var selskapet Furubakken Eiendomsselskap, som igjen eide de to tidligere aliiansepartnerne BFB og Lommedalsbussen.[10] For å rasjonalisere driften ble disse to selskapene fra 1. oktober 1995 slått sammen til Bærumsbuss AS.[13][14] Neste oppkjøp var Sørlandsruta i Mandal i november 1995,[15] men dette selskapet ble allerede i juni året etter solgt videre til T.K. Brøvig, en av NBIs eiere.[16] Videre fulgte Øybuss i februar 1996[17] og Rutebilene Farmand måneden etter.[18] Disse to Tønsberg-selskapene ble slått sammen til Farmandbuss AS fra 1. oktober 1996.[19] Måneden etter, i april 1996, ble Molde Bilruter kjøpt,[20] men også dette selskapet ble solgt videre året etter til HOB, som ønsket å samordne det med to andre selskaper de eide på Nordmøre.[21]

Tidlig i 1997 gjorde NBI et forsøk på å kjøpe Pan Trafikk i Bergen, men ble sett på som en uønsket kjøper, og droppet derfor videre forsøk. Derimot ble det i februar 1997 kjent at NBI fikk tilslag på å kjøpe Oslo og Follo Busstrafikk (OFB) med datterselskapene Enebakkrutene, Halden Trafikk, Moss og Omland Bilruter og Øvre Romerike Billag av Gjestang-familien. Det var sju andre interessenter i forbindelse med salget av OFB, både norske og utenlandske, og en av de var svenske Swebus med sin britiske eier Stagecoach.[22] Som en direkte konsekvens av at sistnevnte ikke fikk kjøpe OFB, og dermed ikke klarte å etablere seg i Oslo-området, ønsket de å kvitte seg med det de allerede hadde av virksomhet i Norge, og NBI fikk derfor kjøpe virksomheten som gikk under navnet Mjøsbuss i april 1997. Det omfattet morselskapet Swebus Norge (senere omdøpt Mjøsbuss Invest) og datterselskapene Mjøsbuss Gjøvik (tidligere Vestoppland Bilselskap), Mjøsbuss Hamar (tidligere Hamar og Omland Bilruter) og Mjøsbuss Lillehammer (tidligere Litra Buss).[23] I juni 1997 gikk NBI også inn i drosjenæringen da de etablerte datterselskapet Norgestaxi.

Omstrukturering av konsernet

rediger

Etter oppkjøpet av Mjøsbuss våren 1997 stoppet ekspansjonen, og i løpet av høsten gikk man over til å omorganisere selskapene man hadde overtatt, som da omfattet totalt 900 busser og 1 500 sjåfører. 1. oktober 1997 ble det igangsatt en omstrukturering av konsernet. Allianseselskapet som tidligere formelt hadde båret Norgesbuss-navnet ble omdøpt til Norgesbuss Nettverk AS. Dermed kunne Norgesbuss Invest overta navnet Norgesbuss AS, som det fortsatt har i dag. Ellers ble de forskjellige oppkjøpte selskapene slått sammen til regionselskaper og strukturert som følger:

  • Norgesbuss Mjøsa (omdøpt fra Mjøsbuss)
  • Norgesbuss Oslo (administrasjonsselskap med tilhørende driftsselskaper)
    • Bærumsbuss
    • Oslobuss (tidligere OFB, Enebakkrutene og Øvre Romerike Billag)
  • Norgesbuss Vestfold (omdøpt fra Farmandbuss)
  • Norgesbuss Østfold (tidligere Halden Trafikk og Moss og Omland Bilruter)

Alle busser skulle heretter kun profileres under Norgesbuss-navnet eller oppdragsgivers navn, og alle sjåførene i konsernet fikk lik uniform. Samtidig ble det inngått en intensjonsavtale om å selge OFBs turbussvirksomhet, OFB Reiser, til Stavanger og Omegn Trafikkselskap med overdragelse ved nyttår.[9]

 
Mellom 2002 og 2008 kjørte Norgesbuss egne ekspressruter på det sentrale østlandsområdet under navnet BussLink.
Foto: Øyvind Berg

Høsten 1998 etablerte Norgesbuss med flere selskapet BussLink AS for å konkurrere mot TIMEkspressen under navnet BussLink. Selskapet var opprinnelig eid av Norgesbuss (34 %), allianseselskapet Norbuss (34 %) og NOR-WAY Bussekspress (32 %), men de to andre eierne ble kjøpt ut i 2003. Det ble i 1998 søkt konsesjon på seks foreslåtte ruter, men konsesjonene ble ikke innvilget før etter tre år. Kun to av rutene ble startet opp i løpet av 2002, i en litt annen form enn opprinnelig planlagt. Den ene gikk mellom Oslo og Tønsberg, mens den andre gikk mellom Oslo (opprinnelig Drammensregionen) og Sarpsborg i samarbeid med TIMEkspressen (med Nettbuss Østfold som operatør). Tønsberg-ruta ble lagt ned allerede i 2004, etter å ha tapt konkurransen mot TIMEkspressens rute 8 til og fra Tjøme.

Etter noen år begynte man å omstrukturere konsernet igjen, og 1. januar 2000 ble Norgesbuss Mjøsa delt i Norgesbuss Hedmark og Norgesbuss Oppland.[24] I løpet av 2000 ble også hovedkontoret flyttet fra Bergen til Rosenholm ved Kolbotn, og dermed kunne man droppe et eget administrasjonsselskap for Oslo-området, Norgesbuss Oslo, som ble innfusjonert i morselskapet. Deretter ble Bærumsbuss og Oslobuss omdøpt til henholdsvis Norgesbuss Bærum og Norgesbuss Oslo. I forbindelse med oppstart av et større anbud på Romerike ble Norgesbuss Oppland den 1. juli 2002 omdøpt til Norgesbuss Romerike og selskapets hovedvirksomhet ble flyttet. 1. juli 2003 ble konsernstrukturen ytterligere rasjonalisert og selskapene for Bærum og Romerike ble slått sammen til Norgesbuss Bærum Romerike AS, mens selskapene for Vestfold og Østfold ble slått sammen til Norgesbuss Østfold Vestfold AS. Samtidig ble trafikken i Oppland flyttet til Norgesbuss Hedmark.[25]

I slutten av oktober 1999 sprakk nyheten om at hele Norgesbuss var blitt solgt til britiske Arriva.[26] Men det gjenstod forhandlinger om salget, som til slutt strandet i starten av januar 2000.[27] Det ble likevel starten på store endringer på eiersiden de påfølgende årene. 1. juni 2000 gikk Revheim ASA (som hadde overtatt SOTs aksjer), Rogaland Investering og SND Invest ut av Norgesbuss og tok med seg Norgestaxi. En måned senere, 1. juli, solgte Haugaland Billag og Nordtrafikk seg ut, og som ny eier kom Fosen Trafikklag inn. Fosen Trafikklag overtok også hele eierposten til morselskapet TTS. Norgesbuss satt da igjen med kun tre større eiere, der Fosen Trafikklag og HOB hadde 39 % hver, mens T.K. Brøvig hadde 22 %.[28][29]

All bussvirksomhet i HOB ble i 2001 overtatt av Trondheim Trafikkselskap og slått sammen til Team Trafikk, som igjen ble kjøpt opp av Nettbuss i 2002–2003. Dermed ble Nettbuss indirekte eier av mer enn en tredjedel av aksjene i Norgesbuss, noe som blant annet ble kritisert av Konkurransetilsynet.[30] Som en konsekvens av dette solgte Nettbuss seg ned i Norgesbuss 1. juli 2004, og overtok samtidig avdelingene i Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold, som omfattet 162 ansatte og rundt 80 busser. Norgesbuss' ekspressbussvirksomhet i disse områdene i form av BussLink og Totenekspressen var ikke en del av avtalen.[31][32][33][34][35] Norgesbuss Hedmark ble innlemmet i Nettbuss Ringerike, mens Norgesbuss Østfold Vestfold ble innlemmet i Nettbuss Østfold, Nettbuss Vestfold og Nettbuss Travel Drammen (turbussvirksomheten i Vestfold). Etter dette hadde Nettbuss en eierandel på 19 %, men solgte seg helt ut i juni 2006.[36]

Del av et større konsern

rediger

Etter at Nettbuss solgte seg ned i 2004 økte de andres eierandeler til 54 % for Fosen Trafikklag og 27 % for T.K. Brøvig,[31][37] og dermed ble Norgesbuss å regne som et datterselskap og en del av Fosen-konsernet. Da Nettbuss gikk helt ut i 2006 økte eierandelene til henholdsvis 66 % og 34 %.[36] Ytterligere ble Norgesbuss konsentrert som et selskap i et større konsern i 2007, da de to gjenværende regiondatterslskapene, Norgesbuss Bærum Romerike og Norgesbuss Oslo, ble innlemmet i selskapet. Kun støttefunksjoner og lignende ble værende i egne datterselskaper etter det. I 2008 solgte T.K. Brøvig sin andel, og Norgesbuss ble et 100 % eid datterselskap i Fosen-konsernet, som samme år byttet navn til kun Fosen ASA. Dette selskapet ble i februar 2010 fusjonert inn i Torghatten ASA, som er dagens eier.

I 2008 overlot Norgesbuss resterende ekspressbussvirksomhet til Nettbuss. BussLink-konseptet ble lagt ned og Nettbuss Østfold overtok hele Østfold-ruta fra 11. februar, mens Totenekspressen ble overtatt av Nettbuss Ringerike og innlemmet i TIMEkspressen som rute 15 den 1. april.[38]

I 2012 overtok Norgesbuss SAS Ground Handling sin flybussvirksomhet for Flybussen, som omfattet rute FB2 mellom Oslo sentrum og Oslo lufthavn (Gardermoen).[39] Virksomheten ble ikke tatt inn i selve Norgesbuss, men ble organisert i datterselskapet Norgesbuss Ekspress AS. I 2016 ble virksomheten i Flybussekspressen, som Norgesbuss eide sammen med Nettbuss og NOR-WAY Bussekspress, samordnet med Flybussen under sistnevnte navn. Selskapet Flybussekspressen AS ble beholdt noen år, men i 2018 ble Nettbuss sin virksomhet skilt ut fra selskapet, mens Norgesbuss overtok resten. Det ble fusjonert inn i Norgesbuss Ekspress i starten av 2020.

I 2013 kjøpte Norgesbuss 50 % av Firda Billag Buss AS, som var blitt skilt ut fra Firda Billag i 2011.[40] Selskapet kjører anbudsruter i Nordfjord og Sunnfjord, og ekspressbusser for NOR-WAY Bussekspress og Vy express.

Høsten 2015 vant Norgesbuss anbudet for busstrafikken på Nord-Jæren med oppstart 1. juli 2016. Anbudet omfatter 187 busser.[41] Dette var første gang Norgesbuss hadde trafikk utenfor det sentrale østlandsområdet etter at Molde Bilruter og Sørlandsruta ble videresolgt og selskapene ble samlet under ett felles navn i 1997.

I 2021 ble Torghattenkonsernet solgt til utenlandske eiere. Senere samme år ble hele bussvirksomheten solgt videre, og ble i 2022 samlet under det nye navnet Connect Bus. Ved nyttår 2023 endra selskapet navn til Connect Bus Norgesbuss AS.

November 2023 ble det kunngjort at Connect Bus vant anbudet for busstrafikk i alle kommunene i Follo (bortsett fra Enebakk hvor VY kjører). Kontrakten er basert på en helelektrisk bussflåte på 147 busser fra produsentene BYD og Yutong. I dag har Connect Bus et område i Follo, nemlig Drøbak i Frogn kommune, mens Nobina kjører bussene i Nordre Follo (tidl. Ski kommune), Nesodden og Ås kommuner, samt Vestby med Schaus som underleverandør. Kontrakten til Connect Bus har oppstart 29 juni 2025.[42]

Referanser

rediger
  1. ^ «Svensk bussgigant vil kjøre i Norge». Dagens Næringsliv. 27. september 1993. s. 8. 
  2. ^ «Kjøper busser for 100 millioner». Dagens Næringsliv. 23. september 1994. s. 10. 
  3. ^ «Arkens mest kjøpelystne». Bergens Tidende. 9. januar 1995. s. 9. 
  4. ^ a b «Bussen inn i Norgesbuss». Fædrelandsvennen. 14. oktober 1993. s. 21. 
  5. ^ a b «HOB inn i Norgesbuss». Dagens Næringsliv. 15. desember 1993. s. 11. 
  6. ^ «Torghatten inn i Norgesbuss». Dagens Næringsliv. 21. april 1994. s. 11. 
  7. ^ «Rute Norge rundt». Dagens Næringsliv. 10. januar 1995. s. 10. 
  8. ^ «Får konsesjon». Telemark Arbeiderblad. 26. januar 1995. s. 21. 
  9. ^ a b «Norgesbuss omorganiserer». Bergens Tidende. 13. september 1997. s. 37. 
  10. ^ a b «Bussen Trafikkselskap A/S medeier i to nye selskaper». Fædrelandsvennen. 11. januar 1995. s. 8. 
  11. ^ «Oppkjøps-race i bussnæringen». Dagens Næringsliv. 11. mars 1996. s. 14–15. 
  12. ^ «Ber SND ta styring». Dagens Næringsliv. 7. februar 1997. s. 13. 
  13. ^ «Slutt for «gamle» Lommedalsbussen». Asker og Bærums Budstikke. 11. september 1995. s. 6. 
  14. ^ «Nye busser». Asker og Bærums Budstikke. 2. oktober 1995. s. 5. 
  15. ^ «Norgesbuss kjøper opp Sørlandsruta». Fædrelandsvennen. 7. november 1995. s. 19. 
  16. ^ «Eier og driver 225 busser». Fædrelandsvennen. 20. juni 1996. s. 6. 
  17. ^ «Øybuss er solgt til Norgesbuss». Tønsbergs Blad. 13. februar 1996. s. 8. 
  18. ^ «Får sete i Bergen». Tønsbergs Blad. 22. mars 1996. s. 5. 
  19. ^ «På hjul 1. oktober». Tønsbergs Blad. 26. september 1996. s. 19. 
  20. ^ «Molde Bilruter selges». Romsdals Budstikke. 27. april 1996. s. 10–11. 
  21. ^ «HOB overtar Molde Bilruter». Tidens Krav. 4. juli 1997. s. 2. 
  22. ^ «Norgesbuss kjøper stort busselskap». Bergens Tidende. 27. februar 1997. s. 3. 
  23. ^ «Norgesbuss har kjøpt Mjøsbuss». Dagningen. 17. april 1997. s. 2. 
  24. ^ «Norgesbuss blir to selskaper». Oppland Arbeiderblad. 31. desember 1999. s. 13. 
  25. ^ «Ny selskapsstruktur for Norgesbuss-konsernet». Norgesbuss. 13. november 2003. Arkivert fra originalen 15. mars 2004. 
  26. ^ «Norgesbuss selges». Dagsavisen. 26. oktober 1999. s. 7. 
  27. ^ «Bussholdeplassen solgt». Halden Arbeiderblad. 7. januar 2000. s. 10. 
  28. ^ «Ny eierstruktur i Norgesbuss». Tønsbergs Blad. 30. juni 2000. s. 4. 
  29. ^ «Fosen også i Norgesbuss». Moss Avis. 1. juli 2000. s. 3. 
  30. ^ «Skaffet seg nesten full kontroll». Tønsbergs Blad. 22. mars 2004. s. 6–7. 
  31. ^ a b «Fosen slår seg opp i Oslo». Adresseavisen. 16. juni 2004. s. 17. 
  32. ^ «Norgesbuss AS og Nettbuss AS går hver til sitt». Norgesbuss. 18. juni 2004. Arkivert fra originalen 21. august 2004. 
  33. ^ «Nettbuss overtar for Norgesbuss». Oppland Arbeiderblad. 17. juni 2004. s. 14. 
  34. ^ «Nettbuss AS utvider tilbudet». Fredriksstad Blad. 5. juli 2004. s. 10. 
  35. ^ «Overtar Norgesbuss i Vestfold». Tønsbergs Blad. 25. juni 2004. s. 8. 
  36. ^ a b «Fosen større i Norgesbuss». Adresseavisen. 21. juni 2006. s. 24. 
  37. ^ «Årsregnskap 2004 – Note 10 Aksjekapital og aksjonærinformasjon». Norgesbuss
  38. ^ «Nettbuss overtar Totenekspressen». Oppland Arbeiderblad. 12. februar 2008. s. 8. 
  39. ^ «Kjører flybuss i hovedstaden». Helgeland Arbeiderblad. 28. september 2012. s. 3. 
  40. ^ «Styrka etter aksjesal – Halve busselskapet selt for å skaffe kapital til nye anbod». Firda. 22. juni 2013. s. 7. 
  41. ^ «Vant anbud». Helgelendingen. 19. september 2015. s. 8. 
  42. ^ «147 utslippsfrie busser til Follo». Mynewsdesk (på norsk). 27. november 2023. Besøkt 17. november 2024. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Connect_Bus_Norgesbuss&oldid=24801996»