Åkerkjølsnegl

bløtdyrart

Åkerkjølsnegl (Deroceras agreste), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Åkerkjølsnegl er en av de vanlige sneglene i Norge.

Åkerkjølsnegl
Antakelig en Åkerkjølsnegl.
Nomenklatur
Deroceras agreste
Linnaeus, 1758
Synonymi
Agriolimax agrestes
Populærnavn
Åkerkjølsnegl
Hører til
åkerkjølsnegler,
lungesnegler,
snegler,
bløtdyr
Økologi
Habitat: fuktig eng, krattskog
Utbredelse: Nord-Europa

Åkerkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]

Det norske navnet åkerkjølsnegl brukes om flere av artene i slekten Deroceras som har flere nærstående arter, som nettkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene.

Utseende rediger

Åkerkjølsnegl har en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget, grå eller hvitaktig. Den er mellom 30 og 40 millimeter, noen ganger helt oppe i 50 millimeter.

Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge. Den har små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten.

Åkerkjølsnegl er mer diffust farget og skiller seg fra Nettkjølsneglen (Deroceras reticulatum), som har kraftigere fargeflekker.

Levevis rediger

Åkerkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Åkerkjølsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere. Den lever av planter.

Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge nærmere 400 egg. Åkerkjølsnegl er ettårig og kan enkelte år opptre svært tallrikt.

Skadedyr rediger

Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster.

Referanser rediger

  1. ^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. april 2011. 

Eksterne lenker rediger