Muserumpe (Myosurus minimus) er en ettårig plante i soleiefamilien med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig oftest med pattedyr.[2]

Muserumpe
Nomenklatur
Myosurus minimus
L.
Populærnavn
muserumpe[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordensoleieordenen
Familiesoleiefamilien
Slektmuserumpeslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: på åpen, fuktig jord
Utbredelse: Nord-Amerika, vestlige Eurasia, Nord-Afrika

Levevis rediger

Den blir 2–12 cm høy. Bladene er trådformete, snaue, 2–10 cm lange og er samlet i en grunnstilt rosett. Blomstringstida er april–juni. Blomstene sitter enkeltvis i enden av opprette skaft fra bladhjørnene. De er 5–8 mm brede og har 5 ytre blomsterblad med spore, 5–7 indre blomsterblad og oftest 5 pollenbærere. Fruktene er små nøtter som er festet til blomsterbunnen som forlenges opptil 5 cm etter blomstringen.

Muserumpe vokser på åpen jord som er fuktig om våren. Den finnes i åkre, beitemark, hager, hjulspor og langs veger, stier og elvebredder.

Utbredelse rediger

Arten er utbredt i Nord-Amerika, vestlige Eurasia og Nord-Afrika og med spredte forekomster så langt øst som til elven Ob i Sibir.[2] Den er ganske vanlig i deler av Danmark, Sverige og Finland.

Arten er i tilbakegang på grunn av moderne landbruk som ødelegger voksestedene. Arten har vært utbredt på Østlandet fra Mjøsområdet sør til Agder, i indre fjordstrøk på Vestlandet og flere steder ved Trondheimsfjorden. Forekomstene i Trøndelag og de aller fleste på Vestlandet forsvant allerede før 1950, og etter 2000 er den bare dokumentert fra et kjerneområde fra rundt Oslo sør til Grenland, og med noen få forekomster i mjøsområdet.[2]

Arten er for en hoveddel knyttet til tradisjonelt drevet jordbrukslandskap, spesielt til beitete tørrbakker og grunnlendte, ofte grunt jorddekte svaberg på åkerholmer. Den er følsom for gjødsling. Andre trusler er gjengroing og nedbygging. Sekundært forekommer den også i åker og på skrotemark.

Rødlistevurdering rediger

Vurderingsperioden er 10 år. Sjøl om den ikke har mer enn 30% tilbakegang i løpet av en vurderingsperiode, vil arten kunne være forsvunnet fra Norge i løpet av få tiår. Funnfrekvensen er ikke gått ned (19,8% mellom 1995 og 2015, mot normalt 18,4%), men vi antar at dette skyldes at den nå blir samlet og registrert oftere i sitt gjenværende kjerneområde, etter hvert som man observerer at den forsvinner fra tradisjonelle voksesteder. Dessuten har det vært mye fokus på undersøkelser av tradisjonelt drevet kulturmark i flere tiår.

Muserumpe vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) fordi den har et begrenset forekomstareal (anslått til 200-600 km2, beregnet 320 km2) og med pågående tilbakegang i forekomstareal, antall lokaliteter, habitatkvalitet og sikkert også antall individer; dessuten er det store fluktuasjoner i individantall i delpopulasjoner fra år til år, fra null til tusener. Arten har mistet sine forekomster i de fleste deler av landet og er knyttet til svært utsatte naturtyper. Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige vurderingsrunde som følge av ny tolkning av tidligere data.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
  2. ^ a b c d e Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av muserumpe Myosurus minimus som VU→EN for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 

Litteratur rediger

  • B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 174. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  • «Råttsvans». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 1. januar 2021. 
  • «Ranunculus minimus». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 1. januar 2021. 
  • E. Hörandl og E. von Raab-Straube (2011). «Myosurus minimus». Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. januar 2021. 

Eksterne lenker rediger

 
Blomst med den karakteristiske forlengede blomsterbunnen