Maskindrevet sag

En maskindrevet sag er en sag der drivkraften er en form for maskineri, som for eksempel en elektrisk motor, pneumatikk, forbrenningsmotor eller vannkraft. Elektriske sager har på mange områder erstattet håndsager til håndverk. Noen vanlige eksempler på maskindrevne sager er kapp- og gjærsag, stikksag, bajonettsag, dykksag og bordsirkelsag.

Kapp- og gjærsag, en type motordrevet sag som kombinerer både kappsagen og gjærsagen.

Elektriske sager har i mange år vært drevet av 230 V nettspenning via ledning, men i de senere årene har batteridrevne sager også gjort sitt inntog takket være ny batteriteknologi. Elektriske sager drevet av nettspenning er fremdeles brukt i noen applikasjoner hvor man trenger ekstra kraft.

Historie

Eldre rammesag fra ca. 1860, her med en blanding av tre og stål i oppbygningen.

Foto: Lars Mæhlum/Norsk Teknisk Museum.

Middelalder

Maskindrevne sager er trolig en mye nyere oppfinnelse enn håndsagen. Oppgangssagene revolusjonerte middelalderens måte å økse til planker og bord av tømmerstokkene på. Tidligere ble hver tømmerstokk kløyvd og kunne derfor bare gi to bord («tiler»), men med de nye sagene kunne det skjæres mange bord fra én stokk. Fra 1204 finnes sagbruk nevnt i middelalderens Europa i form av en «plankemølle» i Evreux i Normandie. Noe mer om konstruksjonen er ikke kjent. Neste kilde er en tegning fra ca. 1225–1235 av den franske arkitekten Villard de Honnecourt som gir en noe forenklet framstilling av mekanismen til en oppgangssag uten krank. Fra 1267 finnes det belegg for en vanndrevet sag fra Sveits i Jurafjellene.

I Norge slo oppgangssaga først gjennom på midten av 1400-tallet i Bohuslän, som da var en del av Norge. På 1500-tallet revolusjonerte oppgangssagene trelasthandelen i Norge og førte til nye muligheter for eksport. En rekke småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.

Den industrielle revolusjon

I 1777 ble Samuel Miller tildelt det første britiske patentet for en sirkelsag, men det har blitt argumentert med at ordleggingen i patentet indikerer at sirkelsagen allerede var vanlig på den tiden. Sirkelsagene hadde enklere mekanikk, og på slutten av 1800-tallet utkonkurrerte de raskt oppgangssagene. Gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med roterende sirkulære sagblad, og man fikk en høyere skjærehastkighet fordi bladet skar kontinuerlig og en trengte ikke lenger vente mens rammen gikk opp.

I 1809 ble båndsagen tatt patent på av engelskmannen William Newberry.

I 1878 kom den første pedaldrevene bordsirkelsagen, oppfunnet av selskapet W.R. & John Barnes i Rockford, Illinois i USA. Dampdrevne maskiner kom senere.

På midten av 1800-tallet kom dampsagene, hvilket betydde at sagbrukene ikke lenger trengte å være lokalisert nær en foss.

Etter 1900 gikk sabrukene etterhvert over til å bruke elektromotorer som kraftkilde.

I 1917 kom de første brukbare motorsagene som tomannssager. Like etter andre verdenskrig kom enmannsmotorsagene i bruk. De første motorsagene ble brukt til felling og kapping, men rundt 1970 ble sagene så lette at de var brukbare til å kviste med.

I 1922 ble radialsagen oppfunnet, og i 1925 ble den patentert av DeWalt. Før radialsagen kom var bordsirkelsager og håndsager rådende til kapping av trelast. Radialsagen hadde derimot fordelen at arbeidsstykket kunne være stasjonært under kapping, i motsetning til bordsirkelsagen som krever at man flytter på arbeidsstykket under kuttet.

I 1923 ble verdens første elektriske håndholdte sag oppfunnet av Oppfinneren Edmond Michel. Joseph W. Sullivan oppsøkte og slo seg sammen med ham, og sammen grunnla de Skilsaw (idag Skil) og lanserte i 1924 verdens første håndsirkelsag.

I 1929 ble Amerika forvandlet til et land med masseproduksjon ved hjelp av «samlebåndsprinsippet» ved at fabrikkene gikk over til dampdrevne og elektriske sirkelsager. Etter kort tid ble slike sager også tilpasset hjemmebruk. I 1929 introduserte Delta en bordsirkelsag som ble kalt "American Boy" med to arbeidsbenker med en motor som drev sagbladet med belte, og med motoren montert på et stativ. Boice-Crane kom med en ny type bordsirkelsag der hvor sagbladet var montert direkte på motoren og sagbladet kunne stilles etter bordflaten. I 1936 kom Delta Rockwell Uni-Saw's grunnlegger Mr. Tautz med et tungt bord som var flat og jevn som var laget av støpejern som motvirket motorens vibrasjoner. Mr. Tautz hadde skapt en standard bordsirkelsag som var for både hobbyfolk og profesjonelle.

Etter andre verdenskrig

I 1947 konstruerte nordmannen Arne Gjerde gjerdesagen som den første i sitt slag, som er en bygningssag montert på et universalledd og med et dreieledd på løftespaken til sagbladet. På denne måten slapp man å flytte seg rundt sagen når man skulle utføre de ulike operasjonene, og dette prinsippet brukes på de fleste bygningssager i dag.

Den elektriske stikksagen ble oppfunnet etter andre verdendskrig da Albert Kaufmann i det sveitsiske selskapet Scintilla AG ble inspirert av konas symaskin, og testet med å klemme et sagblad i symaskinen. Albert Kaufmann ble spurt av sjefen sin om han skulle få fast sum av patentet eller å få betaling etter hvor bra salget av stikksagen ble. Han trodde salget ikke ville bli så bra, men han tok feil. Selskapet ble solgt til Bosch i 1954 og fikk et godt resultat av salget.

I 1962 introduserte den tyske verktøyprodusenten Festool den første skinnesagen.

I 1964 ble kapp- og gjærsagen oppfunnet av sjefsingeniøren Ed Niehaus ved Rockwell International. Rockwell patenterte ikke designet, hvilket førte til at lignende produkter ble laget av mange produsenter og utviklingen av kapp- og gjærsager skjøt fart.

I 1980 ble dykksagen patentert og lansert av Festool.

Varianter

• Bajonettsag, også kalt tigersag
• Bordsirkelsag eller bordsag er en sirkelsag er en sag som er har et bord. Sagen er til å sage både planker og treplater.
• Bygningssag er en stor og robust sirkelsag montert på et bord med et sagblad som peker opp. Sagbladet er vridbart og kan manøvreres i tre retninger. Det kan løftes, vrides fra minimum 0° til 90° på tvers og krenges fra 0° til 45°. De fleste bygningssager som anvendes i Norge er av merket Gjerdesagen, etter Arne Gjerde, og kalles derfor for Gjerdesager.
• Båndsag, består av et endeløst motordrevet bånd, som brukes til å skjære mønstre og profiler av treplater. Sveitserstilen i arkitekturen på slutten av 1800-tallet henger sammen med introduksjonen av den motordrevne båndsaga.
• Dykksag er en sirkelsag som kan dykke midt i arbeidsemnet. Dykkedybden kan ofte justeres, og de kommer ofte med styreskinne til å sage presise, lange snitt.
• Hullsag, en sag med rundt blad til å sage hull, for montering i bormaskin.
• Kaldsag, metallsag brukt på kaldt metall
• Kapp- og gjærsag er en sirkelsag som sager vinkler mellom 0, 45 og 90 grader.
• Kappsag, en type sag til kapping av ved.
• Kjedesag, en sag med et motordrevet kjede, også kjent som motorsag.
• Oppgangssag, en sag drevet av vannkraft fra et vannhjul via en veivaksel. Bruktes til produksjon av planker og bord. Introdusert i Norge på slutten av 1400-tallet ifølge Norsk Teknisk Museum.
• Radialsag er en kapp- og gjærsag med med utrekk som gjør at den kan ta ekstra brede emner (ofte over 35 cm).
• Rammesag, sag med flere sagblad montert i en rektangulær ramme som beveges opp og ned av en kraftmaskin. De første rammesager ble kalt silkesager, og var drevet av vannhjul som en oppgangssag. Nyere rammesager ble drevet av dampmaskin og elektriske motorer. Rammesagen er spesielt fordelaktig til stokker med store dimensjoner.
• Sirkelsag, en sag med et sirkelformet blad, hvor bladet roterer ved hjelp av en motor på 600–1500 watt. Finnes i mange ulike utgaver, til ulike formål og ulik drivkraft. Kan sage mellom 0-45 grader og har 4000-5000 omdreininger i minuttet.
• Skinnesag er en sag med styreskinne. Mange dykksager og enkelte sirkelsager har slike styreskinner.
• Stikksag er en sag til å sage i mønster og rette snitt. Har 2000–3000 omdreininger i minuttet og har sagblader som kan byttes, med både grove og fine snitt og kan sage i vinkel mellom 0-45 grader. Tigersag er en variant av stikksag
• Vippesag, en elektrisk sag med et kort og tynt sagblad. Sagbladet frem og tilbake langs en rett linje (ofte opp og ned). Denne sagen kan brukes til å skjære mønstre i treverket. Andre navn på denne sagen er stikksag eller nikkesag. Forløperen til denne var løvsag/buesag spent fast slik at den kunne drives av et svinghjul eller hengt på en arm med en pedal med returfjær.

Se også

• Håndsag