NOU 2019:18, Havbruksskatteutvalget

NOU 2019:18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalgt som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. september 2018 som skulle vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser. Utvalget ble bedt om å vurdere ulike former for beskatning, herunder grunnrenteskatt og produksjonsavgift. Utvalget skulle i tillegg vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat. Utvalget avla sin innstilling til Finansdepartementet mandag 4. november 2019. Det ble ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe og blir referert til som «Havbruksskatteutvalget».

Utvalget ble nedsatt som følge av et vedtak i Stortinget, etter tilrådning fra Næringskomiteen (Innst. 338 S (2017–2018[1]). Bakgrunn var Stortingets behandling av Representantforslag 192 S (2017–2018)[1] om å innføre en produksjonsavgift på lakse- og ørretproduksjon som skulle tilfalle vertskommunene. Dette i tillegg til inntektene vertskommuner, fylke og stat allerede fikk gjennom Havbruksfondet[2]. Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utarbeide en NOU som behandler ulike former for beskatning av havbruksnæringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift. Ett av målene med utredningen er at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsnæringen også når det ikke er vekst. Utredningen må også vurdere den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksnæringen, forutsetninger for lønnsomhet, risikoen ved biologisk produksjon i sjø, samt hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Beskatningen må innrettes slik at næringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst.

Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning."

Utvalget hadde delt innstilling. Flertallet foreslo å overføre inntekter fra salg av tillatelser fra vertskommunene og fylkeskommunene til staten og ønsket i tillegg å innføre en statlig grunnrenteskatt på 40%. For å imøtekomme hensynet til vertskommunene foreslo de at det kunne innføres en produksjonsavgift som var fradragsberettiget for bedriftene, men som skulle vurderes i tråd med inntektsfordelingssystemet for kommunene. Mindretallet bestående av representantene fra LO, KS og NHO ønsket derimot å videreføre ordningen som ga staten 20% av salgsinntektene ved salg av tillatelser samt 70% til vertskommunene og 10% til vertsfylkene gjennom Havbruksfondet. De ba i tillegg om at Havbruksfondet burde videreutvikles og åpnet for å etablere en ordning som sikret vertskommunene leieinntekter for sjøarealet.

MedlemmerRediger

Karen Helene Ulltveit-Moe (leder), Gudrun Bugge Andvord, Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen, Grethe Fossli, Ole Laurits Haugen, Helge Moen, Amund Noss og Linda Nøstbakken.

ReaksjonerRediger

Reaksjonene var delte. Generelt var næringslivet og distriktskommunene negative til flertallsforslaget, mens flere av hovedstadsavisene støttet forslaget.

Skjalg Fjellheim i Nordlys pekte på at forslaget fra flertallet ville innebære at inntekter ble flyttet fra vertskommunene til statskassen, og at skatteprofilen ville føre til økt skatt på distriktsnæringslivet til fordel for skattelettelser på næringsliv i bynære strøk. Han argumenterte for at ordningen med Havbruksfondet burde videreutvikles med en lokal beskatning av arealbruken.

Trygve Hegnar Finansavisen  forklarte at havbruk ikke bruker felles ressurser på lik linje med olje, gass og vannkraft, men at næringen nyttiggjør sjøareal som ikke er så begrenset. Han minnet om at laksenæringen allerede betaler 22% i selskapsskatt og at denne skatten ville komme på toppen av ordinære skatter. Han forklarte videre at produksjonen kan flyttes både til havs og til lands, og slik teknologi allerede skaper en sterkere globale konkurranse.

Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv forklarte at «den ekstraordinære avkastningen eller renprofitten [i oppdrett] oppstår fordi det er begrenset antall steder i verden det er mulig å produsere oppdrettslaks. [] Det er kombinasjonen av naturgitte forhold og begrenset antall tillatelser som er forklaringen på at milliardene ruller inn». Bjerkholt fortsatte og karakteristerte «motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium» og at «den store forskjellen mellom dagens system og den skatten utvalgets flertall foreslår, er først og fremst at næringen må betale en god del mer skatt og at eiernes profitt vil bli lavere».[3]

Jon Hustad i Dag og Tid forklarte at «grunnrente er [] ein avgrensa naturressurs, som olje, kraft eller tomtegrunn, som gjev superprofitt av di etterspurnaden er mykje større enn kostnaden ved å gje tilbodet. Dette er profitt staten kan skattleggja høgt av di grunnrente ikkje er mobil, og av di avkastinga er så høg at om grunnrenteskatten er rett innretta, stiller investorar likevel opp med penger». Hustad fortsatte «lobbyistane vann, både Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre har alle vedtak om at lakseoppdrettsnæringa ikkje skal få grunnrenteskatt».[4]

BehandlingRediger

Finansdepartementet la NOU 2019:18 ut til høring med høringsfrist 4. november 2019[5]. Det var i alt 120 parter som sendte inn høring. I stor grad var høringspartene kommuner, regionråd, fylkeskommuner, lokale- og nasjonale næringsforeninger, fagorganisasjoner og økonomiske fagmiljø[5]. Nært alle høringspartene støtte opp under mindretallets forslag om ikke å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt, men å videreutvikle Havbruksfondet slik at kommuner, fylker og stat skulle få mer stabile inntekter. Regjeringen la i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2020 frem forslag om å innføre en produksjonsavgift på 40 øret kiloet produsert laks. Dette var stipulert å gi årlige inntekter på 500 millioner kroner til kommunesektoren. Samtidig foreslo regjeringen å endre fordelingsnøkkelen på salg av vekst i lakse- og ørretnæringen slik at kommunene og fylkene fremover får 25% av inntektene og staten 75%. Tidligere var fordeling 80% til kommunesektoren og 20% til staten[6]. I forliket mellom regjeringspartiene og FrP ble den endelige fordelingen satt til 40% til kommunesektoren og 60% til staten. Også opposisjonen ved Ap, Sp og SV sluttet seg til selve ordningen, men påpekte at de ønsket en annen fordelingsnøkkel mellom staten og kommunene[7].

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen». Stortinget (norsk). 1. juni 2018. Besøkt 15. januar 2020. 
  2. ^ Fiskeridirektoratet (15. desember 2017). «Havbruksfondet». Fiskeridirektoratet (norsk). Besøkt 15. januar 2020. 
  3. ^ Bård Bjerkholt (5. november 2019). «Ren profitt». Dagens Næringsliv. 130 (256): 2. 
  4. ^ Jon Hustad (8. november 2019). «Særinteressene ser ut til å vinna». Dag og Tid. 58 (45): 4-5. 
  5. ^ a b Finansdepartementet (4. november 2019). «Høring – NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  6. ^ Finansdepartementet (12. mai 2020). «Havbrukskommunene får langsiktige og stabile inntekter fra havbruksnæringen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  7. ^ «Lakseskatt: I morgen blir dette vedtatt av Stortinget | Intrafish.no». Intrafish.no | De siste nyhetene om oppdrettsnæringen. (engelsk). Besøkt 24. oktober 2020. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «ArmstrongNostbakken20191111» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Se ogsåRediger