Åpne hovedmenyen
Lygna
Storåni
Lygna
LandNorge Norge
FylkeVest-Agder
KommunerHægebostad, Lyngdal
Lengde82,2 km 
Nedbørfelt667,08 km² [1]
Middelvannføring35,9 /s 
StartLygnevatn
  – Høyde520 moh.
  – Koord.58°33′49″N 7°06′12″Ø Cyan pog.svg
Fjerneste kildetjern vest for Skjerlevassknuten, Hægebostad
  – Høyde834 moh.
  – Koord.58°39′27″N 7°06′33″Ø Steel pog.svg
  – Vannstrengbekk uten navn–Øyevatn–Øyvassbekken–Vestvassåne–Vestvatnet–Rona–Storevatn–Homevatn–Trylvatn–...–Lygne–Storåni–Lygna
MunningLyngdalsfjorden i Lyngdal
  – Koord.58°08′32″N 7°01′35″Ø Blue 000080 pog.svg
Sideelver
  – Høyre

bekk fra Øygardstjørni, elv fra Krokevatnet, Lislåni, bekk fra Espelandsvatna, bekk fra Kleivvatnet, Møska
  – Venstrebekk fra Skjerlevatnet, elv fra Kissvatnet, Faråna, Grytåni, Landdalselva, Steinslandsåni, Kvåsbekken, bekk fra Myglestøl, Moisbekken, Litleåna

Lygna er en elv i Vest-Agder som renner fra Fjotland til Lyngdal, og ut i Lyngdalsfjorden ved tettstedet Alleen i Lyngdal kommune. I Hægebostad har den navnet Storåni. Elva er 82,2 km lang, og har et nedbørfelt667,08 km².[1]

Elva, som har gitt navn til byen ved utløpet, har utspring på vestsida av Oddevassheia, lengst nord i Hægebostad kommune. Elva har sitt løp via Eiken og Hægebostad før den renner ut i Lyngdalsfjorden mellom Årnes og Kvavik i Lyngdal. Det største fallet er på 36 meter i Kvåsfossen.

Navnet kommer fra det norrøne lugn, som betyr stille, og dette er en god beskrivelse for de første 7-8 kilometrene, og de siste 4. Lyngdal kommune har fått sitt navn etter elva.

Middelvannføringen ved munningen er 35,9 m³/s.[1], men det er tidvis over 100 m³/s vannføring ved flom, med notering av 273 m³/s ved Tingvatn under rekordflommen 3. desember 1992.[2] Som med de fleste lavlandselver på Agder, er vannføringen minst om sommeren og størst om høsten og vinteren. Høstregn og snøsmelting er viktigste flomfaktorer.

Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.[3]

Natur og geologiRediger

Nedbørfeltet er dominert av småkupert skogsterreng med barskog. I øst overtar nedbørfeltet til Audna og i vest elva Kvina.

Elveløpet går i nedslitt, mer enn en milliard år gammelt grunnfjell som tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[5]

Lygna er i hovedsak en sjøørretelv, men de siste åra har også laksestammen tatt seg opp. I tidligere tider var også elva kjent for sitt perlefiske, bare overgått av Litleåna og Audna i Vest-Agder.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juli 2015
  2. ^ Flomberegning for Audna ved Vigeland Arkivert 13. juli 2015 hos Wayback Machine. - NVE, 2010, side 14.
  3. ^ «024/2 Lyngdalselva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 5. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017. 
  4. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  5. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)