Wikipedia

Lungesnegler

(Omdirigert fra «Lungesnegl»)

Lungesnegler (Pulmonata) er bløtdyr med et spiralvridd skall. Noen arter har ikke et synlig skall og omtales som «nakensnegler».

Lungesnegler
Skallet til Xerolenta obvia
Nomenklatur
Pulmonata
Cuvier in Blainville, 1814
Populærnavn
lungesnegler
Hører til
Opisthobranchia,
Heterobranchia,
Orthogastropoda,
snegler,
bløtdyr,
protostomier
Økologi
Antall arter: over 16 000 i verden
749 i Europa
Habitat: limnisk og terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
Boakjølsnegl. Egglegging.
Foto: Lokilech

Lungesnegler utgjør en gruppe snegler som har utviklet lunger. I klassisk biologi regnes lungesneglene som en orden innenfor snegler. Alle de landlevende sneglene tilhører lungesneglene, men det finnes også lungesnegler i ferskvann.

Snegler er viktige i næringskjede da de er mat for flere dyr, som insekter, gnagere spissmus, fisk og fugler.

Utseende rediger

Alle lungesnegler har skall eller et anlegg til skall. Flere arter omtales som «nakensnegler» fordi de ikke har skall, men disse har rudimentært (lite utviklet) skall som kan være helt overvokst av kappen.

Lungesneglene har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen. Kappehulen har mange blodårer og fungerer som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. På nakne arter kan man lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen.

Landlungesnegler har to par (fire) tentakler og på spissen av det bakerste paret finnes øynene. For at de skal kunne bevege seg fremover, utskiller de landlevende sneglene, et slim fra kjertler foran på foten. Ikke alle har skall.

Ferskvannslungesnegler har bar ett par (to) tentakler og øynene er plassert ved basis. Alle ferskvannssnegler har et synlig skall.

Levevis rediger

Snegler beveger seg sakte. Få av artene er rovdyr. Snegler stiller krav til sitt habitat (leveområde), både til maten de spiser, underlaget de lever på (sand, berg eller jord) og vannkvaliteten.

Snegler i vann rediger

Ferskvannsnegler beiter på alger på planter og stein. Snegler i vann er føde for fisk og fugler. De legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter.

Snegler på land rediger

Landsneglene lever av planter, bær, sopp, moser og døde dyr (åtsler), som makk og snegler.

Fordi luftfuktigheten er større om natten, er de landlevende artene vanligvis nattaktive. Om dagen eller i varme perioder er de passive og søker til fuktige omgivelser. Snegler med skall trekker seg inn i skallet, eller huset og venter på fuktigere vær. Med foten tetter de åpningen. Om vinteren ligger de i dvale under røtter, stokker, steiner eller i kompost (blant råttnende planterester).

Snegler er viktige i næringskjede da de er mat for flere dyr, som insekter, gnagere spissmus og fugler.

Formering rediger

Lungesnegler er tvekjønnet, hermafroditter. De har kompliserte kjønnsorgan. De utvikler ofte hannlige kjønnskarakterer før de hunnlige. De hannlige organene tilbakedannes samtidig med at de hunnlige utvikles. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig.

Vanligvis legger de egg, men noen føder «levende» unger. Sneglene kan legge opptil 700 egg. Snegler dør ofte like etter paring og egglegging. Når eggene klekkes er de små sneglene fullt utviklet og ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Noen arter blir to år, men de fleste lever bare ett år. Voksne snegler har liten eller ingen vekst.

Systematisk inndeling rediger

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005., ned til familienivå. Antall arter for Europa er hentet fra Fauna Europaea Web Service

Lungesnegler deles ofte inn i bare to hovedgrupper, ferskvann lungesnegler og land lungesnegler, etter hvor de lever.

Inndelingen inkluderer familiegrupper som er utdødde, basert på funn av fossiler. De er merket med †.

Lungesnegler (Pulmonata)

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lungesnegler&oldid=24073237»