Et sagblad er den delen av ei sag som brukes til å kutte materialet som skal kappes eller skjæres. Tennene, som fungerer som små meisler, er formet avhengig av formålet med den aktuelle saga. Ved å legge press på sagbladet eller arbeidsstykket trenger sagbladet tann for tann inn i materialet, hver tann fjerner ei flis.

Sagblad fra sirkelsag.
Sagblad fra håndsag.

Det finnes sagblad for kutting av forskjellige materialer som f.eks. tre, metall, plast eller stein. Sagblad er vanligvis av stål. Alle sagblad har tenner i et materiale som er hardere enn materialet som skal bearbeides. Det er sagblad for manuelle sager og for motordrevne sager. I sistnevnte tilfelle, avhengig av typen sag, kan sagbladets form ikke bare være rett, men også sirkulært eller i form av et endeløst belte eller bånd, som på ei båndsag. Motorsager har motorsagkjede. På ei håndsag er bladet festet til håndtaket, på ei baufil brukes et eget, utskiftbart sagblad. Disse sagbladene er typisk 0,8 til 1 mm tykke for trebearbeiding, omtrent 0,6 mm tykke for metallbearbeiding.

Tennene på ei sag er nesten alltid bøyd vekselvis til venstre og til høyre. Vikking eller vigging vil si å bøye tennene slik at de står tilstrekkelig ut til sidene – vekselvis til høyre og venstre.[1] Dette for å forhindre at sagbladet setter seg fast i sagsporet. Noen sagblad kan kvesses, til det brukes fil.[2]

Tanngeometri rediger

Sagblader har forskjellge geometri avhengig av bruksområde.

  • På en kappsag er sagbladet optimalisert for å kappe ved, altså skjæring på tvers av trefibrene.
  • På en kløyvsag er sagbladet optimalisert for kløyving langs trefibrene.
  • Et universalblad er til en viss grad egnet til begge operasjoner.

Kuttbredden (engelsk: kerf) er bredden på åpningen som legges igjen av sagkuttet, og korrelerer tett med bredden på sagbladet.

Referanser rediger

  1. ^ vigging – Store norske leksikon
  2. ^ Litt om sagfiling. NTNU. besøkt 19. mars 2021.

Eksterne lenker rediger