Middelalderdiplom
Middelalderdiplom er diplomer utstedt i middelalderen. De utgjør en sentral kilde for historieforskningen, ettersom de kan gi opplysninger om blant annet politiske hendelser, rettsforholdene, statsforfatningen og økonomiske forhold. Spesialvitenskapen som beskjeftiger seg med disse diplomene kalles diplomatikk.
Norske middelaldrebrev er samlet i Diplomatarium Norvegicum.
Formelverk rediger
Middelalderdiplomene ble skrevet etter et strengt formelverk; det var bygget opp av flere deler, som hadde hver sin funksjon. Oppbygningen kunne variere med tid og sted og hensikt, men noen av bestanddelene er med i nesten alle diplomer.
Kunsten å forfatte et diplom ble kalt ars dictandi. Det fantes egne lærebøker i brevskrivning, kalt dictamen eller summa dictaminis, som inneholdt retningslinjer for utformingen av diplomene. I tillegg fantes det formularbøker, som inneholdt samlinger av typiske brev som kunne etterlignes.
Elementer i et middelalderdiplom:
- Protokoll (innledning)
- Invocatio (påkallelse av Gud i form av et tegn (krismon) eller tekst)
- Intitulatio eller superscriptio (navngivelse av utstederen)
- Inscriptio (adresse, navngivelse av mottakeren)
- Salutatio (hilsningsformel)
- Kontekst (tekst)
- Arenga (en retorisk motivering eller begrunnelse av den følgende hovedteksten)
- Promulgatio (kunngjørelse eller viljeserklæring, ofte kalt publicatio eller notificatio)
- Narratio (beskrivelse av faktiske forhold eller et rettsgrunnlag som er bakgrunnen for utstedelsen av diplomet)
- Dispositio (vedtak)
- Sanctio (opplysning om straffen som følger av en overtredelse av dispositio)
- Corroboratio (bekreftelse, opplysninger om vitner, segl og lignende)
- Eskatokoll (avslutning)
- Subscriptio (underskrifter, monogrammer)
- Datering etter år, indiksjon, herskerår, med stedsangivelse
- Apprecatio (avsluttende lykkønskning)
Forskjellige slags middelalderbrev rediger
Litteratur rediger
- Lars Hamre: Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972