Håndsag
En håndsag er en type sag som er ment å brukes for hånd uten motorkraft. To vanlige eksempler er snekkersag (best egnet til grovt snekkerarbeid), og bakksag (best egnet til finere snekkerarbeid). Elektriske sager på mange områder erstattet håndsager til håndverk, men håndsager har fremdeles noen fordeler med at de er rimelige, ikke trenger strøm eller andre energikilder og i mange tilfeller er tryggere å bruke. Enkelte spesialiserte håndsager er dessuten godt egnet til presisjonsarbeid.
Historie rediger
Håndsager har eksistert i tusenvis av år. Egyptiske hieroglyfer skildrer trearbeidere som sager. Antikke buesager har blitt funnet i Japan. Det er bevart 24 sager fra 1700-tallet i England.[1]
Materialer har variert gjennom tidene, og man brukte trolig bronse i tiden før stålteknologi ble kjent i løpet av de siste tusen årene.
Håndsager rediger
- Kappsag eller snekkersag[2][3]
- Bakksag[4] er en kort sag med håndtak i ene enden og kort, rett blad. Bladet har en avstivende rygg (bakk) langs bladet (på motsatt side av tennene). Det kan også settes på gjæringskasse for å sage vinkler som 90 og 45 grader.
- Baufil, en type sag for å skjære i metall. Sagbladet er fremstilt av et sterkt materiale, samt at tennene er utformet slik at det skal gi minst mulig slitasje på sagen.
- Buesag, rundsag, løvsag og kopesag, er ulike sager brukt til kontur- og figursaging, med en bue av metall eller tre som holder et tynt sagblad i spenn. Løvsagen er til finere sagearbeid i tynt tre, mens en kan få andre buesager til andre formål. Noen avanserte varianter har bladfester som kan dreies slik at en kan sage både forover, sidelengs og bakover. En maskindrevet variant kalles dekupørsag.
- Finersag, en fintannet sag til å sage på harde treslag.
- Gjærsag, en type håndsag montert i stativ for å kunne skjære presise sagsnitt. Det er vanlig å skjære listverk med en slik sag.
- Gradsag, spesielt for finsaging og nedfellinger.
- Grindsag, en sag hvor sagbladet er festet til en grind.
- Japansag, en japansk sag som sager bare når du trekker sagen mot deg. Bladet er tynnere enn for de fleste andre sagtyper, og den kan gi svært presise snitt.
- Stikksag, en «vanlig håndsag» (som tømmermannsag), men med smalt og smalnende, samt dertil kortere blad. Også kalt «rotterumpe».
- Svans, en stor enhånds håndsag til felling av tømmer og til isdrift.
- Tømmermannsag eller snekkersag, en vanlig håndsag med håndtak i ene enden og bøyelig, bredt, smalnende blad. På håndtaket kan det lages vinkler på 90 og 45 grader.
- Vedsag, en grov buesag med kraftig blad beregnet for vidt sagskår i halvfuktig treverk. Samme bladutforming går igjen i forskjellige sager for trepleie, der sagbladet ofte er buet inn slik at eggsiden er kortere enn ryggsiden og håndtaket kan forlenges med et skaft.
- Stokksag, også kalt tomannssag
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Olmert, Michael (1996). Milton's Teeth and Ovid's Umbrella: Curiouser & Curiouser Adventures in History, p.178. Simon & Schuster, New York. ISBN 0-684-80164-7.
- ^ Foslie, Michael (20. november 2020). «sag». Store norske leksikon. Besøkt 1. juli 2021.
- ^ «kappsag». Store norske leksikon. 30. desember 2019. Besøkt 1. juli 2021.
- ^ Dybdahl, Audun (1. desember 2020). «bakksag». Store norske leksikon. Besøkt 1. juli 2021.