Invocatio

Invocatio (latin, «påkallelse») er innledningen av protokollen i det middelalderlige brevformularet (middelalderdiplom). Den består i en påkallelse av Gud, og kunne utføres i form av et symbol eller som tekst.

Krismon og verbal invocatio i et diplom utstedt av keiser Henrik III

Skikken med å påkalle Gud i dokumenter går tilbake til den tidlige kristendommens tid i antikken. Den var vanligst i eldre middelalder, men ble senere bare i brukt i særlig høytidelige dokumenter.

Det skilles mellom monogrammatisk eller symbolsk invocatio og verbal invocatio. Den verbale invocatio er en kort tekstformel, som for eksempel In nomine Domini nostri Ihesu Christi («I vår herre Jesu Kristi navn»). Den monogrammatiske invocatio er et symbol eller tegn (monogram) i stedet for tekst. Det vanligste var et krismon, et symbol for Kristus.

I norske diplomer var invocatio uvanlig. Den ble mest brukt i latinske diplomer utstedt av geistlige, samt i testamenter. Et gammelnorsk eksempel fra en kongelig retterbot fra 1302 er I nafn várs herra Jhesu Christi («I vår herre Jesu Kristi navn»).

Litteratur

• Lars Hamre: Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972