Biofysikk

vitenskapsgren

Biofysikk er en tverrfaglig vitenskap som bruker tilnærminger og metoder som tradisjonelt brukes i fysikk for å studere biologiske fenomener.[1][2][3] Biofysikk dekker alle skalaer av biologisk organisering, fra molekylær til organisme og populasjoner. Biofysisk forskning deler betydelig overlapping med biokjemi, molekylærbiologi, fysikalsk kjemi, fysiologi, nanoteknologi, bioteknologi, beregningsbiologi, biomekanikk, utviklingsbiologi og systembiologi.

Proteinet kinesin bruker proteindomenedynamikk på nanoskala for å «gå» langs en mikrotubulus.

Begrepet biofysikk ble opprinnelig introdusert av Karl Pearson i 1892.[4][5] Begrepet biofysikk brukes også regelmessig i akademia for å indikere studiet av fysiske størrelser og mengder (eksempelvis elektrisk strøm, temperatur, spenning, entropi) i biologiske systemer. Andre biologiske vitenskaper utfører også forskning på de biofysiske egenskapene til levende organismer, herunder molekylærbiologi, cellebiologi, kjemisk biologi og biokjemi.

Fysiske metoder brukes for å svare på biologisk interessante spørsmål. Biomolekyler som proteiner, DNA og RNA (ribonukleinsyre)[6] kan studeres ved hjelp av spektroskopi. Interaksjoner mellom for eksempel proteiner og biologiske membraner er også et aktivt forskningsområde.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «biofysikk», NAOB
  2. ^ Zhou, H.X. (mars 2011): «Q&A: What is biophysics?», BMC Biology. 9, doi:10.1186/1741-7007-9-13. PMC 3055214. PMID 21371342; s. 13.
  3. ^ Kuba, Jaroslav (2025): Biophysics: Foundations, Problems, and Solutions. San Diego, CA: Academic Press (Elsevier).
  4. ^ Pearson, Karl (1892): The Grammar of Science; s. 470.
  5. ^ Glaser, Roland (23. april 2012): Biophysics: An Introduction. Springer; ISBN 978-3-642-25212-9.
  6. ^ «RNA», «ribonukleinsyre», NAOB

Litteratur

rediger
  • Glaser, Roland (2001): Biophysics (5. utg.), Springer-Verlag Berlin Heidelberg. ISBN 3-540-67088-2.

Eksterne lenker

rediger