Wikipedia

Hamar og Omland Bilruter

Hamar og Omland Bilruter (HOB) er et tidligere busselskap fra Hamar som ble grunnlagt den 1. januar 1950. Selskapet hadde konsesjon for person og godstrafikk i Hamar og kommunene rundt frem til selskapet ble overtatt i 1995.

En DAF–buss av type TB160 fra HOB, med karosseri fra Vestfold Bil & Karosseri.
Foto: Halvard Hatlen

Historie rediger

 
Hamar og Omlands Bilruters garasje- og serviceanlegg i Vangsvegen 91, ukjent år.

HOB ble dannet som en følge av at Fylkesveistyret allerede i 1938 hadde begynt å arbeide med å sammenslutte bilrutene med ruter i Hamar. Til tross for et opphold på grunn av andre verdenskrig og motstand blant rutebileierne fattet Samferdselsnemnda i slutten av 1948 et vedtak om områdekonsesjon for person og godstrafikk i Hamar og omkringliggende kommuner. 11 rutebileiere dermed som et resultat besluttet seg om å stifte et nytt busselskap den 1. januar 1950 med konsesjon i områdene Hamar, Vang, Løten, Romedal, Stange, Furnes og deler av Ringsaker ved å utvide Mjøsa Bilruter A/S som var allerede sammenslått i 1947, med samtidige rutebilselskaper.[1]

En noe blandet bussflåte på 31 busser oppsto, deriblant Norges første hekkmotorbuss, Sandbakkens «Panserbussen» fra 1936 som var tatt ut av tjeneste i 1952.[2] Fra juni 1950 var samtidige buss farget med rød bunn med kremgul/gul overdel og svart belte i midten, selv etter en ny fargesetting var innført i 1983 vedvarte fargesettingen fram til de eldre bussene avregistreres. Allerede i begynnelsen startet HOB en ny bussrute som het Helgøya Rundt, og den første langruten mellom Hamar og Kongsvinger startet i juli 1950. Siden startet HOB bussruten mellom Hamar og Elverum i 1951. HOB satt seg i arbeid for å skape et rutenettverk til fjerntliggende beliggenheter, Hamar-Karlstad ruten var åpent i samarbeid med NSB Odalsruta og svenske GDG Biltrafikk og Hamar-Lillehammer ruten i samarbeid med A/L Lillehammer Ringsaker Bilruter var også åpnet, i året 1953.[3]

Man hadde også bygget ut infrastrukturen for rutebilselskapet, Brumunddal Rutebilstasjon ble oppført på City-området i 1955.[4] Selv om NSB hindret videre innsats på langrutebiltrafikken, blant annet ved å overta Hamar-Kongsvinger, fortsatte HOB med å utvide sitt rutenettverk fram til man hadde 45 strekninger innenfor Hedmark i 1959, da 3,5 millioner passasjerer var registrert om bord på bussene. Bussflåten besto av 45 busser med 1748 sitteplasser og 431 ståplasser.[5] I februar 1960 fant en viktig milepæl i HOBs historie sted da den første DAF-bussen ble levert fra VBK i Horten, dette startet et langvarig kundeforhold med DAF/VBK og begynnelsen på en standardbussflåte. TB160-bussen vist seg svært allsidig og var dermed benyttet til de fleste bussruter.[6]

I 1974 hadde HOB sin faste rutebilstasjon i Østre Torg i Hamar, men den flyttes ut til Vangsveien ved HOBs bussgarasje (siden 1952) hvor det var oppført en stor terminal med butikksenter på 37 000 kvadratmeter. HOB Butikksenter ble nedlagt og solgt til Aktuell A/S i 1976, men bybussvirksomheten tok seg opp mens bygderutene gikk ned i passasjerantall.[7] I året 1976 var bussflåten hos HOB på 82 busser. HOB etter hvert tok for seg skoletransport og transport for funksjonshemmede, blant annet var buss bestilt med kapasitet for omstilling for å kunne ta rullestolbrukere, med en innredning som kan skiftes ved behov. Men i desember 1981 opplevd HOB at Rutebileiernes Standardiseringsaksjeselskap som hittil hadde ordnet med leveransene av DAF/VBK-bussene, ikke lenge vil fortsette virksomheten. Dette var slutten på standardbussflåtens ære, for VBK ble nedlagt i 1982 og de siste to buss som var bestilt, måtte bygges i Danmark.[8]

HOB under slagordet «Vi har snudd bussen» søkte å fornye seg, med det meste synlige beviset i form av den nye fargesettingen som var hentet fra søsterselskapet Trio Tours i 1983. Dermed ble rutenettverket oppdelt i hovedruter, lokalruter og fjernruter for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker, Stange og Vang. Det var lettere å ha fjernruter fordi NSB tillatt samarbeid mellom sine lokalbusselskaper som NSB Elverumsrutene og regionale busselskaper, en trekantkjøring mellom Hamar, Elverum og Kongsvinger var en realitet i 1986.[9] Bare timer etter Mjøsbrua ble åpnet var direkteruten mellom Hamar og Gjøvik en del av HOB-rutene i november 1985. Men passasjertrafikken gikk nedover, og det var vanskelige å starte nye ruter som Obs!-ruten mellom Brumunddal og Obs kjøpesenter på Rudshøgda i 1988. Den nye ruten var ikke en suksess.[10]

Da HOB i 40-årsjubileum kunne gjøre opp regnskapet, vist det seg at omsetningen fordeles til 52 % for rutebuss og skolebusskjøring, 40 % for tur og reise - og 8 % for godsvirksomhet i året 1990.[11] De hadde et godt samarbeid med Hamar kommune, noe som lønnet seg da man fikk bevilgninger for å utbygge kollektivtrafikken i fylket i året 1991. Busstilbudet opprettholdes og forbedres med tiden, et påfunn var «Superlørdager» når man samkjørte med åpning og stengning blant butikkene i Hamar, Brumunddal, Løten og Stange. Man fikk et nytt billettsystem som åpnet for bruk av busskort kalt Hedmarkskortet, som etter hvert utskiftes med elektroniske maskiner. I 1993 hadde HOB etablert seg som den største bussoperatøren i fylket Hedmark i forhold til privatbusselskapene Østerdal Billag A/S, Rena og Omland Bilruter og Trysilbussen A/S. HOB tilsvarte de tre selskapene til sammen i spørsmål om budsjett og kilometerkjøring.[12]

Hamar og Omland Bilruter ble kjøpt opp av Swebus 4. januar 1996, allerede i forveien var selskapene på Lillehammer og Gjøvik overtatt av det svenske busselskapet. Etter overtagelsen ble det besluttet at selskapet skulle skifte navn fra 1. juli 1996 til Mjøsbuss Hamar A/S.[13]

Trio Tours rediger

HOB hadde lenge turbusskjøring som en del av sitt tilbud, blant annet skibuss og sightseeingbuss fram til 1967. Turbussvirksomheten ble nedlagt pga. dårlig tilslutning, men viljen var ikke slukket. Unntaksvis var turbusser bestilt og levert til HOB, som i 1974 hadde valgt å ha egne fargesetting på sine turbusser. Da var flere kremgule striper reist på rød bakgrunn.[14]

I 1975 startet HOB, Lillehammer Ringsaker Bilruter A/S (LRB) og Vestoppland Bilselskap forhandlinger om å danne et søsterselskap for turbusskjøring. I det neste året munnet samtalene ut i etableringen av Trio Tours som startet den første tursesong. Etter kort tid vist det seg at det nye selskapet var en suksess. Aktiviteten i bedriften opprettholdes av HOB som hadde en viktig rolle i arrangeringen av turbusskjøring, blant annet ved å ha ansvaret for bussflåten. Fargesettingen var inspirert av HOB, ved å ha flere røde striper ovenpå kremgul bakgrunn og en svart belte i midten, for å skille dem fra den tradisjonelle fargesettingen på rutebussene.[15]

I 1984 hadde Trio Tours 400 ansatte og 230 busser, av dette 50 turistbusser. HOB og Turbilsentralen i Oslo og Akershus i 1985 besluttet seg for å starte et nytt aksjeselskap for Trio Tours, som deretter het Eurobuss. Det var ikke en stor suksess, selskapet ble oppløst - men navnet Eurobuss ble værende, ettersom HOB hadde en ganske god omsetning innenfor turbilkjøringen, blant annet var en superhøydekkbuss kjøpt av HOB fra Kässbohrer, Setra S216HD som var en luksusbuss verdt 2 millioner kroner i 1986.[16]

Eurobuss overlever ved å bli oppkjøpt av Tide Reiser AS.

HOB Gods rediger

HOB hadde en lastebilpark helt siden begynnelsen, men det var først i 1973 man så større innsats ved å gå inn i godstransportordningen Linjegods. Godskjøringen mellom Hamar og Lillehammer var overtatt av HOB, som hadde en egen avdeling for DAF Norge A/S også for lastebiler på sitt bussgarasjeanlegget langs Vangsvegen siden 1986. Man hadde også budtjeneste med innhenting av gods gjennom rutebilstasjonen for firmaer, post og annen budtjeneste. I 1989 hadde virksomheten krympet til bare ett vogntog av merke DAF FAS 3300.[17]

Bussflåten rediger

Ved året 1983 var bussflåten på 110 kjøretøyer og 160 ansatte innenfor selskapet, samtidig med den typiske fargesettingen med rød bunn, kremgul topp og svart midtstripe. Etter 1983 ble fargesettingen skiftet om til fargesettingen fra turbusselskapet Trio Tours med kremgul bunn og røde striper.

HOB var spesielt kjent som en storkunde av DAF/VBK buss, dvs. nederlandskbygde busschassis med norskbygde busskarosseri fra VBK i Horten. Den første DAF-bussen var levert i februar 1960 som den første av syv busser som var bestilt fra VBK. Siden hadde DAF/VBK leverte mindre serier i rekke og rad av den samme type, TB160, (TB står for trambuss, en buss med frontmotor) fram til 1977, og dens etterfølgere, MB200-serien (MB står for buss med midtmotor) fram til 1982. Den siste DAF-bussen som var levert, var en hekkmotorbuss av type SB3000 med Arna-karosseri i november 1995. Bussflåten var i 1960 til 1983 sterkt standardisert med få markante forskjeller, blant annet hadde bybussvarianten dobbel bakdør.[18]

Det var flere kuriositeter i HOBs bussflåten, den første bussen fra Daimler i Norge, en CVC6 buss med Fjeldhus busskarosseri, var levert i september 1952 som den første av en serie på 4 busser. En av Daimler-bussene var også den første «standardbuss» ved at bussen var bygget etter en standard utarbeidet av Rutebileiernes Standardiseringsaksjeselskap i 1953.[19] I 1958 kjøpte HOB landets eneste Capital-buss av type Scania-Vabis C70 med svenskbygd Scania-karosseri, som var så tungt at man måtte få dispensasjon på norske veger.[20]

HOB flørtet med minibussen siden 1977, da man kjøpte en Dodge Sportsman varebil omstilt til busstjeneste med 12 seter. Dette var etterfulgt av to Mercedes-Benz O309 minibusser i 1979-1980 for syketransport. En minibusstjeneste startet i 1990 med innkjøping av to nye minibusser som var positivt mottatt av busskundene i Hamar. I 1994 besto det av to DAF 400 minibusser og tre Hino RB145SA/SK busser, som var populært kalt «småbuss».[21]

Referanser rediger

  1. ^ Gustavsen, s. 14
  2. ^ Gustavsen, s. 101
  3. ^ Gustavsen, s. 15-16
  4. ^ Gustavsen, s. 17
  5. ^ Gustavsen, s. 19
  6. ^ Gustavsen, s. 20
  7. ^ Gustavsen, s. 27-28
  8. ^ Gustavsen, s. 31-32
  9. ^ Gustavsen, s. 32-35
  10. ^ Gustavsen, s. 38
  11. ^ Gustavsen, s. 39
  12. ^ Gustavsen, s. 41
  13. ^ Gustavsen, s. 44
  14. ^ Gustavsen, s. 46, s.81
  15. ^ Gustavsen, s. 46
  16. ^ Gustavsen, s. 48-49
  17. ^ Gustavsen, s. 52
  18. ^ Gustavsen, s. 73
  19. ^ Gustavsen, s. 16, s. 65-67
  20. ^ Gustavsen, s. 68
  21. ^ Gustavsen, s. 39, s. 103-104

Litteratur rediger

  • Rune Gustavsen; Historien om Hamar og Omland Bilruter Utgitt av Hamar og Omland Bussveteran

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hamar_og_Omland_Bilruter&oldid=21927002»