Salutatio (latin, «hilsen») var det siste leddet i protokollen i et middelalderdiplom. Den etterfulgte inscriptio, navngivelsen av diplomets mottaker, og besto i en hilsen fra avsenderen til mottakeren.

Salutatio stammer fra antikken, da man på latin skrev for eksempel Q. Claudius M. Iulio salutem dicit («Quintus Claudius hilser Marcus Julius»). I middelalderen skrev man bare salutem uten verb, gjerne kombinert med andre ord, for eksempel salutem in domino sempiternam («evig hilsen i Herren»). I pavebrev brukes salutem et apostolicam benedictionem («hilsen og apostolisk velsignelse»).

gammelnorsk var hilsningsformelen nesten alltid queðiu Guðs ok sina («Guds og sin hilsen»).

Riktig bruk av salutatio ble nøye beskrevet i de middelalderlige lærebøkene for brevskrivning (ars dictandi).

Litteratur

rediger
  • Lars Hamre: Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972
Autoritetsdata