Gjærsag
En gjærsag,[1][2] også kalt gjæresag, gjæringssag[2] eller vinkelsag,[trenger referanse] er en sag som er spesielt beregnet til å sage rette flater som har en bestemt vinkel i forhold til lengderetningen, eksempelvis på en planke eller list.[3] En gjærsag har vinkelinnstillinger for både horisontalplanet og vertikalplanet. De skjærer nøyaktige og jevne snitt, hvilket eksempelvis er nyttig når man skal legge lister rundt dører, vinduer eller til billedrammer, og må ha nøyaktig 45 grader vinkel i det ene planet og 90 grader vinkel i det andre planet.
En gjærsag kan ha et stativ som holder en vanlig håndsag med sagblad i riktig plan i forhold til emnets retning. Maskindrevne gjærsager har ofte roterende runde sagblader. Holderen har justeringsmuligheter slik at de to vinkelskalaene kan bli stilt inn nøyaktig. En slik sag må justeres før den tas i bruk, ellers blir flatene skjeve og sammenføyningene vil sprike.
Historie rediger
1923 ble radialarmsagen oppfunnet av Raymond Dewalt i USA. Radialarmsagen var forgjengern til den elektriske gjærsagen og selskapet som oppfunnet radialarmsagen heter i dag DeWalt. Gjærsagen kan sees på som en videreutvikling av gjæringskassen, og kan i så måte sees på som en «justerbar» gjæringskasse.
Bruk i dag rediger
Rene elektriske gjærsager har lenge vært populære både blant fagfolk og til hjemmebruk,[trenger referanse] men har de senere årene i stor grad blitt erstattet av den mer allsidige kapp- og gjærsagen.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ gjærsag - Det Norske Akademis ordbok
- ^ a b gjæresag - Bokmålsordboka | Nynorskordboka
- ^ Frøstrup, Anders (1999). Tømrarteori. Oslo: Universitetsforl. s. 32. ISBN 8200450325.