Johann Hermann Schein
Johann Hermann Schein (1586–1630) var en tysk dikter, thomaskantor og komponist fra tidligbarokken.
| Johann Hermann Schein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1586[1][2][3][4] Grünhain[5] | ||
| Død | 19. nov. 1630[1][2][3][4] (44 år) Leipzig[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, korleder, dirigent, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Landesschule Pforta | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Barokkmusikk | ||
| Innflytelse | Lodovico Grossi da Viadana | ||
Schein var en av de første innen tysk musikk som tok i bruk de stilistiske innovasjonene som ble gjort i Nord-Italia tidlig på 1600-tallet.
Liv
redigerScheins far, den evangeliske pastoren Hieronymus Schein, døde tidlig og gutten flyttet med sin mor til Dresden. Fra 1608 til 1612 studerte han rettsvitenskap ved Universität Leipzig. Han ser ut til å ha tatt studiene alvorlig og ble uteksaminert, men interessene gikk i retning av diktekunst og musikk, og han begynte å komponere. Han ble musikklærer hos Gottfried von Wolffersdorff i Weißenfels, hvor han lærte Heinrich Schütz å kjenne. I 1615 ble han hoffkapellmester i Weimar, senere fulgte han etter Sethus Calvisius som thomaskantor ved Thomasschule i Leipzig og ble byens musikkdirektør.
Schein hadde ikke noe enkelt liv, han ble foreldreløs i ung alder, den første kona hans og tre av deres fem barn døde fra ham, og bare ett av fem barna han fikk med sin andre hustru overlevde barnealderen. I en sangboksamling har Scheins komponert og dels skrevet tekstene til i alt 58 sørgesanger, deriblant til den første kona og sju barn.
Schein led av tuberkulose, podagra, skjørbuk og nyresvikt, likevel arbeidet han iherdig med sine komposisjoner og som skolelærer, korleder og organist. Han døde ikke fullt 45 år gammel.
Musikk
redigerSchein var en av de første som tok i bruk den italienske tidligbarokkens innovasjoner – monodi, stile concertato, generalbassbesifring – og overførte den til bruk i tysk luthersk sammenheng. Mens Schütz reiste til Italia flere ganger, ser det ut til at Schein tilbrakte hele livet i Tyskland, noe som gjør hans grep om den italienske stilen bemerkelsesverdig. Schein kan ha bygd sin tidlige musikk i stile concertato på modeller fra Lodovico Grossi da Viadanas Cento concerti ecclesiastici som var tilgjengelig i en tysk utgave.
Mens Schütz så å si bare komponerte kirkemusikk, skrev Schein omtrent like mye kirke- som verdslig musikk – nesten alt vokalmusikk. I den verdslige musikken skrev han tekstene selv. Kontrasten mellom de to kategoriene kan være ganske stor, i kirkemusikken anvender han ofte de mest sofistikerte italienske madrigalteknikkene til kirkelige formål, mens mange av hans samlinger med verdslig musikk kan inneholde overraskende enkle og humoristiske drikkeviser. Enkelte av verkene hans oppnår en ekspressiv intensitet som ellers bare Schütz kan matche blant hans tyske samtidige. Et eksempel er den enestående Fontana d'Israel eller Israelis Brünnlein (1623), hvor Schein erklærer at hensikten er å utforske det tyske språkets muligheter til tonemaleri «i den italienske madrigalens stil». Disse stykkene er beslektet med – og har helt ufortjent havnet i skyggen av – Schütz' Geistliche Chormusik.
Andre viktige verk er Cymbalum Sionum (motettesamling, 1615), kirkekonsertene Opella nova (1618 og 1627) og de verdslige Waldliederlein og Venuskräntzlein. Scheins sannsynligvis mest berømte verk var hans eneste samling instrumentalmusikk, Banchetto musicale (1617, «musikalsk bankett») som inneholder 20 ulike variasjons-suiter; de er blant de tidligste og mest formfullendte representantene av denne musikkformen. Sannsynligvis er de ment å framføres på gamber, som taffelmusikk for hoffene i Weissenfels og Weimar. Samlingen består av danser: en pavane-galliard (en vanlig sammensetning i tidlig barokk), en courante, og en allemande-tripla.
Schein anvendte instrumentene på en svært selvstendig måte; i kirkemusikalsk sammenheng er det et trekk som markerer begynnelsen på utviklingen av kantaten.
Verk i utvalg
rediger- Lied Machs mit mir Gott nach deiner Güt
- Venus-Kräntzlein. Wittenberg 1609
- Cymbalum Sionum. Leipzig 1615
- darin Motetten Verbum caro factum est, O Domine, Jesu Christe, Ist nicht Ephraim mein teurer Sohn og andre
- Opella nova. Erster (-ander) Theil Geistlicher Concerten. 2 Tle. Leipzig 1618–16
- darin Vom Himmel hoch, Gelobet seist, du Jesu Christ og andre lutherske koralbearbeidelser
- Musica boscareccia, Wald-Liederlein. Leipzig 1621 u. ö.
- Fontana d’Israel. Israelis Brünnlein. Leipzig 1623 (en samling med 26 motetter, blant annet Die mit Tränen säen som er berømt for sin kromatikk)
- Diletti pastorali tysk madrigal.
- Banchetto musicale
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0061309[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schein-johann-hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 908938, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- (de) Robert Eitner: «Schein, Johann Hermann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 30, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 715–718.
- (de) Bernhold Schmid: «Schein, Johann Hermann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 637 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Johann Hermann Schein i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Johann Hermann Schein i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Trykte publikasjoner av og om Johann Hermann Schein i VD 17
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Hermann Schein i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Hermann Schein i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)