The Literary Digest

amerikansk magasin
(Omdirigert fra «Literary Digest»)

The Literary Digest var et innflytelsesrikt amerikansk uketidsskrift av generell interesse utgitt av Funk & Wagnalls. Det ble grunnlagt av Isaac Kaufmann Funk i 1890, og senere slått sammen med to tilsvarende magasiner; Public Opinion og Current Opinion.

The Literary Digest
Omslaget til The Literary Digest 19. februar 1921.
LandUSA
TypeTidsskrift
Grunnlagt1890[1]
Nedlagt1938[1]
Grunnlegger(e)Isaac K. Funk
Redaktør(er)Arthur Stimson Draper
SpråkEngelsk
OCLC1755983

Histore rediger

Allerede i de første utgaver ble det lagt vekt på opinionsdannende artikler og analyser av nyheter og begivenheter. I og med at det kom ut ukentlig kunne det tilby sammendrag av artikler fra amerikanske, canadiske og europeiske publikasjoner og i en tid hvor det vanligvis bare fantes omslag med kun tekst, kunne det friste med illustrerte omslag allerede tidlig på 1900-tallet. Etter redaktøren, Isaac Funks død i 1912 ble Robert Joseph Cuddihy redaktør.[2] I 1920-årene hadde omslagene reproduksjoner av berømte malerier. I 1927, nådde The Literary Digest et opplag på over en million. De siste omslagene viste forskjellige fotografier og foto-montasjenteknikk. I 1938 ble det slått sammen med Review of Reviews, bare for å gå inn like etterpå. Abonnentlisten ble kjøpt opp av Time.[2]

En spalte i Digest, kjent som «The Lexicographer's Easy Chair» ble redigert av Frank Horace Vizetelly.[3] Ewing Galloway var redaksjonssekretær.[4]

Presidentvalgene rediger

The Literary Digest huskes best i dag for omstendighetene rundt sin nedleggelse. Slik som det hendte under presidentvalgene i 1920, 1924, 1928 og 1932 hadde det gjennomført en undersøkelse om det sannsynlige resultat av presidentvalget i 1936. Før 1936 hadde de alltid kommet ut med riktig resultat.

Valget i 1936 viste at den republikanske kandidat, guvernør Alfred Landon fra Kansas kom til å vinne med overveldende flertall.[5]. Dette syntes mulig da republikanerne hadde gjort det bra i Maine hvor kongressvalget ble holdt i september i motsetning til landet ellers hvor valgene ble holdt i november sammen med presidentvalget, slik som i dag. Dette resultat synes spesielt sannsynlig i lys av et konvensjonelt visdomsord, «As Maine goes, so goes the nation», et uttrykk som er blitt til fordi Maine ble betraktet som en trendsettende stat som vanligvis støttet den seirende kandidats parti.

I november vant Landon bare i Vermont og Maine mens president Franklin Delano Roosevelt vant i de andre 46 stater. Landons totale stemmetall var rekordlavt for en kandidat fra et større parti, men ikke lavere siden demokratene og republikanerne begynte på 1850-tallet. Demokratene vitset: «As goes Maine, so goes Vermont». Magasinet falt så i miskreditt at det like etter måtte innstille.

I ettertid ser en at den teknikk som magasinet brukte kan belastes. Selv om de hadde spurt ti millioner enkeltindivider (hvorav om lag 2,4 millioner svarte, et astronomisk tall for hvilken som helst meningsmåling),[6] hadde de bare spurt, først og fremst sine egne lesere, en gruppe med betydelige inntekter, godt over landets gjennomsnitt. Personer som hadde råd til å abonnere på magasinet under depresjonen på 30-tallet. Videre hadde de brukt to andre tilgjengelige lister: listen over bileiere og telefonkatalogen. Det i en tid da ikke alle hadde råd til slik luksus.

George Gallups American Institute of Public Opinion fikk nasjonal anerkjennelse for korrekt å forutse resultatet av valget i 1936, og også korrekt å spå den store forskjell i resultatet til Literary Digest innen 1%, selv om de spurte langt færre, om lag 50 000. Gallups siste meningsmåling før valget spådde at Roosevelt ville få 56% av stemmene. Det offisielle tallet ble 61%.

Denne debatten førte til at det ble lagt betydelig vekt på utvalgskriterier i meningsmålinger.

Referanser rediger

  1. ^ a b https://www.britannica.com/topic/Literary-Digest.
  2. ^ a b «Press: Digest Digested». Time. 23. mai 1938. Arkivert fra originalen 26. august 2010. Besøkt 8. mars 2010. 
  3. ^ «A word a day Man: a biography». Biographical essay. Centre d'études du 19e siècle français Joseph Sablé. Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 18. oktober 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 7. februar 2016. 
  4. ^ «Ewing Galloway Collection of Photographs». Special Collections Research Center. Syracuse University Library. Besøkt 4. juni 2013. 
  5. ^ Straw Vote Fight Arouses Interest The Pittsburgh Press; November 2, 1936
  6. ^ Freedman, et al.: 335-336

Eksterne lenker rediger