Arenga

Arenga eller proeemium er en innledning til konteksten i et middelalderdiplom. Formålet med arenga var å gi en almengyldig motivering for hvorfor diplomet var utstedt og innholdet i det. Oftest kom arenga etter intitulatio, inscriptio og salutatio (protokollen), men den kunne også stå helt først i diplomet.

Arenga stammer fra antikken, da det var vanlig at offentlige vedtak og private testamenter hadde en innledning som inneholdt en generell motivering. I middelalderen ble arenga ansett som et egnet virkemiddel til å skape velvilje hos leseren (captatio benevolentiae) og som en pryd for teksten.

Det skilles mellom ulike typer arenga. Noen av de viktigste er:

• Minneformel: Arenga beskriver hvor viktig det er å bevare i skrift det som skal huskes.
• Fyrsteformel: Arenga nevner pliktene kongen har overfor kirken og folket. Denne finnes særlig i vernebrev for kirkelige institusjoner og i privilegiebrev.
• Testamentformel: Arenga kretser om døden og livet etter dette, hvordan man bør ruste seg for å møte dommedag og lignende.

Arenga er mindre vanlig i gammelnorske brev enn i brev på latin og på andre europeiske språk. I stedet kan norske brev ha en motiverende overgang fra narratio til dispositio, som minner om arenga. I landsvist- og gridsbrev utviklet denne overgangen seg til en stående formel: i heiðr við Guð ok sakar goðra manna bœnastaðar.

Litteratur

• Lars Hamre: Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972