Nanne Storm
Nanne Storm (født 31. august 1873 i Horten, død 15. mars 1953 i Lofthus[2]) var en norsk pianist og klaverpedagog. Hun var leder («formann»[3]) av Oslo musikklærerforening fra 1907 til 1929 og æresmedlem av foreningen.[4]
| Nanne Storm | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Nanne Storm | |||
| Født | 31. aug. 1873[1] Horten | ||
| Død | 15. mars 1953 (79 år) Lofthus | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, pianist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull[1] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Klaver | ||
Liv og virke rediger
Nanne Storm studerte ved Musikkonservatoriet i København.[5] Hun var en av Agathe Backer-Grøndahls fremste elever[6] og dessuten elev av Busoni i Berlin og Delaborde i Paris.[7] Debuten som pianist kom i 1900[8] og hun konserterte senere blant annet i Paris og London.[4] Storm ble i samtiden regnet blant Norges aller fremste pianister,[9][10]. Nanne Storm hadde en lang karrière som klaverpedagog i hovedstaden. Hun var sterkt engasjert i norske musikkskolelæreres økonomiske vilkår og sosiale stilling, blant annet som leder («formann») i Oslo Musikklærerforening.
Storm engasjerte seg i den offentlige diskusjon om musikernes vilkår. Da tyske musikere i 1920-årene søkte til Norge, fikk de en blandet mottakelse.[11] Blant de mest kritiske var komponisten Per Reidarson som talte om «fremmedinvasjon». Hans kollega Christian Sinding som selv var tysk utdannet, ville derimot ikke stenge mot impulser utenfra. Sinding ønsket etter eget utsagn ikke å sitte igjen med bare «rosemalingen og bukserumpen», og anså motstanden som «en gjensidig assuranceforening til beskyttelse av middelmaadigheter». Nanne Storm var også skeptisk, men klandret ikke utlendingene. Hun fremholdt at skepsisen ikke gjaldt fremmedhat, men «frykten forat faa reducert de for livsopholdet nødvændige indtekter».[11]
Da Cæciliaforeningen i 1930 arrangerte sin andre Bachfest, tilhørte Nanne Storm innbyderkollegiet.[12] Hun skrev en biografi over sangerinnen Elisa Wiborg (1862-1938).[13]
Nanne Storm levde sine siste år i Lofthus i Hardanger, og ble 19. mars 1953 begravet fra Ullensvang kirke.[2] For sin innsats for norsk musikkliv mottok Nanne Storm Kongens fortjenstmedalje i gull.[2] Hun var datter av losoldermann og ordfører Oscar Storm (1838–1915), og med det niese av professorene Johan Storm og Gustav Storm, og barnebarn av sogneprest og ordfører Ole Johan Storm (1806–50).
Referanser rediger
- ^ a b Hardanger, «Nanne Storm død», utgitt 18. mars 1953[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Hardanger 1953.03.18. NO. 1953-03-18.
- ^ Hvad skal våre døtre bli?: en rekke orienteringer. Oslo: Norli. 1928. s. 67.
- ^ a b Sandvik, O.M. (1948). Agathe og O. A. Grøndahl, 1847-1947: et minneskrift. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl. s. 150.
- ^ «Salomonsens konversasjonsleksikon». Prosjekt Runeberg. Besøkt 7. mai 2015.
- ^ Dahm, Cecilie (1987). Kvinner komponerer: ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Oslo: Solum. s. 126. ISBN 8256004851.
- ^ Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. 1914. s. 329.
- ^ Norges musikhistorie. Kristiania: Oppi. 1921. s. 280.
- ^ Sommerfeldt, W.P. (1881-1957) (1936). Biografiske artikler i norske tidsskrifter 1931-1935. Oslo: Fabritius.
- ^ «Nanne Storm 60 år». Tonekunst. 1933.
- ^ a b Impulser: lesestykker for framtida. [Oslo]: Gyldendal undervisning. 2000. s. 101. ISBN 8205273863.
- ^ Bach-festen i Oslo 1930 (1930). Festskrift ved den annen norske Bachfest i Oslo 9.-11. april 1930 i anledning av Cæciliaforeningens 50-årsjubileum. [Oslo]: [Cæciliaforeningen]. s. 4.
- ^ Haffner, Vilhelm (1864-1959) (1947). Biografiske artikler i norske tidsskrifter 1936-1940. Oslo: Fabritius. s. 103.