Luca Marenzio
Luca Marenzio (1553/1554 – 1599) var en italiensk komponist og sanger fra seinrenessansen.
| Luca Marenzio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. okt. 1553 Coccaglio | ||
| Død | 22. aug. 1599[1][2][3][4] (45 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Komponist |
||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia, Kirkestaten |
||
| Gravlagt | San Lorenzo in Lucina |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Madrigal |
||
| Aktive år | 1577– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Marenzio var en av de mest kjente komponister av madrigaler i renessansestil før Monteverdi omvandlet formen til tidlig barokkstil.
LivRediger
Som korgutt ved katedralen i Brescia fikk Marenzio utdanning av kapellmesteren, Giovanni Contino. I 1580 trådte Marenzio fram i offentligheten med en samling madrigaler (Venezia). På denne tiden oppholdt han seg ved hoffet til den senere kong Sigismund III av Polen, men vendte tilbake til Italia i 1581, der han virket i Roma, først i privatorkestrene til aristokrater som Gonzaga, Este og Medici, og fra 1595 i pavens kapell.
VerkRediger
Marenzio skrev rundt 500 madrigaler fordelt på rundt atten madrigalbøker, hvorav én med religiøse tekster, Madrigali spirituali (1584). I tillegg til de kunstferdige madrigalene skrev han mellom 1584 og 1587 fem bøker med lettere musikk for tre stemmer som han kalte villanelle eller canzonette alle napolitana. Han skrev også kirkemusikk, som messer og motetter.
Musikken preges av ordmalerier, drevne moduleringer, fri kromatikk og andre trekk fra den gamle madrigalstilen, og han regnes som en forløper for den dramatiske musikken som ble dominerende kort tid etter hans død. Han skrev også verk i en tradisjonell madrigalstil, eksempelvis intermediet Il combattimento d'Apolline col serpente, som ble oppført i 1585.
InnflytelseRediger
Marenzios publikasjoner ble utgitt i en rekke opptrykk og påvirket mange komponister fra hans egen tid og generasjonen etter. I Italia gjelder dette spesielt Claudio Monteverdi, i Tyskland Hans Leo Haßler, Heinrich Schütz og Johann Hermann Schein, i England John Wilbye, Thomas Weelkes og John Dowland. I England startet en madrigalbølge med Nicholas Yonges Musica Transalpina (1588), en samling av Marenzios madrigalmusikk med engelsk tekst.
Marenzios musikk var populær lenge etter hans død, så seint som i 1650 førte den venetianske forleggeren Vincenzi nesten samtlige av Marenzis villanelle- og madrigalbøker i sin katalog.
KilderRediger
- Paolo Fabbri: «Luca Marenzio», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 70 (2008).
LitteraturRediger
- Alfred Einstein, The Italian Madrigal. Three volumes. Princeton, New Jersey, Princeton University Press, 1949. ISBN 0-691-09112-9
- Steven Ledbetter, Roland Jackson: «Luca Marenzio», i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bd. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
- Marco Bizzarini: Luca Marenzio: The Career of a Musician Between the Renaissance and the Counter–Reformation, oversatt til engelsk av James Chater (Aldershot, 2003) ISBN 978-0754605164
Eksterne lenkerRediger
- (en) Luca Marenzio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Luca Marenzio på Internet Movie Database
- (en) Luca Marenzio på Discogs
- (en) Luca Marenzio på MusicBrainz
- (en) Luca Marenzio på Spotify
- (en) Luca Marenzio på Songkick
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Luca Marenzio i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Luca Marenzio i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Luca Marenzio på Mutopia-prosjektet
- (en) Lytt til musikk av Marenzio, Umeå Akademiska Kör.
- (en) Artikkel om Marenzio på Early Music World
Referanser og noterRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luca-Marenzio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics composer ID 80295[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0040140[Hentet fra Wikidata]