Max Delbrück
Max Ludwig Henning Delbrück (født 4. september 1906, død 9. mars 1981) var en tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner.
| Max Delbrück | |||
|---|---|---|---|
 Delbrück tidlig på 1940-tallet | |||
| Født | 4. september 1906 Berlin, Det tyske keiserrike | ||
| Død | 9. mars 1981 (74 år) Pasadena, California, USA | ||
| Beskjeftigelse | Genetiker, universitetslærer, fysiker, virolog, biofysiker, astrofysiker, molekylærbiolog  | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Doktorgrads- veileder | Max Born[1] | ||
| Ektefelle | Mary Adeline Delbrück[2] | ||
| Far | Hans Delbrück | ||
| Mor | Lina Thiersch | ||
| Søsken | Emmi Bonhoeffer | ||
| Barn | Tobias Delbruck | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA (1945–)[3] | ||
| Gravlagt | Mountain View Cemetery and Mausoleum[4][5] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences European Molecular Biology Organization National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1969) | ||
| Fagfelt | Biofysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Roderick K. Clayton Lily Jan | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969 |
Biografi
redigerDelbrück blei født i Berlin, i det som den gang het det tyske rike. Faren Hans Delbrück var professor i historie ved universitetet i Berlin og hans mor var barnebarn av Justus von Liebig.
Delbrück studerte astrofysikk, før han dreide i retning teoretisk fysikk, ved universitetet Göttingen. Etter å ha mottatt sin doktorgrad i 1930 reiste han til England, Danmark og Sveits. Han møtte Wolfgang Pauli og Niels Bohr, figurer som fikk han til å interessere seg for biologi.
Delbrück dro tilbake til Berlin i 1932 som assistenten til Lise Meitner, som samarbeida med Otto Hahn. De bearbeida resultatene av forsøk på å bestråle uran med nøytroner. I løpet av denne perioden skreiv han noen avhandlinger. En av disse avhandlingene viste seg å bli et viktig bidrag i forsøk med spredning av gammastråler. Hans konklusjon viste seg å være rent teoretisk, ettersom det var umulig å gjennomføre på det tidspunktet. 20 år senere stadfesta Hans Bethe fenomenet og kalte det opp etter Delbrück.
I 1937 flytta han til USA for å gi næring til sin interesse for biologi. Han blei forsker i biologiavdelingen ved California Institute of Technology, der han begynte å forske på genetikken til bananflue Drosophila melanogaster. I sitt opphold her blei han kjent med bakterier og deres viruser. I 1939 var han medforfatter til artikkelen The Growth of Bacteriophage som fikk stor betydning.
I 1941 gifta han seg med Mary Bruce. Han fikk fire barn med henne. Delbrücks bror Justus Delbrück, en advokat, hans søster Emmi Bonhoeffer og hans svogre Klaus Bonhoeffer og Dietrich Bonhoeffer var ansett som helter i den tyske motstandsbevegelsen. Klaus og Dietrich Bonhoeffer ble henrettet i det nasjonalsosialistiske Tysklands siste dager.
Delbrück bodde i USA hele andre verdenskrig. Han underviste i fysikk ved Vanderbilt universitet i Nashville samtidig som han dreiv på med genetikk. I 1942 fant han og Salvador Luria fra universitetet i Indiana ut at bakteriers motstand mot virusinfeksjoner skyldes tilfeldig mutasjon, ikke tilpasning. Denne forskinga, kjent som Luria-Delbrück-eksperimentet, var også oppsiktsvekkende for bruken av matematikk for å forutse så mange resultater som mulig fra de forskjellige modellene. For dette arbeidet mottok de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1969. Prisen delte han med Alfred Hershey. Samme år mottok han sammen med Salvador Luria Louisa Gross Horwitz-prisen fra Columbia University.
I 1947 returnerte Delbrück til California Institute of Technology som professor i biologi. Her blei han til 1977.
Fra 50-tallet av brukte Delbrück biofysiske metoder i stedet for genetikk når problem innen fysiologi skulle løses. Han oppretta institutt for molekylærgenetikk ved universitetet i Köln.
Delbrück, en av pionerene innen moderne molekylærgenetikk, døde mandags kveld, 9. mars 1981 på Huntington Memorial Hospital i Pasadena, California. Han blei 74 år gammel. På denne tida var han Board of Trustees, professor i biologi emeritus ved California institutt for teknologi. Delbrück var en av de mest innflytelsesrike personene i bevegelsen av fysikkforskere som dreide mot biologi i løpet av 1900-tallet.
Referanser
rediger- ^ history.aip.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Delbruck, besøkt 23. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 17. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 96043906[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969 hos Nobelprize.org
- (en) Max Delbrück hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1969
- Delbrückside Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. hos Cold Spring Harbor Laboratorys hjemmeside.
- Brev fra Jim Watson Arkivert 29. februar 2012 hos Wayback Machine.
- Intervju med Max California Institute of Technology arkiv, Pasadena, California.