Vidimus

En vidimus (latin, «vi har sett») eller vidisse (latin, «å ha sett») er en bevitnet kopi av et diplom.

I middelalderen måtte en kopi av et eldre brev eller diplom utstedes i en bestemt form for å garantere at kopien var riktig. To eller flere menn utstedte et nytt diplom som i tillegg til den kopierte teksten inneholdt en garanti for at teksten stemte overens med det eldre diplomet. Det kunne også inneholde en beskrivelse av diplomets beskaffenhet, vedhengte segl og lignende. Til slutt satte de sine egne segl under det nye diplomet, som ble kalt en vidimus eller en vidisse. Selve handlingen kalles «vidimering». På gammelnorsk ble ordet transkriptabréf ofte brukt.

Litteratur

• Lars Hamre: Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972