Martha Ostenso

norsk-amerikansk forfatter

Martha Ostenso (1900–1963) var en norsk-amerikansk forfatter. Hun tilbrakte barndomsårene i Minnesota og Sør-Dakota i USA, men fikk også viktige ungdomsår Manitoba i Canada. Hun er mest kjent for sin prisbelønte debutroman Graagaas (Wild Geese) fra 1925. Ostensos forfatterskap er i hovedsak realistiske beskrivelser av livet på landet i midtvesten av USA og i Canada, og hun ble kjent som grunnleggeren av «prærierealismen».

Martha Ostenso
FødtMarta Sjursdatter Østensø
17. september 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Haus kommune[5]Rediger på Wikidata
Død24. november 1963[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (63 år)
Seattle[7]Rediger på Wikidata
Ektefelle Douglas Durkin (19441963)[8]Rediger på Wikidata
Far Sjur Brigtson ØstensøRediger på Wikidata
Mor Oline Olsdatter Tungeland ØstensøRediger på Wikidata
Søsken Bjarne (Barney) Ostenso, Oivind OstensoRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Manitoba, Columbia UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist[9], romanforfatter[9], novelleforfatter[9], sosialarbeider[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, USA (1931–)Rediger på Wikidata
Medlem av National League of American Pen WomenRediger på Wikidata
Utmerkelser Honorary Master of Arts of Wittenberg University in Springfield, Ohio (1928)[10]Rediger på Wikidata
Illustrasjon og omslagsside på debutromanen «Wild Geese» oversatt til norsk som «Graagaas». Illustratør: Charles William Jefferys

Hennes karriere som forfatter varte til 1958, og resulterte i blant annet en diktsamling, seksten romaner, ca. tretti noveller og en biografi. Hennes verker ble til stumfilm, spillefilm og TV-serie, den siste så sent som i 2001.

Ostenso ble den første norsk-amerikanske kvinnen som kunne forsørge seg og sin familie som forfatter. I siste halvdel av 1920-årene og første halvdel av 1930-årene var bøkene hennes blant bestselgerne i Norge. Ostenso var etter utvandringen tre ganger tilbake i Norge på besøk, blant annet i 1925.

LivRediger

Familien i NorgeRediger

Martha ble født på Tungeland i tidligere Haus kommune, innlemmet i Bergen 1972. Hun var datter av den faglærte meieristen Sjur Brigtson Øystesø og meieriarbeider (meierske) Olina Tungeland. I noen kilder er foreldrene kalt henholdsvis Sigurd og Line.[11][12][13] Paret giftet seg i Biri kirke 18. august 1898. Sigurd hadde utdannet seg som meierist og arbeidet i Redalen. Etter å ha leid Rosendal meieri i ett år, fant han ut at dette ikke kunne lønne seg. I 1900 dro han derfor alene til Winnipeg i Canada, der han fikk arbeid hos Olinas onkel, som eide et kjøttmarked.[14]

Etter at Sigurd var reist til Canada bodde Marthas mor på hjemplassen Tungeland, og 17. september 1900 ble Martha født. Dåpen ble holdt i Arna kirke 14. oktober, og hun ble båret til dåpen av sin bestemor, Anna Johannesdatter Tungeland Borge. Martha ble oppkalt etter sin mors søster, som skrev dikt. Tanten mistet livet i et steinras kort tid før Martha ble født.[14][15]

Oppvekst og unge år i Canada og USARediger

I 1902 tok Marthas mor med seg datteren og reiste til Canada, der de ble gjenforent med Sigurd. De neste elleve årene førte familien et omflakkende liv, og bodde på til sammen sju forskjellige steder i Minnesota og Sør-Dakota. En slik rotløs tilværelse var noe som mange av innvandrerne i USA opplevde. Familien Ostenso levde av Sigurds meierivirksomhet, og at Olina tok imot klær til vask. Martha viste tidlig sans for ord og språk. Hun sang versene hun hadde laget selv, lenge før hun lærte å lese og skrive.[14] Broren Bjarne (Barney) ble født i 1903, og yngstebroren Oivind (som fikk kjælenavnet «Spot») ble født i 1905.[16]

I 1914 eller 1915 flyttet familien til Brandon i den kanadiske provinsen Manitoba i Canada. Familien var uten midler, så reisen dit foregikk i en godsvogn på jernbanen. Allerede før familien flyttet til Brandon hadde Martha fått stoff på trykk i avisen; som elleveåring fikk hun åtti cent for hver spalte hun skrev på ungdomssiden til Minneapolis Journal. En av notatbøkene hennes indikerer også at hun vant en pris for et dikt, «The Price of War», i Winnipeg Telegram.[17] Som femtenåring ble hun innskrevet ved Brandon Collegiate School.[16]

I juni 1917 reiste familien videre til provinsens hovedstad Winnipeg der faren fikk arbeid ved Dominion Produce Company. Sannsynligvis tok hun avgangseksamen ved Kelvin Technical High School i 1918, og fikk dermed tillatelse til å undervise midlertidig. Sensommeren 1918 fikk hun en lærerstilling i Hayland i Manitoba. Her bodde hun hos Alexander Hay, hans kone og fire barn (to sønner og to døtre). Denne familien og familiene omkring (Sandmoens, Eggertsons, Gudmundsons og Gislassons) var til inspirasjon for henne til romanen Wild Geese, som ble utgitt i 1925.[18][14][17]

Lærerkarrieren stanset brått da skolen ble stengt som følge av et utbrudd av spanskesyken. Hun ble innskrevet ved University of Manitoba, i Winnipeg for vårsemesteret 1919. Fra september samme år var hun fulltids student og tok en rekke kurs i kunstfag. Ett av kursene var «engelsk prosa» og «engelsk lyrikk». Underviser i begge kursene var Douglas Durkin (1884–1967), hennes senere livsledsager og viktigste rådgiver i litterære spørsmål. Våren og sommeren 1920 arbeidet hun som reporter for Winnipeg Free Press, for deretter å fortsette sine universitetsstudier i Winnipeg høsten samme år.[17] I mellomtiden hadde Durkin flyttet fra kone og barn i Winnipeg, og tatt seg jobb ved Columbia University, der han underviste i «The Technique of the Novel».[19][14]

Livet med Douglas DurkinRediger

Høsten 1921 flyttet også Ostenso til New York, og sluttet seg til Durkin der. Dermed begynte et personlig forhold og faglig samarbeid, som skulle vise seg å vare helt til hennes død, mer enn førti år senere. Fra 1921 til 1922 studerte Ostenso litteratur ved Columbia University og fulgte Durkins kurs. Det er mulig at hun allerede på dette tidspunktet hadde begynt å arbeide med sitt mest kjente verk Graagaas (Wild Geese). Hun arbeidet også som sosialarbeider i det fattige Red Hook-distriktet i Brooklyn, men fant intet å skrive om derfra. Det fantes ingen kontrast, mente hun, slik som på prærien, der den menneskelige grusomhet sto i kontrast til naturens skjønnhet. I Red Hook var alt bare forferdelig.[14][17]

Marthas «amarant-elever»

Martha lagde som liten, en skole i et kratt av amarant (pigweed). Hun ryddet noe av ugresset for å gi plass til skolestua. Rundt kateteret som var laget av kvister, sto det igjen enkelte ugressplanter i en ring. Disse ugressplantene var hennes elever.

«Jeg ga navn til noen av dem, og pleide å være ute og undervise dem time etter time. De var alle sammen norske, selvsagt, og de fortalte meg historier på norsk, som var det eneste språket jeg forsto. Jeg kan fremdeles huske noen av historiene jeg fortalte i hemmelighet til mine amarant-elever, og husker at de hadde virkelige plott, med sammenheng i handling og ekte karakter...slik jeg også husker fortellingene mor fortalte oss, i de lange kalde vintrene i Minnesota og Sør-Dakota, vikingesagaene, legender om guder og gudinner, ride på vinden, fortalt med kraften i hennes norske fantasi, røffe og kanskje litt ondskapsfulle, som eventyr ofte er.»[20]

I 1921 begynte Ostenso å publisere dikt i tidsskrifter som Canadian Magazine of Politics, Art & Literature, American-Scandinavian Review, Literary Digest, Poetry og Voices. Sent i 1923 reiste hun tilbake til Winnipeg og brukte mesteparten av vinteren på å utarbeide et første utkast av Graagaas. Våren reiser hun tilbake til New York for godt. I 1924 utkom hennes første bok, diktsamlingen «A Far Land», med førtitre av tidligere utgitte dikt. Titteldiktet er en kort, lyrisk beskrivelse av Ostensos fødeland.[18][14][21]

Hennes første roman Graagaas (Wild Geese) kom 1925, og skulle også bli hennes mest kjente. Romanen beskriver menneskets forhold til naturen, og livet blant pionerene i vesten. Hun understreket selv at hennes tid som lærer i Manitoba hadde hatt stor betydning som inspirasjon for romanen. Boken vant en pris på 13 500 dollar for beste debutroman dette året, i konkurranse med 1389 andre romaner.[22] Prisen ble utdelt av tidsskriftet The Pictorial Review, filmselskapet Famous Players-Lasky Corporation og forlagshuset Dodd, Mead & Co.[12][18][23][24]

Fra å være totalt ubemidlet, bortsett fra en bankkonto som inneholdt to dollar, medførte prisen at hun ble den første norsk-amerikanske kvinne som kunne leve av sin forfattervirksomhet. Hun kunne også forsørge sin nære slekt, som da talte elleve medlemmer.[25]

Selv om hennes foreldre hadde fått amerikansk statsborgerskap tidligere, var hennes følelser for fødelandet sterke. Hun ble derfor selv ikke amerikansk statsborger før 11. mai 1931.[25][26]

Ostenso og Durkins virksomheter ga store inntekter, år om annet fra 30 000 fra 40 000 dollar. Hun kunne oppleve få fra femten til sekstifem tusen dollar for en enkelt novelle. De eide en rekke luksusbiler, båter og hus. I 1931 flyttet de til Gull Lake i Minnesota. De hadde også en bolig i Hollywood, California, der de ble venner med stjerner som Douglas Fairbanks jr., Mary Pickford og Henry Fonda. Et dekadent liv førte til at forfatterskapet stagnerte i kvalitet. Ostenso reiste mye og var tre ganger tilbake i Norge. I 1925 ble hun intervjuet av Fjordabladet, og ga uttrykk for at hun ønsket å treffe Knut Hamsun.[27][19][28][29][30][19]

Forfatterskapet var hennes eneste inntekt, og hun følte et behov ikke bare for å skrive, men også å opprettholde sitt nærvær i offentligheten vedlike, for at bøkene skulle selge. Hun fant raskt ut etter å ha skrevet en bok at pengene var borte, og at hun måtte skynde seg å skrive en ny bok. Hun følte at en negativ side ved å skrive var at det ble forsøk på å tjene penger. Det gjaldt ikke så meget med romanene som med novellene, som hun skrev mer av utover i 1930-årene. Etter å ha skrevet Graagaas, uttrykte hun en viss bekymring: «Jeg har måttet arbeidet hardt hele livet, men nå vet jeg ikke hvordan jeg skrev den romanen. Jeg må lære meg å skrive, slik at jeg kan skrive en ny.»[25]

Hennes produksjon gikk hovedsakelig over to tiår. Den mest produktive tiden var fra 1925 til 1935. I denne perioden skrev hun åtte romaner, hvorav fem gikk som føljetonger i Pictorial Review, Hearst's International, Cosmopolitan og McCall's. Føljetongen «Changeling Bride» ble publisert i Minneapolis Tribune, og åtte noveller ble publisert i ulike magasiner. I perioden fra 1935 til 1946 skrev hun for det meste noveller. Etter at novellene hadde stått på trykk i ett tidsskrift, ble de ofte publisert umiddelbart også i andre tidsskrifter i USA, Canada, England og Australia. Utgivelser i magasinet Cosmopolitan nådde alene ut til en million lesere. Bøkene ble oversatt til førtifem ulike utgaver i minst ti land, som var Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland, Ungarn, Polen og Jugoslavia. Novellene ble også oversatt til like mange språk.[25]

Ved avslutningen av andre verdenskrig var Ostensos forfattervirksomhet begynt å falle i kvalitet. I 1943 ble riktignok romanen O River, Remember utvalgt bok i bokklubben Literary Guild, og Stan Atherton karakteriserer den som en av hennes tre beste. Men dette ble også den siste av hennes suksesser. Ostenso og Durkin giftet seg i 1944 etter at hans hustru var død, og paret etablerte seg i en rolig tilværelse i Minnesota. Ytterligere fire bøker kom i løpet av 1940-årene, blant annet biografien over Elizabeth Kenny. De tre romanene Milk Route (1948), The Sunset Tree (1949) og And the Town Talked (1949) omhandlet temaer i samtiden, men ingen av dem ble store salgssuksesser. I den siste romanen fra 1958, A Man Had Tall Sons, vendte hun tilbake til å skrive om livet i Midtvesten før krigen, men dette temaet interessert ikke lenger publikum.[31]

I 1963 besluttet paret å flytte til Washington der Durkins to sønner bodde. Reisen ble imidlertid for mye for Ostenso, og hun kollapset på toget. Fremme i Seattle ble hun bragt til sykehus der hun døde to dager senere. Dødsårsaken var skrumplever.[32]

VerkRediger

Temaer og miljø i forfatterskapetRediger

Nesten alle romanene har én eller flere skikkelser hentet fra det skandinaviske innvandrermiljøet. Hun ble særlig i Canada kjent som grunnleggeren av «prærierealismen», med Graagaas og The Young Man Moon som typiske eksponenter for denne sjangeren. Disse to romanene, sammen med Frederick Philip Groves Settlers of the Marsh (1925) og senere verker og Robert J.C. Steads Grain (1926), regnes blant de beste i denne tradisjonen.[32]

Bøkene hennes gir leserne et realistisk bilde av det harde arbeidet og det ensomme livet på landsbygda. Dette hadde hun selv opplevd under oppveksten i Manitoba og Minnesota. Ofte vil en av romanfigurene – som oftest en mann – representere en trussel for sin ektefelle eller barn, som følge av enten personens egne ambisjoner, fedrelandskjærlighet eller et snevert, religiøst perspektiv. Ostenso portretterer også familiekonflikter og kjærlighetens mørke sider. I romanene hennes er hovedpersonene sterke, selvstendige kvinner.[11][13][25][33]

RomaneneRediger

Som de beste av Ostensos romaner regnes Wild Geese (Graagaas), The Young May Moon (Nymåne i mai) og O, River Remember. Det er uklart i hvilken grad Durkin hadde innflytelse på Ostensos debutbok. En for sterk medvirkning fra Durkins side ville medført at Ostenso ikke kunne fått debutantprisen. Barney Ostenso ga i et intervju med David Arnason uttrykk for at Ostenso hadde skrevet det første utkastet og at Durkin deretter omredigerte manuskriptet.[34] Ifølge Athabaska University, Alberta i Canada, er (per 2021) den gjengse oppfatning blant kritikere at Ostensos debutbok var et selvstendig arbeid. Etter 1925 ble Martha Ostenso et pseudonym for de to forfatternes anstrengelser. Tre tiår senere underskrev begge et dokument om opphavsrettigheter, som forutsatte at Durkin hadde hatt en deltatt i utformingen av denne romanen, så vel som alt det hun senere hadde produsert.[35][19][30][18][23][36]

Opplagstall i NorgeRediger

Ostenso var i 1920- og 1930-årene flere ganger på listene over bestselgerne i Norge. Det gjaldt særlig skjønnlitteratur, men også i alle sjangre sett under ett. Opplagstallet for Graagaas i 1933 med 15 000 eksemplarer var det nest høyeste dette året, like høyt som Johan Bojers Huset og havet. Bare Hamsuns Men livet lever med 27 500 eksemplarer kom i større opplag. I Norsk forskningsråds tabell 9 over annonserte opplagstall alle sjangre i perioden 1900–1942, er hun nr. 16 på listen. I tabellen er hun imidlertid oppført med 14 000 eksemplarer, altså 1 000 eksemplarer lavere enn i årsoppgaven.[37]

  • 1925: Graagaas (Some & Cos Forlag) 6 000 eksemplarer
  • 1926: Gry (Some) 10 000 eksemplarer
  • 1932: Prolog til kjærlighet (Some) 7 000 eksemplarer
  • 1933: Graagaas (Aschehoug) 15 000 eksemplarer
  • 1935: Nona (Aschehoug) 4 000 eksemplarer
  • 1937: Steinmarken (Aschehoug) 4 000 eksemplarer
  • 1939: Alrunen (Aschehoug) 4 000 eksemplarer

BibliografiRediger

PoesiRediger

Romaner

  • 1925: Wild Geese. Debutroman, Dodd, Mead & Company, New York
  • 1926: The Dark Dawn. Dodd, Mead & Company, New York.
  • 1927: The Mad Carews. Dodd Mead & Company, New York.
    • Norsk tittel: Slegten. Oversatt av C. J. Hambro 1927. Some & Co.s forlag.[45][40]
  • 1929: The Young May Moon. Dodd, Mead & Company, New York.
    • Norsk tittel: Nymaane i mai, oversatt av C. J. Hambro. Some & Co.s forlag. Opplag 6 000.[46][47][48]
  • 1930: The Waters Under the Earth. Dodd Mead & Company, New York.
    • Norsk tittel: Vandene under jorden. Oversatt av C. J. Hambro. Some & Co.s forlag.[49][40]
  • 1931: Prologue to love. Dodd, Mead & Company, New York.
    • Norsk tittel: Prolog til kjærlighet. Oversatt av C. J. Hambro (1932). Aschehoug forlag.[50][51][47]
  • 1933: There's Always Another Year. Dodd, Mead & Company, New York.[52] Bernhard Tauchnitz (1934).[53]
  • 1934: The White Reef. Dodd, Mead & Company, New York.
    • Norsk tittel: Nona, oversatt 1935 av C. J. Hambro. Aschehoug forlag.[54][47]
  • 1937:The Stone Field. Dodd, Mead & Company, New York.
  • 1938: The Mandrake Root. Dodd, Mead & Company, New York.
  • 1939: Wife In Law. McCall's Magazine.[58]
  • 1942: Love Passed This Way. Dodd, Mead & Company, New York.[59]
  • 1943: O River, Remember! Dodd, Mead & Company, New York.
  • 1948: Milk Route. Dodd, Mead & Company, New York.[59]
  • 1949: The Sunset Tree. Dodd, Mead & Company, New York.[59]
  • 1958: A Man Had Tall Sons. Dodd, Mead & Company, New York.[59]

Noveller og serieromaner

Diverse litteratur og prosa

Filmer og TV-produksjoner, etter Ostensos bøkerRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 133499782, besøkt 16. oktober 2015
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ostenso-martha
  3. ^ a b FemBio, FemBio-ID 21238, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Filmportal.de, Filmportal-ID 589f044e25ad45288794c69a97282727, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no, besøkt 18. februar 2021
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p27gvc, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ www.imdb.com
  9. ^ a b c d Martha Ostenso and Her Works
  10. ^ Martha Ostenso and Her Works, side(r) 3
  11. ^ a b «Encyclopedia of the Great Plains | OSTENSO, MARTHA (1900-1963)». plainshumanities.unl.edu. Besøkt 12. april 2020. 
  12. ^ a b Meyer, Ulla (1943). «Martha Ostenso». Norske kvinner. Jacob Dybwads forlag. s. 147. 
  13. ^ a b Skille, Nan Bentsen (1981). «Vikingenes datter, valkyrienes mor : En presentasjon av forfatteren Martha Ostenso (1900-1963)». Sirene. 1981 Nr. 1. Oslo. s. 34. 
  14. ^ a b c d e f g Naglestad Buckley, Joan (1976). «Chapter One. Life: From the fjords to the prairies.». Martha Ostenso: A critical study of her novels. Iowa: Graduate College, The University of Iowa, tilgjengelig hos Norwegian-American Historical Association, St. Olaf College Northfield, Minnesota. s. 2, 3, 5, 7, 8, 10, 24. 
  15. ^ «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 16. april 2021. 
  16. ^ a b Stan Atherton 1990, s. 1
  17. ^ a b c d Stan Atherton 1990, s. 2
  18. ^ a b c d Donna Coates (16. desember 2013). «Martha Ostenso | The Canadian Encyclopedia». www.thecanadianencyclopedia.ca. Besøkt 11. april 2020. 
  19. ^ a b c d «Martha Ostenso». Canadian Writers, Athabasca University (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  20. ^ Naglestad Buckley, Joan (1976). «Chapter One. Life: From the fjords to the prairies.». Martha Ostenso: A critical study of her novels. Iowa: Graduate College, The University of Iowa, tilgjengelig hos Norwegian-American Historical Association, St. Olaf College Northfield, Minnesota. s. 4. «'I gave names to some of them' she told an interviewer later, 'and used to stay out and teach them for hours at a time. They were all Norwegians, of course, and told me stories in Norwegian, the only language I then knew. I can still remember some of those stories, the life secrets of my pigweed pupils, and know that they had real plots, with coherence of action and fidelity to character ... as I remember the stories Mother used to tell us, in the long cold winters of Minnesota and South Dakota, sagas of the Vikings, legends of gods and goddesses, riding the wind, told with all the vigor of her Norse imagination, harsh and perhaps the least bit cruel, as fairy tales so often are. (Oppgitt kilde: Jean West Maury, 'Martha Ostenso from Norway to America,' Boston Evening Transcript, 6 July 1929, part 6, p. 1.)» 
  21. ^ a b Stan Atherton 1990, s. 3
  22. ^ «En Kvinde vinder Prisen for "den første Roman"». Nylænde (trykt utg.) : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening. 1927 Vol. 41. Christiania: Norsk kvindesagsforening. 1927. s. 151. «Som det vil erindres vandt Martha Ostenso i 1925 prisen for den besste "første roman".» 
  23. ^ a b «Minnesota Author Biographies Project: Martha Ostenso». web.archive.org. 26. oktober 2009. Besøkt 11. april 2020. 
  24. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø Joan N. Buckley (2016). «Martha Ostenso: Norwegian-American Immigrant Novelist». The Norwegian-American Historical Association - NAHA. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. «My novel Wild Geese lay there [in the lake district of Manitoba], waiting to be put into words. There was the raw material out of which the little towns that I knew so well had been made. There was human nature stark, unattired in the convention of a smoother, softer life.» 
  25. ^ a b c d e f Joan N. Buckley (2016). «Martha Ostenso: Norwegian-American Immigrant Novelist». The Norwegian-American Historical Association - NAHA. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  26. ^ Calder, Alison (2001). «Martha Ostenso». www.litencyc.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  27. ^ Fjordabladet 1925.01.13. Norge. 1925. 
  28. ^ John F. Barlow. «Martha Ostenso». IMDb. Besøkt 13. april 2020. 
  29. ^ «Martha Ostenso | The Canadian Encyclopedia». www.thecanadianencyclopedia.ca. Besøkt 13. april 2020. 
  30. ^ a b Hammill, Faye. «Martha Ostenso, Literary History, and the Scandinavian Diaspora». Canadian Literature (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  31. ^ Stan Atherton 1990, s. 4
  32. ^ a b Stan Atherton 1990, s. 5
  33. ^ «NAHA // Norwegian-American Studies». www.naha.stolaf.edu. Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  34. ^ Stan Atherton 1990, s. 14
  35. ^ Atherton, Stan. «Note 10». Martha Ostenso and Her Works. s. 5, 35. «...whereas, all of the literary works of Martha Ostenso commencing with the publication of 'Wild Geese' in 1925 ere the results of the combined efforts of Douglas Leader Durkin and Martha Ostenso» 
  36. ^ Peter E. Rider (1974). «The Magpie A Novel of Post-War Disillusionment 1923 · Heritage. Introduction.». OverDrive. University of Toronto Press. Besøkt 23. april 2020. «Alhough Durkin taught extention classes at Columbia, the pair lacked a sufficient source of income. They did, however, have compatible talents. Flamboyant, vibrant, and imaginative, Martha had a creative literary ability wich was to become the source of many fine novels. Douglas, on the other hand, hade the technical skills and experience to give her ideas shape and strength. She had brought with her an outline of a novel, and they immediately set to work to complete it. (...) The product of their efforts, Wild Geese, received immediate acclaim. Not so Douglas Durkin. Since he had already published, the novel was entered under Martha Osteno's name alone. (...) The proportion that each contributed to the novels is hard do distiguish, but both their talents were undobutedly an integral part of the final products.» 
  37. ^ Bestseljarar. Noregs forskingsråd. 1994. s. 117 flg. ISBN 8212002314. 
  38. ^ «A Far Land». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  39. ^ Ostenso, Martha (1925). Graagaas. Oslo: Some. 
  40. ^ a b c d e Sirene. Oslo: Sirene. 1981. s. 34. 
  41. ^ Samtiden. Aschehoug. 1933. s. 684. 
  42. ^ Bestseljarar. Noregs forskingsråd. 1994. s. 119. ISBN 8212002314. 
  43. ^ Ostenso, Martha (1926). Gry. Oslo: Some. 
  44. ^ Bestseljarar. Noregs forskingsråd. 1994. s. 119. ISBN 8212002314. 
  45. ^ Ostenso, Martha (1927). Slegten. Oslo: Some. 
  46. ^ Ostenso, Martha (1929). Nymaane i mai. Oslo: Some. 
  47. ^ a b c Meyer, Ulla (1943). Norske kvinner. Jacob Dybwads forlag. s. 147. 
  48. ^ H. Aschehoug & Co.s forlag. Kristiania: Aschehoug. 1947. s. 255. 
  49. ^ Ostenso, Martha (1930). Vandene under jorden. Oslo: Some. 
  50. ^ Ostenso, Martha (1932). Prolog til kjærlighet. Oslo: Some. 
  51. ^ «Minnesota Author Biographies Project: Martha Ostenso». web.archive.org. 26. oktober 2009. Besøkt 11. april 2020. 
  52. ^ «There's Always Another Year». www.amazon.com. Besøkt 14. juli 2020. 
  53. ^ www.amazon.com https://www.amazon.com/Theres-always-another-Martha-Ostenso/dp/B0026PPUW0. Besøkt 14. juli 2020. 
  54. ^ Ostenso, Martha (1935). Nona. Oslo: Aschehoug. 
  55. ^ Ostenso, Martha (1937). Steinmarken. Oslo: Aschehoug. 
  56. ^ Ostenso, Martha (1939). Alrune. Oslo: Aschehoug. 
  57. ^ Bok og bibliotek. ABM-media. 1940. s. 85. 
  58. ^ «Wife In Law». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  59. ^ a b c d Joan N. Buckley (2016). «Martha Ostenso: Norwegian-American Immigrant Novelist». The Norwegian-American Historical Association - NAHA. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. 
  60. ^ «White Tryst». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  61. ^ Naglestad Buckley, Joan (1976). «Appendix A: Primary sources». Martha Ostenso: A critical study of her novels. Graduate College, The University of Iowa, tilgjengelig hos Norwegian-American Historical Association, St. Olaf College Northfield, Minnesota. 
  62. ^ «Search: fadedpage.com». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  63. ^ «The Last Mad Sky». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  64. ^ «Gardenias in her hair». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  65. ^ Ostenso, Martha (1939). And the town talked (English). Sydney : Consolidated Press. 
  66. ^ «The Dreamer». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  67. ^ «Escape in Spring». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  68. ^ «Trove». trove.nla.gov.au. Besøkt 7. februar 2021. 
  69. ^ «The Doctor's Story». www.fadedpage.com. Besøkt 12. april 2020. 
  70. ^ Samtiden. Aschehoug. 1929. s. 145. 
  71. ^ «Wild Geese». Besøkt 21. april 2020. 
  72. ^ «Silent Era : Progressive Silent Film List». www.silentera.com. Besøkt 13. april 2020. 
  73. ^ «Sister Kenny». Besøkt 21. april 2020. 
  74. ^ «Ruf der Wildgänse». Besøkt 21. april 2020. 
  75. ^ «Zweitausendeins. Filmlexikon FILME von A-Z - Ruf der Wildgänse». www.zweitausendeins.de. Besøkt 22. april 2020. 
  76. ^ «After the Harvest». Besøkt 13. april 2020. 
  77. ^ «After the Harvest | Sarrazin Couture Entertainment» (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  78. ^ «After the Harvest | Sarrazin Couture Entertainment» (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  79. ^ Aftenposten nr 576 side 6, aftennummeret, lørdag 14. november 1925.
  80. ^ Kirke og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. 1927. s. 315. 
  81. ^ Historisk tidsskrift. Oslo: Universitetsforlaget. 1934. s. 344. 

Eksterne lenkerRediger